Wikipedia

Suceava

Suceava (tysk: Suczawa, Sutschawa, Sotschen eller arkaisk middelaldersk form Sedschopff, polsk: Suczawa) er en by eller kommune (rumensk: municipiu) ved elva med samme navn og hovedstad av Suceava fylke (rumensk: județ) i de historiske regionene Bukovina og Moldova, nordøstlige Romania og også mellom Sentral- og Øst-Europa.[2][3] Byen hadde 119 694 innbyggere per 1. juli 2023, en økning fra 2021.[1][4] Derfor var Suceava Romanias 22. største tettsted målt i befolkning, ifølge den rumenske folketellingen for 2021 (utsatt og gjennomført i 2022 på grunn av COVID-19-pandemien).

Suceava

Våpen

LandRomanias flagg Romania
FylkeSuceava
StatusAdministrasjonssentrum
Grunnlagt1388 (Julian)
HovedstadSuceava
Postnummer720001–720285
Retningsnummer330
Areal52 kvadratkilometer
Befolkning119 694[1] (2023)
Bef.tetthet2 301,81 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.325 meter
Nettsidewww.primariasv.ro/
Politikk
OrdførerVasile Rîmbu fra Partidul Social Democrat (PSD) (2024)
Posisjonskart
Suceava ligger i Romania
Suceava
Suceava
Suceava (Romania)
Kart
Suceava
47°39′05″N 26°15′20″Ø
Suceava på Commons

I løpet av middelalderen, nemlig mellom 1375 og 1565, var byen hovedstad i fyrstedømmet Moldova (Moldavia).[5] For tiden er Suceava en bemerkelsesverdig universitetsby i Romania og Øst-Europa, med både nasjonale og internasjonale studenter ved Ștefan cel Mare Universitet (USV), den eneste institusjonen for høyere utdanning i byen.[6]

Geografi

rediger
 
Fruktbare jordbruksland som ligger i nærheten av Suceava, Suceava fylke, Sørlige Bukovina, Romania, sett ovenfra.
Foto: Jeroen Komen

Byen Suceava ligger i en relativt kupert region (mer presist på Suceava-platået som er en underavdeling av det større moldaviske platået), omgitt av enger, dyrkbar mark og skog. Den krysses av elven med samme navn. Byen har tilgang til to europeiske veier, nemlig Europavei 85 og Europavei 58. Enger og fruktbare jordbruksland ligger i nærheten av byen.

Suceava har følgende nabolag: Areni, Burdujeni, Centru (Sentrum), George Enescu (oppkalt etter den rumenske komponisten George Enescu), Hărăbrie, Ițcani (tysk: Itzkany; tidligere bebodd av et stort samfunn av Bukovina-tyskere (kjent på tysk som Bukowinadeutsche eller Buchenlanddeutsche), en etnisk minoritetsdel av den større etniske gruppen tyskere i Romania, i mellomkrigstiden), Mărășești, Obcini og Zamca.

Historie

rediger
 
Saint George-kirken (rumensk: Biserica Sfântul Gheorghe) ved Johannes den nye klostere (rumensk: Mănăstirea Sfântul Ioan cel Nou) i Suceava er en del av UNESCOs liste over malte kirker i Moldova, Romania.
Foto: Cezar Suceveanu

Suceava er en av de viktigste historiske byene i Romania. Det var en av hovedstedene i det middelalderske fyrstedømmet Moldavia. Gitt denne tidligere kongelige statusen har byen også en bemerkelsesverdig middelalderarv representert av en viss del av arkitekturen (dvs. setefestningen Suceava[7] samt ruinene av det fyrstelige hoffet og festningen Șcheia).

I løpet av den moderne tid, da høylandet i Moldavia ble overlatt til Habsburgerne (nemlig Habsburgmonarkiet), ble den respektive regionen kjent som Bukovina (dvs. landet med bøketrær gitt overfloden av disse trærne der eller bøkelandet for kort) og Suceava ble en frihandelsby for huset til Habsburg,[8] senere en viktig, strategisk plassert handelsby som tilhørte Østerrike-Ungarn (nærmere bestemt til østerriksk side eller Cisleithania, i Hertugdømmet Bukovina eller Herzogtum Bukowina på tysk).[9]

Etter 1918 og slutten av første verdenskrig, da Bukovina forente seg med kongedømmet Romania (populært kjent som «Stor-Romania»), ble byen en del av det moderne Romania siden den gang.

Kultur

rediger

Kulturmessig har byen flere museer som kan besøkes. Blant dem er Naturvitenskapsmuseet (rumensk: Muzeul de Științe ale Naturii) eller Bukovina historiske museum (også kjent som Nasjonalmuseet i Bukovina; rumensk: Muzeul Național al Bucovinei). Dessuten, St. Georges kirke er en av de moldaviske kirkene på UNESCOs verdensarvliste.[10]

Byen Suceava har også flere musikalske festivaler som finner sted på årsbasis, spesielt Bucovina Rock Castle (holdt på det lokale slottet i byen) og Bucovina Blues Festival. Disse to festivalene tiltrekker seg også internasjonale musikalske artister og band, bortsett fra rumenske. Det er også en heavy metal-musikalsk festival som arrangeres årlig i byen kalt Bucovina Motorfest.

Økonomi

rediger

Suceava ble sterkt industrialisert i løpet av 1960-årene, på det kommunistiske Romanias tid. Dette betydde følgelig at det ble bygget fabrikker i byen. Som resten av Romania skiftet Suceavas økonomi fra en statseid og administrert sentralt planlagt økonomi til en markedsøkonomi i kjølvannet av den rumenske revolusjonen i 1989. Noen av fabrikkene som ble bygget under kommunismen har imidlertid gått inn i en forfallsprosess.

Politikk og administrasjon

rediger

Suceava administreres av en ordfører og et kommunestyre bestående av 23 rådmenn. Den nåværende ordføreren er Vasile Rîmbu fra Partidul Social Democrat (PSD) som ble valgt i 2024.

Kjente innfødte

rediger

Tvillingbyer og partnerbyer

rediger

Tvillingbyer

rediger

Suceava er vennskap med følgende byer:[11]

Partnerbyer

rediger

Gjennom tidens gang signerte Suceava partnerskapsavtaler med følgende byer:[13]

Bildegalleri

rediger
  •  
    Bygningen av skogbruksavdelingen i Suceava (også stemmeseksjon)
  •  
    Historiske bygninger og boligblokker i sentrum av Suceava
  •  
    Suceava middelalderfestning
  •  
    Suceava middelalderfestning
  •  
    Ruinene av festningen Șcheia, en tidligere middelalderfestning
  •  
    Burdujeni jernbanestasjon
  •  
    Det administrative palasset
  •  
    Bukovinas historiske museum
  •  
    Ștefan cel Mare Universitet (USV)
  •  
    Ștefan cel Mare videregående skole
  •  
    Justispalasset i Suceava
  •  
    Romersk-katolske St. Jan av Nepomuk-kirke
  •  
    Vennskapshuset (med Bezirk Schwaben i Tyskland)
  •  
    I.G. Sbiera Bukovina bibliotek
  •  
    Historisk hus i sentrum av Suceava (hovedkvarteret til den lokale avdelingen av Partidul Național Liberal)

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Anuarul Statistic al Județului Suceava 2023» (PDF). Institutul Național de Statistică (INS). s. 80. 
  2. ^ «Bukovina». Encyclopædia Britannica (på engelsk). Besøkt 24. januar 2025. 
  3. ^ Klaus Peter Berger. «The Creeping Codification of the New Lex Mercatoria». Google Bøker. s. 132. 
  4. ^ «ANUARULSTATISTICALJUDEŢULUISUCEAVA» (PDF). s. 63. Besøkt 25. februar 2025. 
  5. ^ «Suceava». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. februar 2025. 
  6. ^ «Universitatea „Ștefan cel Mare” din Suceava». Den offisielle nettsiden til Ștefan cel Mare Universitet (på rumensk). Besøkt 8. februar 2025. 
  7. ^ «Suceava Princely Fortress». Den offisielle nettsiden til Muzeul Bucovinei (på engelsk). Besøkt 30. mars 2025. 
  8. ^ «Suceava». Den offisielle nettsiden til Ștefan cel Mare Universitet (på rumensk). Besøkt 8. februar 2025. 
  9. ^ «Bukovina». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. februar 2025. 
  10. ^ «Churches of Moldavia». Den offisielle nettsiden til UNESCO (på engelsk). Besøkt 2. mars 2025. 
  11. ^ «Orașe înfrățite». Den offisielle nettsiden til Suceava rådhus (på rumensk). Besøkt 25. februar 2025. 
  12. ^ Cosmin Romega. «Ion Lungu anunță înfrățirea dintre municipiul Suceava și un oraș din Regiunea Capitalei Bruxelles». Monitorul de Suceava (på rumensk). Besøkt 18. mars 2025. 
  13. ^ V.I. Adomnicăi. «Suceava se înfrăţeşte cu oraşul belgian Schaarbeek». Crai Nou Suceava (på rumensk). Besøkt 18. mars 2025. 

Eksterne lenker

rediger
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Suceava&oldid=25059198»