Odesa

by i Ukraina
(Omdirigert fra Odessa)

Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina. Byen ligger ved bredden av Svartehavet og var tidligere en sovjetisk marinebase. Odesa er den tredje største byen i Ukraina. Byen fikk sitt nåværende navn da russerne opprettet fortet. De fleste innbyggerne i Odesa er russisktalende og pro-ukrainske.[1]

Odesa
Odessa
Одеса
Одесса
Operniy-1.jpg
Operahuset i Odesa

Flagg

Våpen

LandUkraina Ukraina
OblastOdesa oblast Odesa oblast
Grunnlagt1794
Oppkalt etterOdessos
TidssoneEET
Postnummer65000–65480
Retningsnummer048
Areal236,9 km²
Befolkning1 015 826 (2021)
Bef.tetthet4 287,99 innb./km²
SpråkRussisk, ukrainsk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.40 meter
Nettsideomr.gov.ua/
Posisjonskart
Odesa ligger i Ukraina
Odesa
Odesa
Odessa
Odesa (Ukraina)

Odesa
46°28′39″N 30°43′57″Ø

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 er Odesa blitt utsatt for russiske angrep, blant annet rakettangrep mot boligblokker.[2] Russland hevder at de ikke angriper sivile mål, mens blant annet FNs høykommissær for menneskerettigheter har registrert mange russiske angrep mot sivile mål i Ukraina.[3]

Odesa er en viktig havn for eksport av korn. 23. juli 2022 ble havnen i Odesa utsatt for russiske rakettangrep, dagen etter at FN, Ukraina og Russland underskrev en avtale som skulle sikre eksport av korn fra Ukraina. [4][5]

HistorieRediger

Det har vært bosetting i området minst siden 1396 under navnet Kachibey. Tartarer er belagt på stedet siden senest 1415.

Det moderne Odesa ble grunnlagt 2. september 1794 på territorium som i 1789 var blitt annektert av Russland fra Det osmanske rike. På stedet fantes det da bare et enklere fort, oppført 1764. Byen ble oppkalt etter antikkens gresk-romerske koloni Odessos, tilsvarende dagens Varna i Bulgaria.

Under guvernør Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu (senere fransk statsminister), ble byen utviklet, og i 1814 hadde den 35 000 innbyggere.[6]

Byen fortsatte å vokse sterkt, særlig i perioden 1817–59 da Odesa var frihavn, og dens betydning tiltok ytterligere i 1866 ved ferdigstillingen av jernbanen til Kyiv og Kharkiv. I 1852 hadde byen 97 000 innbyggere, og i 1900 var det 449 673. Særlig påtagelig ble den store befolkningen av fattige arbeidere. I samband med Den russiske revolusjon i 1905 utbrøt voldsomme kamper i Odesa, og befolkningen gikk ned med 80 000. Men i 1912 var den igjen økt, til 631 040.

Etter Kerenskij-regjeringens fall i 1917 var Odesa lenge et sentrum for kontrarevolusjonære styrker og utenlandske intervensjonsstyrker. Først i 1920 klarte Den røde armé å ta kontroll over byen, hvis befolkning da hadde sunket til 314 480.[7]

Odesa ble sterkt skadet under andre verdenskrig. Odessamassakren pågikk 22.–25. oktober 1941; anslagene på antall drepte varierer fra 15 000,[8] 25 000,[9] 40 000[10] og til og med opp til 50 000.[11][12] Byen var deretter hovedstad i det rumensk-styrte Transnistria-guvernementet til dette ble omgjort til «militærguvernementet mellom Dnestr og Bug» 29. januar 1944: Byen ble gjenerobret av Den røde armé 10. april 1944.

NæringslivRediger

Skipsverft, oljeraffinerier, kjemisk industri, metallindustri, næringsmiddelproduksjon, fiske og turisme er de viktigste næringsveier.

ArkitekturRediger

Gater og hus ligger spredt ut på terrasserte åser omkring havnen. Arkitekturen i Odesa er sterkt påvirket av fransk og italiensk stil.

KulturRediger

Odesa Nasjonalmusum for Kunst er et av byens fremste kunstmuseer.

Odesa arkeologiske museum ble etablert i 1825 og er et av Ukrainas eldste arkeologiske museer.

ReferanserRediger

  1. ^ «Odessa: Russian-speaking, yes. But today, very Ukrainian.», CS Monitor, 7. mars 2022
  2. ^ «Ukrainske myndigheter: Flere døde etter at raketter traff boligblokker». www.vg.no. 23. april 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  3. ^ «Storbyen Odesa skal ha blitt angrepet av russiske styrker». VG Nå (norsk). 21. mars 2022. Besøkt 25. april 2022. 
  4. ^ «Ukraina: Russisk angrep mot kornlager i Odesa», VG, 23. juli 2022
  5. ^ «FN-sjefen fordømmer russisk angrep», Dagbladet, 23. juli 2022
  6. ^ Gunnar Carlquist (red.): Svensk uppslagsbok, bind 20, Malmö, 1937, s. 599
  7. ^ Gunnar Carlquist (red.): Svensk uppslagsbok, bind 20, Malmö, 1937, s. 599-600
  8. ^ Deletant, s.127
  9. ^ Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine., ss. 150, 152, besøkt 16. april 2015
  10. ^ Traşcă, ss.393, 398
  11. ^ Delia Radu: «Serialul 'Ion Antonescu şi asumarea istoriei' (episode 3)», BBC rumensk utgave, 1. august 2008
  12. ^ Weinberg, s.239

Eksterne lenkerRediger