Samtidskunst er navn på kunst som har blitt skapt i en nyere periode, fra rundt 1960-årene til inn i det 21-århundre.[1][2][3] Begrepet «moderne kunst» hadde opprinnelig samme betydning, men mot slutten av 1900-tallet begynte denne å bli assosiert med perioden 18801970, tidsepokene både Edvard Munch, Vincent Van Gogh, Claude Monet og Pablo Picasso tilhørte. "Moderne kunst" gikk da over til å bli et historisk begrep som beskriver en viss stilart og periode. Samtidskunst blir ofte omtalt som postmodernisme.[4][5][6]

Abstrakt kunst av Kasimir Malevitsj kalt «Suprematist paiting: Eight red rectangles»

Påvirkning rediger

Både samtidskunsten og den mordernistiske bevegelsen ønsket å gjøre noe annerledes enn hva det hadde blitt gjort tidligere og brøt med den tradisjonelle læren mange kunstskoler fulgte. Det at fotoapperatet hadde blitt oppfunnet ble ofte brukt som en forklaring blant historikere på hvorfor mange kunstnere ønsket å gå vekk i fra en naturtro stil. Samtidskunsten som finnes på slutten av 1900-tallet og på 2000-tallet ble påvirket av den mordernistiske bevegelsen ved at fokuset på at å uttrykke en selv og subjektiviteten var viktigere enn akademikeres og enkelte kunstskolers meninger var. Flere i bevegelsen mente at det var individuelt hva hver enkelt syntes var vakkert.[7][4]

Kjennetegn rediger

Det finnes ulike typer samtidskunst som blant annet maleri, skulpturer, tegninger, fotografi, performance art, gatekunst, installasjon, konseptkunst og digital kunst.[8][9] Et typisk kjennetegn på samtidskunst er å gå vekk i fra en naturalistisk stil og heller eksperimentere med nye former og farger. Det er vanlig å enten gå for bare svart, hvitt og gråtoner eller bare sterke farger.[10] Stilisering og minialisme er også vanlig trekk. I tillegg er mange samtidskunstverk basert på surrealismen, fantasisjangeren og tegneseriestilen.[11] En rekke samtidskunstnere mener at budskapet eller ideen bak kunstverket er viktigere enn kunstverket i seg selv og estetikken deres.[3][12][13]

 
Marcel Duchamps «Fountain», fotografert av Alfred Stieglitz

De typiske samtidskunst typene rediger

  • Konseptuellkunst er når ideen og konseptet regnes som viktigere enn utførelsen og de håndverksmessige kunnskapene. «One and three chairs» av Joseph Kosuth,[14][15] «Map of China» av Ai Weiwei[16][17] og «Fountain» av Marcel Duchamp er tre berømte eksempler på konseptuell kunst.[18][19]
  • Installasjon er «skulpturer» som blir utstilt i et rom eller ute. Vanligvis dekker de store deler av området og er laget av hverdagslige gjenstander som er festet på kunsten. «My bed» av Tracey Emin og «The dinner party» av Judy Chicago er eksempler på kjente installasjoner.[20][21][22]
  • Performance kunst er når kunstnerne selv er en del av kunsten og opptrer hvor de gjerne kombinerer dans, musikk, skuespill og bevegelser som de improviserer. Mange går i kostymer og bruker forskjellige gjenstander som er spesialdesignet for opptreden. Marina Ambraovic er et eksempel på en kjent performance kunstner og er kjent for filmen «The artist is present» og opptreden «Rhytm 0».[23][24][25]
     
    Marina Ambramovic som fremfører «The artist is present» på MoMa i 2010.
  • Digital kunst er kunst laget med data. Det kan være digitale tegninger, animasjon og 3D printing.[9]
  • Gatekunst er kunst som blir laget i det offentlige rom og ofte i byen. Det kan være graffiti, sjablongmalerier, fortaustegninger og strikkede stolpevarmere. Bansky er et eksempel på en kjent gatekunstner.[23]

Kritikk rediger

Samtidskunst har blitt kritisert for de høye prisene de kan bli solgt for, at klassisk skjønnhet ikke blir vektlagt og at meningen bak kunsten ikke er tydelig nok eller er vanskelig å forstå. [26][27][28] Både Jackson Pollock og Mark Rothko har blitt kritisert for å være for abstrakt, for å ha et uklart budskap og for simplisiteten for eksempel.[29][30] En del kunstverk har av både lekfolk og kunskritikere blitt beskrevet som å enkle å lage at både de og barn kunne ha laget dem selv. Noen av de som liker kunsten har forsvart den ved å påpeke at det var ideen og kreativiteten som teller mest, hvor de mener at kunstnerne har kommet på ideer andre ikke har kommet på. I tillegg er det mennesker som liker abstrakt kunst og mener at et budskap ikke alltid er essensielt, men at det er estetikken og stilutrykket som er viktig.[30][29]

Eksempler på samtidskunstnere rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Arn, Jackson (11. februar 2019). «Why Contemporary Art Has No True Beginning». Artsy (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  2. ^ Esaak, Shelley. «Contemporary Art is defined by globalism, diversity, and technology». ThoughtCo (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  3. ^ a b «konsept-kunst». Store norske leksikon (norsk). 20. februar 2018. Besøkt 2. august 2019. 
  4. ^ a b «What’s the Difference Between Modern and Contemporary Art?». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  5. ^ «Modernism | Definition, History, & Examples». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  6. ^ Tate. «Postmodernism – Art Term». Tate (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  7. ^ master-iesa (16. juli 2017). «Contemporary Art : Definition». IESA International (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  8. ^ Thorkildsen, Åsmund (24. februar 2017). «installasjon – kunst». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. august 2019. 
  9. ^ a b Thorkildsen, Åsmund (10. april 2019). «Kunst i USA». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. august 2019. 
  10. ^ «Contemporary Color Fields | Artsy». www.artsy.net (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  11. ^ Tate. «Who is Andy Warhol? – Who Are They?». Tate Kids (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  12. ^ Tranøy, Knut Erik (21. september 2018). «konseptuell». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. august 2019. 
  13. ^ Borud, Heidi. «Slik forstår du samtidskunst». Aftenposten. Besøkt 2. august 2019. 
  14. ^ «Joseph Kosuth Artworks & Famous Art». The Art Story. Besøkt 2. august 2019. 
  15. ^ «MoMA | Joseph Kosuth. One and Three Chairs. 1965». www.moma.org. Besøkt 2. august 2019. 
  16. ^ www.metmuseum.org https://www.metmuseum.org/art/collection/search/77469. Besøkt 2. august 2019. 
  17. ^ a b Garberg, Bjørn (25. mars 2016). «Ai Weiwei». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. august 2019. 
  18. ^ a b «Marcel Duchamp». Store norske leksikon (norsk). 3. april 2019. Besøkt 2. august 2019. 
  19. ^ Tate. «‘Fountain’, Marcel Duchamp, 1917, replica 1964». Tate (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  20. ^ Cohen, Alina (30. juli 2018). «Tracey Emin’s “My Bed” Ignored Society’s Expectations of Women». Artsy (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  21. ^ «Selected work « Judy Chicago» (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  22. ^ Tate. «‘My Bed’, Tracey Emin, 1998». Tate (engelsk). Besøkt 2. august 2019. 
  23. ^ a b c d e «Art History: What is Contemporary Art?». My Modern Met (engelsk). 11. mai 2017. Besøkt 2. august 2019. 
  24. ^ Hanssen, Tina (27. februar 2013). «Marina Abramović». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. august 2019. 
  25. ^ «Marina Abramovic: The Artist Is Present». Besøkt 2. august 2019. 
  26. ^ «Mysteries of Modern Art, Or Why Some People Hate or Love It » Brain World». Brain World (engelsk). 5. januar 2019. Besøkt 2. august 2019. 
  27. ^ «Modern Art is STILL Sh*t». Besøkt 2. august 2019. 
  28. ^ «Why is Modern Art so Bad?». Besøkt 2. august 2019. 
  29. ^ a b c Woodard, Rob (19. februar 2008). «Pollock: genius or charlatan?». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. august 2019. 
  30. ^ a b c Thorpe, Vanessa; arts; correspondent, media (19. juni 2010). «Why modern art is all in the mind». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 2. august 2019. 
  31. ^ Ustvedt, Øystein; Nasjonalmuseet, kurator ved; Aftenposten, tidligere kunstkritiker i. «Seks ting du bør vite om abstrakt ekspresjonisme». Aftenposten. Besøkt 2. august 2019.