Mostar (kyrillisk: Mocтap; uttales på serbokroatisk IPA: [mǒstaːr]) er en by og kommune i kantonen Hercegovina-Neretva i Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Mostar hadde 113 169 innbyggere.[1]

Mostar
Mostar Old Town Panorama 2007.jpg

Flagg

Våpen

LandBosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina
Grunnlagt1452
TidssoneUTC+01:00
Postnummer88000
Retningsnummer036
Areal1 175 km²
Høyde o.h.60 meter
Nettsidewww.mostar.ba/

Mostar
43°20′37″N 17°48′27″Ø

Stari Most
UNESCO logo.svg   UNESCOs verdensarv   Welterbe.svg
InnskrevetVed UNESCOs 29. sesjon i 2005 som det 946. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 946

Mostar har sitt navn etter den gamle broa Stari Most over elva Neretva og de såkalte «brovokterne» (mostari), soldater som passet på broa og som bodde i to tårn på hver sin side av den gamle broa. 9. november 1993 ble Stari Most, som hadde stått siden 1566, ødelagt av kroatiske styrker. Etter krigen ble den rekonstruert og gjenåpnet 23. juli 2004.

Broen Stari Most ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 2005.

PolitikkRediger

Nåværende ordfører dr. sc. Mario Kordić (HDZ BIH) gikk inn i vervet i 2021[1].

2020 var det valg for første gang i Mostar siden 2008, valgfravær var et tydelig tegn på splittelsen mellom bosnjaker, kroater og serbere. Valget ble muliggjort av Irma Baralija som gikk rettens vei for sin rett til å stemme. Hun klaget inn Bosnia og Hercegovina til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som konkluderte at hun har blitt utsatt for diskriminering. [2]

Konsekvensen av dette var at Bosnia og Hercegovina fikk ordre om å sikre at det ble holdt valg i Mostar.[3]

Tidligere ordførere[4]

# Navn Periode
1 President Ismail 1871 1878
2 Muhamed-beg Alajbegović 6 Aug 1878 Mai 1890
3 Ibrahim-beg Kapetanović Jan 1890 6 Jan 1897
4 Ahmet-beg Hadžiomerović Jun 1897 Des 1907
5 Mustafa Mujaga Komadina 1909 2 Nov 1918
6 Smail-aga Ćemalović 1919 1929
7 Ibrahim Fejić 1929 1934
8 Dr. Muhamed Ridžanović 1935 1935
9 Husaga Ćišić 1935 1940
10 Metiljević Husein 1940 1941
11 Dr. Šefkija Balić 1941 1941
12 Muhamed Butum 1941 1942
13 Salih Efica "Crni" 1942 1945
14 Salko Fejić 1945 1946
15 Vilko Šnatinger 1946 1947
16 Manojlo Ćabak 1947 1949
17 Mustafa Sefo 1949 Mar 1958
18 Vaso Gačić Aug 1958 Okt 1961
19 Dušan Vukojević Okt 1961 Febr 1963
20 Muhamed Mirica Nov 1963 Mai 1967
21 Avdo Zvonić Mai 1967 Mai 1969
22 Radmilo – Braca Andrić Mai 1969 Mai 1974
23 Izet Brković Mai 1974 Jun 1976
24 Dževad Derviškadić Jun 1976 Apr 1982
25 Vlado Smoljan Apr 1982 Jul 1983
26 Nikola Gašić Jul 1983 Jul 1985
27 Damjan Rotim Jul 1985 Apr 1986
28 Nijaz Topuzović "Toza" Apr 1986 Apr 1988
29 Jovo Popara Des1988 Des 1990
30 Milivoj Gagro Des 1990 1992
31 Mijo Brajković

Safet Oručević

1992 1996
32 Ivan Prskalo

Deputy: Safet Oručević

1996 2000
33 Neven Tomić

Deputy: Hamdija Jahić

2000 Des 2004
34 Ljubo Bešlić

Deputy: Hamdija Jahić

Des 2004 Des 2009
35 Ljubo Bešlić Des 2009 Des 2021
36 Mario Kordić Feb 2021 -


ØkonomiRediger

Mostar er kjent som en turistby, men viktigste næringsvirksomhet er aluminium og metallindustri. [https://snl.no/Mostar 1] Største utfordringen til Mostar er som resten av landet, høy arbeidsledighet og korrupsjon. Med arbeidsledighet på 30% i landet [5] er det kun Kosovo som har laverer BNP.[6] Det er likevell en viss usikkerhet rundt tallene da det er høy andel korrupsjon og svart økonomi.

StupekonkurranserRediger

Stari Most er ikke bare en stor turistattraksjon, men er også samlingspunkt for en tradisjon som strekkes seg tilbake til middelalderen. Stupekonkurranse fra Stari Most er en av de eldste tradisjoner.

Mytene skal ha det til at årlig stupekonkurranse som formelt ble avholdt for første gang i 1968, var til å starte med en manndomsprøve for unge modige menn. [7] De modigste konkurrerer innenfor svale-stup, hvor Emir Balic er ansett som største legenden. Han har selv sagt at han har hoppet over 1000 ganger fra bruen. [8]

For syvende gang ble også "Red Bull Cliff Diving World Series" arrangert i Mostar.[9] Den flere hundre år gamle tradisjonene ble enda mer kjent da Red Bull inkluderte Mostar som en av lokasjonene i sin Cliff Dive Serie. Red Bull bygger en platform på broen som gjør hoppet enda høyere.

DemografiRediger

Fordeling av etniske grupperingene i Mostar i 2013. Byggene som stikker seg ut i Mostar er gjerne katolske kirker og moskeer, noe som underbygger sammensetningen på bosnjakere og katolikker som utgjør 92% av befolkningen. Etter krigen flyttet majoriteten av serberne ut av Mostar.[10] Mostar har færre borgere nå enn før krigen i 1991 [10], noe som står i stil med resten av landets befolkningsutvikling. Populasjonen synker i landet med 1,23%. Det er 13 flere dødsfall enn fødsler om dagen[11]

Ethnic group 2013 %
Bosniakere/Muslimer 46,752 44,2%
Kroater/Katorlikker 51,216 48,4%
Serbere/Ortodoks 4,421 4,2%
Andre 3,408 3,2%
Total 105,797



BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b PRELIMINARNI REZULTATI. Popisa stanovništva, domaćinstava i stanova u Bosni i Hercegovini 2013. PRELIMINARY RESULTS. Of the 2013 Census of Population, Households and Dwellings in Bosnia and Herzegovina Arkivert 23. november 2018 hos Wayback Machine., Sarajevo: Agencija za statistiku BiH, s. 8.
  2. ^ «HUDOC - European Court of Human Rights». hudoc.echr.coe.int. Besøkt 25. september 2022. 
  3. ^ «Bosnias symboltunge by holder lokalvalg for første gang på 12 år». www.aftenposten.no. Besøkt 25. september 2022. 
  4. ^ «Gradonačelnik grada Mostara». Grad Mostar (kroatisk). Besøkt 25. september 2022. 
  5. ^ «Bosnia and Herzegovina | Economic Indicators | Moody's Analytics». www.economy.com. Besøkt 25. september 2022. 
  6. ^ Lundbo, Sten (16. mars 2022). «Økonomi og næringsliv i Bosnia-Hercegovina». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2022. 
  7. ^ «World’s Top Cliff Divers Take On Old Bosnian Tradition». Balkan Insight (engelsk). 16. september 2017. Besøkt 25. september 2022. 
  8. ^ Smigalovic, Ismar. «Emir Balić, the legendary jumper from Mostar: The man who jumped from the Old Bridge more than 1,000 times | visitbih.ba» (engelsk). Besøkt 25. september 2022. 
  9. ^ «Red Bull Cliff Diving World Series». Red Bull (engelsk). Besøkt 25. september 2022. 
  10. ^ a b «Popis 2013 u BiH». www.statistika.ba. Besøkt 25. september 2022. 
  11. ^ «Bosnia and Herzegovina Population 2022 (Demographics, Maps, Graphs)». worldpopulationreview.com. Besøkt 25. september 2022. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne artikkelen relatert til Bosnia-Hercegovina er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «https://snl.no/Mostar», men ingen <references group="https://snl.no/Mostar"/>-merking ble funnet