Marina Abramović
| Marina Abramović | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. november 1946[1][2][3][4] (73 år)Beograd | ||
| Ektefelle | Neša Paripović (1971–1976), Paolo Canevari (2005–2009) |
||
| Utdannet ved | Academy of Fine Arts, Belgrade (–1970), Academy of Fine Arts (–1972) |
||
| Beskjeftigelse | |||
| Nasjonalitet | Federal People's Republic of Yugoslavia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Den føderale republikken Jugoslavia, Serbia og Montenegro, Serbia |
||
| Medlem av | Royal Academy |
||
| Utmerkelser | Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2008) |
||
| Felt | performancekunst | ||
| Periode | Konseptkunst, performancekunst | ||
| Kjente verk | Seven Easy Pieces | ||
| Beskyttere | Académie des beaux-arts, Universität der Künste Berlin, Hochschule für bildende Künste Hamburg, Braunschweig University of Art | ||
Marina Abramović (født 30. november 1946 i Beograd, Jugoslavia) er en New York-basert serbisk performancekunstner som begynte sin karriere i begynnelsen av 1970-årene. Hun er kjent for sin overskridende bruk av egen kropp i sine performanceforestillinger.
I 1976, etter å ha flyttet til Amsterdam, møtte Abramovic den vesttyske performancekunstneren Uwe Laysiepen, som bare gikk under navnet Ulay. De innledet et privat forhold og profesjonelt samarbeid, som varte frem til 1988. Som en markering av avslutningen på forholdet, gjorde de en performance på den kinesiske mur i 1988, der de startet å gå fra hver sin ende til de møttes på midten.[9]
Abramovic har kjøpt et eget teater som ligger to timer nord for Manhattan i Hudson, New York der hun opprettet sin egen ideelle organisasjon, Marina Abramović Institute, en stiftelse for bevaring av performancekunst. Hun ville bruker teateret til å arbeide og utvikle ideer innen video og produksjonsutstyr. På eiendommen er det også et hus, som skulle benyttes av kunstnere. Prosjektet for å bruke bygningen til dette formålet ble nedlagt på grunn av pengemangel.[10][11] Per januar 2020 var bygningen til salgs.[12]
I 2008 ble Abramovic omtalt i Chiara Clementes dokumentar «Our City Dreams».[13] Abramovic er også gjenstand for en uavhengig dokumentarfilm med tittelen «Marina Abramović: The Artist Is Present» som er basert på hennes liv og kunstneriske ytelser. Filmen ble kringkastet i USA på fjernsynskanalen HBO.[14]
ReferanserRediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00000363, Marina Abramovic, B00000363
- ^ CLARA, http://clara.nmwa.org/index.php?g=entity_detail&entity_id=13, Marina Abramovic, 13
- ^ RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/240, Marina Abramovic, 240
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ http://www.filmclub.org/whats-new/details/1018/new-on-dvd-marina-abramovic-hunger-games-anna-karenina
- ^ http://www.contactmusic.com/pictures/f884ac3a/finola-hughes-the-art-of-elysium-and-samsung-galaxy-present-marina_4529167
- ^ https://rkd.nl/nl/explore/artists/240
- ^ AnOther (3. mars 2020). «When Marina Abramović and Ulay Moved the Art World to Tears». AnOther (engelsk). Besøkt 12. april 2020.
- ^ «The Artist Is Present but the Money Isn't: Marina Abramović Scraps $31 Million Performance Art Facility». artnet News (engelsk). 6. oktober 2017. Besøkt 12. april 2020.
- ^ «What Happened to the $2.2M Marina Abramović Raised to Build Her Institute?». Hyperallergic (engelsk). 13. november 2017. Besøkt 12. april 2020.
- ^ www.brownstoner.com https://www.brownstoner.com/upstate/hudson-ny-marina-abramovic-performance-art-institute-614-columbia-street-walter-reade-community-theatre/. Besøkt 12. april 2020.
- ^ «Chiara Clemente / “Our City Dreams” / Feature Documentary». H REPRESENTS (engelsk). 23. februar 2019. Besøkt 12. april 2020.
- ^ «Marina Abramovic: The Artist Is Present: Sundance Film Review». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 12. april 2020.
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Marina Abramović – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons