Greenock
Greenock (skotsk-gælisk: Grianaig; skotsk: Greenock) er en by og et administrasjonssenter i Inverclyde i Skottland, med status som burgh. Den inngår i et urbant område sammen med Gourock i vest og Port Glasgow i øst. Byen ligger ved sørbredden av Clyde, like ved utløpet i Firth of Clyde. Den er lokalisert vest for Central Lowlands.
| Greenock | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Storbritannia | ||||
| Konst. land |  Skottland | ||||
| Region: | Inverclyde | ||||
| Trad. grevskap: | Renfrewshire | ||||
| Status | By (town)/burgh | ||||
| Retningsnummer | 01475 | ||||
| Befolkning | 41 280 (2020) | ||||
 Greenock 55°57′00″N 4°46′00″V | |||||
Befolkningstallet gikk ned i løpet av 1900-tallet, fra toppnivået 81 123 i 1921 til omkring 78 000 i 1966 og 46 861 i 2001. Da den var på sitt største var byen den sjette største i Skottland. Ved folketelling i 2011 hadde Greenock en befolkning på 44 248 innbyggere, en økning fra 2001, men beregninger for 2020 viser fortsatt nedgang på 41 280 innbyggere.[1]
Kort historieRediger
Hugh de Grenock ble opprettet som en skotsk baron i 1296, og setet for det føydale baroniet Greenock.[2] Kysten av Greenock dannet en bred bukt med tre mindre fordypninger: Quick-bukten var kjent som en sikker ankerplass så langt tilbake som i 1164. Fiskehandelen vokste frem, med tønner med saltsild ble eksportert bredt, og handelen med skipsfart utviklet seg. Greenock ble et industrisenter, med vannkraft som ble brukt til å prosessere importerte varer. I 1827 ble Loch Thom konstruert som et reservoar tilknyttet akvedukten The Cut,[3][4] og brakte vann til to linjer med fall for vannmøller for å drive en papirfabrikk, bomulls- og ullfabrikker, sukkerraffinerier og skipsbygging. Greenocks jernbanestasjon ved Cathcart Street ble åpnet i 1841, og ga for første gang en rask rute fra Glasgow til kysten som forbant med dampskipene på Clyde.
Greenock led hardt under den andre verdenskrig, og ble base for Home Fleet, hjemmeflåten, så vel som havn for hovedsamling for atlantiske konvoier.[5][6] Den 30. april 1940 sprengte den franske jageren «Maillé Brézé» opp nær Greenock etter en ulykke som involverte to av hennes egne torpedoer og med store tap av menneskeliv.[7]
Den 10. oktober 1940 ble RAF Greenock opprettet som en vedlikeholdsbase for flyvåpenet (RAF) flybåter. Basen ble truffet 7. mai 1941 under Greenock Blitz.[8]
Greenock blomstret i etterkrigsårene, men da tungindustrien falt på 1970- og 1980-tallet ble arbeidsledigheten et stort problem, og det har først vært i begynnelsen av 2000-tallet med reinvesteringer og ombygging av store deler av byen at den lokale økonomien har begynt å gjenopplives igjen.
Rediger
Stedsnavnforsker William J. Watson skrev at «Greenock er godt kjent på gælisk som Grianáig, dativ av grianág, en solrik knaus».[9] Det skotsk-gæliske stedsnavnet Grianaig er relativt vanlig, med et annet (Greenock) nær Callander i Menteith (tidligere i Perthshire) og enda et i Muirkirk i Kyle, nå i East Ayrshire.[9] R. M. Smith i (1921) beskrev den alternative avledningen fra vanlig brittonsk *Graenag, et «gruset» eller «sandsted», som mer passende og mer nøyaktig beskrivelse av den opprinnelige stranden.[10] Johnston (1934) bemerker at «noen gællere havnen Ghónait", og at en mulig avledning kan være greannach, som betyr «grov, grusaktig».[11]
Navnet på byen har hatt forskjellige skrivemåter over tid. Den ble trykt i de tidlige parlamentslovene som Grinok, Greenhok, Grinock, Greenhoke, Greinnock og senere som Greinok. Gamle presbyteriansk (kirkelige) dokumenter brukte Grenok, en vanlig skrivemåte til den ble endret til Greenock rundt 1700.
Stavemåten Greenoak ble funnet i to fabrikkkontoer som dateres tilbake til 1717, og en legende utviklet seg om et grønt eiketre ved kanten av Clyde ved William Street som ble brukt av fiskere til å binde opp båtene sine. Det er imidlertid ikke funnet noen pålitelig kilde som refererer til grønne eiker, og derfor har dette generelt blitt avvist som fantasifull engelsk folkeetymologi. Ikke desto mindre har bildet av en grønn eik ofte blitt brukt som et emblem eller logo, skåret på offentlige bygninger, brukt på bannere og merker,[12] og ble en gang utsmykket på det lokale emblemet for en kjede av matbutikker. Det dukket opp på nytt i 1992 som det nye kjøpesenterets navn: The Oak Mall, som bruker et grønt tre som logo. Navnet huskes også i en lokal sang, «The Green Oak Tree». Betydelig nok vises ingen grønn eik på det tidligere våpenskjoldet burghen som har de tre kalkene til baronene Shaw Stewart, et seilskip i full seil og to sild over mottoet God Speed Greenock.
ReferanserRediger
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ Fullarton, A. (1845): The Topographical, Statistical, and Historical Gazetteer of Scotland: A-H, s. 707
- ^ «A historic walks via Greenock Cut, Inverclyde», The Guardian
- ^ «Greenock Cut», The Gazetteer for Scotland
- ^ Smith, Ken (1. august 2016): «Those were the days... Crowds see Home Fleet visit just a year before war», The Herald
- ^ Kindell, Don: «British and Other Navies in World War 2 Day-by-Day», Naval History, med kart
- ^ «The Tragedy of the Maillé Brézé», Hmsfiredrake.co.uk
- ^ «Greenock», Airfields of Britain Conservation Trust UK.
- ^ a b Watson, W.J. (1926): The History of the Celtic Place-Names of Scotland, Edinburgh, s. 201.
- ^ Smith (1921), s. 8–9
- ^ Johnston, J.B. (1934): Place-names of Scotland, John Murray, s. 197
- ^ Smith (1921), s. 9
LitteraturRediger
- Snoddy, T.G. (1937): Round About Greenock
- Weir, D. ([1827] 2004): History of the Town of Greenock
- Smith, R.M. (1921): The History of Greenock, Greenock: Orr, Pollock & Co (Inverclyde Council website @ Inverclyde Libraries, McLean Museum and Inverclyde Archives)
- Watson, W.J. (1926): The History of the Celtic Place-Names of Scotland, Edinburgh
