Stari most
Stari most («Den gamle bro») er en bro fra 1500-tallet i Mostar i Bosnia-Hercegovina som krysser elven Neretva og forbinder byens to deler.
| Stari most | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | overbygget buebro, steinbro, Kulturminnevern, bro[1] | ||
| Sted | Hercegovina-Neretva kanton, Mostar,[2] Mostar[1] | ||
| Åpnet | 1567 | ||
| Strekning | ukjent | ||
| Lengde | 29 meter | ||
| Høyde | 24 meter | ||
| Bredde | 4 meter | ||
| Krysser | Neretva | ||
| Materiale | stein, kalkstein, marmor | ||
 Stari most 43°20′14″N 17°48′54″Ø | |||
| Stari most | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 29. sesjon i 2005 som det 946. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 946 | ||
Stari most er byens viktigste historiske minnesmerke, og et av de viktigste i hele Bosnia-Hercegovina. Broen symboliserer arven fra ottomansk kultur og ingeniørkunst i Bosnia, og er også en metafor for bro mellom kulturer.[3]
I henhold til en inskripsjon på broen ble den fullført i 974 etter islamsk kalender. Det tilsvarer perioden mellom 19. juli 1566 og 7. juli 1567 i den julianske kalender. Byggingen av broen begynte i 1557 og det tok ni år å fullføre byggverket.
Lite er kjent om byggingen av broen. Alt som er blitt bevart skriftlig er minner og legender og byggmesterens navn Mimar Hayruddin (elev av Sinan, en osmansk arkitekt). Det er mange tekniske mysterier forbundet med byggingen av broen; hvordan stillaset ble reist, hvordan stenene ble transportert fra den ene siden av elven til den andre og hvorfor stillaset ikke forfalt i den 9 år lange byggeperioden.
Det er antatt at Stari most var den lengste enkeltspenns buebroen i verden på den tiden den ble bygget. Broen er i klasse med de største byggverk i sin samtid.
Karakteristikk rediger
Stari most var en fotgjengerbro med ett brospenn. Den var 4 meter bred og 30 meter lang, og reist 24 meter over elven. To forsterkede tårn beskyttet broen: Helebija-tårnet i nordøst og Tara-tårnet på den sørøstre bredden, kalt «brovokterne» (lokalt «'mostari»).
Brospennet ble laget av lokal sten, kjent som «tenelija». Buens form er et resultat av utallige uregelmessigheter som er oppstått som en følge deformasjon av broens «intrados» (dvs. innsiden av buen).
I stedet for fundament har broen forsterkninger av kalksten forbundet til sideveggene langs elvebredden. Målt fra vannstanden om sommeren da elven er 40,05 m, bred, var det reist fundamenter på begge sider til en høyde av 6,53 m, hvor buen ble reist mot sitt høyeste punkt.
Historie rediger
Oppføring rediger
Broen ble besluttet bygget av Soliman 2. den store i 1557 som erstatning for en eldre hengebro av tre med tvilsom sikkerhet.[trenger referanse] Oppdraget med å bygge en bro med slike uvanlige dimensjoner var livsfarlig, og det er sagt at arkitekten, Mimar Hayruddin, forberedte sin egen begravelse den dagen broen var ferdig og stillaset endelig ble fjernet.[trenger referanse] Hayruddin hadde gått i lære hos Mimar Sinan. Han valgte det smaleste punktet med mest solid og stabil berg på begge sider. Den ble oppført mellom juli 1566 og juli 1567 ifølge inskripsjoner på den opprinnelige broen. Hayruddin tok hensyn til høyeste vannstand under flom slik at broens bue ble høyere enn gatene omkring. Broen hadde ett enkelt spenn på 28 meter og var omkring 4 meter bred. Steinhvelvingen var laget av 456 steinblokker og hadde befestede tårn. Den hadde en slank profil som med sin overflate reflekterte sollyset og elvens grønne farge.[4]
Ødeleggelsen rediger
Under den kroatisk-bosniske krig kjempet bosnisk-kroatiske og kroatiske styrker mot de bosniske regjeringsstyrkene. Broen ble ødelagt den 9. november, 1993. Den hadde allerede fått skader i et serbisk bombardement i 1992. Både serbiske og kroatiske nasjonalister så på broen og det gamle historiske området rundt som en del av den bosniske og islamittiske kultur, og den var ofte utsatt for bombardementer. Broen ble ødelagt med vilje av de bosnisk-kroatiske styrkene.[3] Broen falt etter tre dagers bombing og ble ødelagt på grunn av dens symbolske betydning. Broen hadde liten militærstrategisk betydning. Broen hadde i 427 år tålt jordskjelv og krig.[4]
I 1993 fikk den gamle broen en av mange fulltreffer (56)av artillerigranat nær den ene bredden av Neretva-elven, og den 9. november 1993 falt broen sammen og raste ned i elven.[4]
Gjenoppbygging rediger
UNESCO tok i 1994 initiativ til gjenreising og restaurering av kulturelle monumenter var en del av Dayton-avtalen av 1995.[4] Broen som står på FNs verdensarvsliste, ble gjenoppbygget med støtte fra UNESCO. Broens 1 088 stener ble hugget med samme teknikk som ble anvendt da den opprinnelige broen ble bygget. Kostnadene ved gjenoppbyggingen kom på ca. 12 millioner €. Den ble gjenåpnet den 22. juli 2004
I gjenåpningsseremonien ble det lagt vekt på forsoning mellom de stridende partene, men det var tydelig at mye ondt blod og stridigheter ennå ikke var løst.
Referanser rediger
- ^ a b Commission to Preserve National Monuments of Bosnia and Herzegovina, Wikidata Q27958099, http://www.kons.gov.ba/
- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 11119, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ a b Grodach, C. (2002). Reconstituting identity and history in post-war Mostar, Bosnia-Herzegovina. City, 6(1), 61-82.
- ^ a b c d Armaly, M., Blasi, C., & Hannah, L. (2004). Stari Most: rebuilding more than a historic bridge in Mostar. Museum International, 56(4), 6-17.
Eksterne lenker rediger
- (en) Stari Most – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Before, during and after destruction, pictures taken by Belgian photographer Laurent Van der Stockt – Time magazine
- Live webcams from Stari most and the Old town. (mirror)
- National Monuments – Muslibegovica House
