Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu
fransk diplomat og politiker
Armand Emmanuel du Plessis, hertug av Richelieu, (født 25. september 1766 i Paris, død der 17. mai 1822) var en fransk statsmann.
| Armand Emmanuel du Plessis de Richelieu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1766[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 17. mai 1822[1][2][3][5] (55 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Far | Louis-Antoine-Sophie de Vignerot du Plessis | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Paris | ||
| Medlem av | Académie française (1816–) | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Offiser av Æreslegionen Andreasordenen Gullsverd for tapperhet 4. klasse av Sankt Georgsordenen Kommandør av Æreslegionen Ridder av Æreslegionen Den Hellige Ånds orden Den sorte ørns orden Elefantordenen Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han var sønn av Louis Antoine Sophie de Vignerot du Plessis, hertug av Richelieu, hertug av Fronsac, og hans hustru, Adélaïde de Hautefort. Han var sønnesønn til Louis François Armand de Vignerot du Plessis de Richelieu.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Armand-Emmanuel du Plessis, duke de Richelieu, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Armand-Emmanuel-du-Plessis-duc-de-Richelieu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Armand-Emmanuel Du Plessis De Richelieu, GeneaStar person-ID devignerotda[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Armand Emmanuel Du plessis richelieu duc de richelieu, Léonore LH//2180/20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Armand-Emmanuel de Vignerot du Plessis, Duc de Richelieu, SNAC Ark-ID w61j9nhn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Léon de Crousaz-Crétet, Le Duc de Richelieu en Russie et en France, 1897
- Armand-Emmanuel du Plessis de Richelieu, « Ma retraite du pouvoir », Revue de Paris, 1897
- R. de Cisternes, Le Duc de Richelieu, son action aux conférences d'Aix-la-Chapelle, 1898
- marquise de Montcalm, Mon journal (1815-1818) pendant le premier ministère de mon frère, publié par S. Charléty, Grasset, 1935
- Emmanuel de Waresquiel, Le Duc de Richelieu, Paris, Perrin, 1990 ; rééd. 2009 ISBN 978-2-262-03117-6
- Emmanuel de Waresquiel et Benoît Yvert, Histoire de la Restauration, 1996
- Benoît Yvert (dir.), Premiers ministres et présidents du Conseil. Histoire et dictionnaire raisonné des chefs du gouvernement en France (1815-2007), Perrin, 2007
- Louis-Victor-Léon de Rochechouart, Souvenirs sur la Révolution et l'Empire ; rééd. Plon, 1889