Metz

kommune i Grand Est i Frankrike

Metz (fransk uttale: [mɛs]) er en by i regionen Grand Est i det nordøstlige Frankrike. Byen ligger ved sammenløpet av elvene Mosel og Seille. Den ligger også i nærheten av trelandsgrensen mellom Frankrike, Tyskland og Luxembourg,[3] og utgjør et sentralt sted for Europas Grande Région og euroregionen SaarLorLux.[4] Metz er hovedstad og prefektur for departementet Moselle.[5][6]

Metz
Cathedrale metz 2003.jpg

Flagg

Våpen

LandFrankrike Frankrike
RegionGrand Est
DepartementMoselle
StatusKommune
Postnummer57000
Areal41,94 km²[1]
Befolkning118 489[2] (2019)
Bef.tetthet2 825,2 innb./km²
Høyde o.h.179 meter
MaireDominique Gros (2008–2014)

Metz
49°07′11″N 6°10′37″Ø

HistorieRediger

Metz har en rik historie som strekker seg rundt 3000 år tilbake.[7] Den har blant annet vært en keltisk oppidum, en betydningsfull gallo-romersk by,[8] merovingernes hovedstad i kongedømmet Austrasia,[9] fødebyen for karolingernes dynasti,[10] en krybbe for gregorianske kirkesang,[11] og en av de eldste republikker i Europa.[12] Byen ble gjennomsyret av romansk kultur, men også tungt påvirket av tysk kultur på grunn av beliggenheten nær grensen mellom Frankrike og Tyskland samt de to statenes felles historie.[13]

Den siste delen av Den gyldne bulle fra 1356 ble kunngjort i Metz.[14]

KulturRediger

På grunn av byens historiske, kulturelle, og arkitektoniske verdi har Frankrike innlevert søknad til UNESCO om å føre Metz opp som kandidat til listen over verdensarvobjekter i Frankrike.[15][16][17] Byen kan vise til storslagne bygninger som den gotiske Saint-Étienne av Metz-katedralen, som har verdens største areal dekket av glassmalerier,[18] Saint-Pierre-aux-Nonnains-basilikaen, som stod ferdig mot slutten av 300-tallet e.Kr. og er Frankrikes eldste kirke,[19] stasjonsbygningen Gare de Metz-Ville, som ble bygget da keiserdømmet til Vilhelm II av Tyskland omfattet Reichsland Elsaß-Lothringen, som Metz var en del av,[20] og byens operahus, som er det eldste operahuset som fortsatt er i virksomhet i Frankrike.[21]

I Metz er det også en del andre kulturbygninger av verdensklasse, blant annet konsertsalen Arsenal de Metz hvor det franske nasjonalorkester i Lorraine holder til, og museet Centre Pompidou-Metz som viser moderne kunst og samtidskunst.

Som et område for urban økologi,[22][23] har Metz fått sitt tilnavn «Den grønne by» (fransk: La Ville Verte),[24] ettersom den har omfattende åpne områder og grønne parkanlegg.[25] Gamlebyen i Metz er et av de største butikkområdene i Frankrike som kun er tilgjengelig for fotgjengere.[26]

NæringslivRediger

Som gammel garnisonsby er Metz det økonomiske navet i regionen Lorraine, med foretak som har spesialisert seg på informasjonsteknologi og bilindustri. I Metz ligger også Universitetet i Lorraine, som er et senter for anvendt forskning og materialutvikling innenfor metallurgi og metallografi,[27] en arv fra den gang Lorraine var et senter for jern- og stålindustri.[28]

VennskapsbyerRediger

UtdanningRediger

BefolkningsutviklingRediger

Antall innbyggere i kommunen Metz


Referanse: INSEE[29]


ReferanserRediger

  1. ^ Répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, fra Wikidata, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html 
  2. ^ (på fr) Populations légales 2019, INSEE, 12. januar 2022, fra Wikidata, https://www.insee.fr/fr/statistiques/6011075 
  3. ^ Says, J.M. (2010): La Moselle, une rivière européenne. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-857-2
  4. ^ Offisielt nettsted for Grande Région Arkivert 12. juli 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ Offisielt nettsted for prefekturet Lorraine og regionen Lorraine
  6. ^ Offisielt nettsted for prefekturet Moselle og departementet Moselle
  7. ^ Bour, R. (2007): Histoire de Metz, nouvelle édition. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-728-5
  8. ^ Vigneron, B. (1986): Metz antique: Divodurum Mediomatricorum. Red. Maisonneuve. ISBN 2-7160-0115-4
  9. ^ Huguenin, A. (2011): Histoire du royaume mérovingien d'Austrasie. Red. des Paraiges. ISBN 979-10-90185-00-5. s. 134, 275
  10. ^ Settipani, C. (1989): Les ancêtres de Charlemagne. Red. Société atlantique d'impression. ISBN 2-906483-28-1 s. 3–49
  11. ^ Demollière, C.J. (2004): L'art du chantre carolingien. Red. Serpenoise. ISBN 2-87692-555-9
  12. ^ Roemer, F. (2007): Les institutions de la République messine. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-709-4
  13. ^ Weyland, A. (2010): Moselle plurielle: identité complexe & complexes identitaires. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-748-3
  14. ^ «UNESCO-Weltdokumentenerbe Die Goldene Bulle». Deutsche UNESCO-Kommission (tysk). Besøkt 26. august 2018. 
  15. ^ «France - UNESCO World Heritage Convention» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 4. april 2022. 
  16. ^ «Metz Royale et Impériale, enjeux de pouvoir, confrontations stylistiques et identité urbaine» (engelsk). UNESCO World Heritage Centre. 7. april 2014. Besøkt 4. april 2022. 
  17. ^ «Presentation of the specificity of Metz for the UNESCO World Heritage Site enlistment, UNESCO Official Website»; se også «Presentation of the specificity of Metz for the UNESCO World Heritage Site enlistment, Official Website of the Municipality of Metz» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF).
  18. ^ Collectif (2009): Monumental 2009 - semestriel 1. Coll. Monumental. Red. Guides archeologiques de la France. ISBN 978-2-7577-0055-6
  19. ^ Delestre, X. (1988): Saint-Pierre-aux-Nonnains (Metz - Moselle): de l'époque romaine à l'époque gothique. Red. Guides archeologiques de la France. ISBN 978-2-85822-439-5
  20. ^ Schontz, A. (2008): La gare de Metz. Red. Serpenoise. ISBN 978-2-87692-833-6
  21. ^ Masson, G. (2002): L'Opéra-théâtre de Metz. Red. Klopp, Gerard. ISBN 978-2-911992-38-4
  22. ^ Pelt, J.M. (1977): L'Homme re-naturé. Eds. Seuil. ISBN 2-02-004589-3
  23. ^ INA Archive (1977): «Samedi et demi, intervju med Jean-Marie Pelt». Prod. Antenne 2 (VIDEO).
  24. ^ Metz magasin (2007) 322, s.16-17 Arkivert 29. november 2008 hos Wayback Machine. (PDF).
  25. ^ «Official municipal website, Public garden map of Metz» Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine. (PDF).
  26. ^ Hamel, S. & Walter, J. (2000): Metz. Ecologie urbaine et convivialité. Red. Autrement. ISBN 978-2-86260-343-8
  27. ^ «University of Lorraine. Research, innovation, and valorisation» Arkivert 28. mars 2012 hos Wayback Machine. (PDF)
  28. ^ Gendarme, R. (1985): Sidérurgie en Lorraine, les coulées du futur. Red. Presses Universitaires de Nancy. ISBN 2-86480-224-4
  29. ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population

Eksterne lenkerRediger