Transnistria-guvernementet

Må ikke forveksles med dagens Transnistria som utgjør en liten del av dette området

Transnistria-guvernementet (rumensk: Guvernământul Transnistriei) var et område som ble administrert av Romania 1941-1944 etter at området ble erobret av Aksemaktene fra Sovjetunionen under den tyske invasjonen av Sovjetunionen som skjedde under andre verdenskrig. Området inngår nå i Ukraina og Moldova (utbryterregionen Transnistria).

Guvernământul Transnistriei
Transnistria-guvernementet
Guvernement under Romania
[[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|]] Flag of the Ukrainian Soviet Socialist Republic.svg
 
[[Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk|]] Flag of the Moldavian Soviet Socialist Republic (1952–1990).svg
1941–1944 Flag of the Ukrainian Soviet Socialist Republic.svg [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|]]
 
Flag of the Moldavian Soviet Socialist Republic (1952–1990).svg [[Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk|]]
Plasseringa til Transnistria
Hovedstad Odessa
Styreform Miliær/sivil administrasjon
Guvernør
 - 1941-1944 Gheorghe Alexianu
Historisk periode Andre verdenskrig
 - Grunnlagt 19. august 1941
 - Opphørte 29. januar 1944
Areal
 - 1941 42 000 km²
Innbyggere
 - 1941 est. 2 326 224 
     Befolkningstetthet 55,4 /km² 
I dag en del av Ukraina Ukraina
Moldova Moldova (Transnistria)
Kart over Transnistria-guvernementet

På rumensk heter Dnjestr-elven Nistru, og Transnistria betyr «landet på andre siden av Dnjestr».[1]

Tre års varighetRediger

Guvernementet eksisterte i perioden 19. august 1941 til 29. januar 1944, da guvernøren ble erstattet av en ren miltær administrasjon under ledelse av generalløytnant Potopeanu, som tidligere hadde vært økonomiminister i Romania. Benevnelsen Transnistria gikk da ut av bruk, og myndighetene omtalte dette i stedet som «militærguvernementet mellom Dnjestr og Bug». Området ble frigjort av sovjetiske styrker i mars 1944, og overlatt til Romania som kompensasjon for tapet av Transylvania og Dobrudja.[2]

Området var avgrenset av Dnjestr i vest og Søndre Bug[2] i øst mot Reichskommissariat Ukraina, i sør mot Svartehavet med Odessa som administrasjonssted, og omfattet dagens Odessa oblast og det sørlige Vinnytsia oblast. Til tross for den rumenske administrasjonen ble ikke området formelt innlemmet i Romania. Den rumenske lederen Ion Antonescu håpet at dette vil skje, men begivenhetene på østfronten forhindret dette.[3]

Men også den politiske opposisjonen i Romania motsatte seg rumensk ekspansjon utover grensene fra 1940.[4] To sentrale politikere, Iuliu Maniu og Constantin Brătianu erklærte at «det rumenske folk vil aldri støtte en videreføring av kampene utenfor våre nasjonale grenser».[5]

JødeforfølgelserRediger

Før krigen bodde rundt 300 000 jøder i området. men titusener ble drept av Einsatzgruppe D under kommando av Otto Ohlendorf.[6] Det rumenske Transnistria eksisterte i mindre enn tre år, men rundt 263 000 jøder omkom der av sult, sykdom og kulde, eller ble massakrert. Dit ble de jødene deportert som ikke allerede var utryddet i Bessarabia og Bukovina, områder erklært judenrein («jøderene», «uten jøder»). I løpet av to måneder var rundt 120 000 jøder sendt til fots til Transnistria, men 22 000 omkom underveis. Etter krigen ble en rumensk offiser stilt for retten som kommandant for en leir der. Han var siktet for å ha brent 48 000 jøder levende, men hevdet at det bare var snakk om 40 000, og at det var eneste måten han kunne få stanset en tyfusepidemi.[7]

Slik Ion Antonescu uttalte seg i oktober 1941 til prefektene, var det tydelig at hensikten var å transportere jødene til traktene ved Bug og derfra østover til tysk-kontrollert område. I stedet ble mange av jødene som var deportert til Nord-Transnistria, værende der. I januar 1942 sa overlegen som guvernøren hadde sendt til Mogilev: «Vi sendte dere hit for å dø, men vil likevel be dere om ikke å spre smittsomme sykdommer.»[8]

I januar 1943 kom en hjelpekomité til Transnistria, ledet av Fred Shraga.[9] De skrev en rapport om de ekstremt vanskelige forholdene og sendte den til jødiske organisasjoner i USA som sørget for å organisere hjelp. Mot slutten av 1943 begynte slik hjelp å ankomme fra den jødiske hjelpekomité i Tyrkia og andre. I mars 1944 gikk Den røde hær inn i Transnistria, og rundt 2.500 jøder fikk vende hjem til Romania. I løpet av 1945-46 fikk de fleste overlevende vende tilbake.[10]

FylkerRediger

Transnistria-guvernementet ble delt inn i 13 Județ:

ReferanserRediger

  1. ^ Magne Solheim: I skuggen av hakekross, hammar og sigd (s. 160), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9
  2. ^ a b Dobroszycki, Lucjan; Gurock, Jeffery S. (16. september 2016). «The Holocaust in Transnistria A Special Case of Genocide». The Holocaust in the Soviet Union: Studies and Sources on the Destruction of the Jews in the Nazi-occupied Territories of the USSR, 1941-45 (engelsk). doi:10.4324/9781315288130-17. Besøkt 29. februar 2020. «Transnistria, a political unit created by the Nazis, was a region of some 40,000 square kilometers situated between two rivers, the Dniester and the Bug, in the southern comer of the Soviet republic of Ukraine. It existed for about two and a half years, from August 1941 until March 1944, when the Red Army marched in and liberated it. The creation of Transnistria, a name given to the area by Hitler, represented the wish of the Nazis to compensate Romania for the regions of Transylvania and southern Dobrudja, which had been lost to Hungary and Bulgaria. The two regions of Bukovina and Bessarabia, which the Soviet Union invaded and annexed in June 1940, were given back to the Romanians after the Red Army had fled.» 
  3. ^ Ottmar Traşcă: Ocuparea orașului Odessa... Arkivert 15. september 2018 hos Wayback Machine., George Bariţiu Institute of History's Annual, Series HISTORICA, 2008.
  4. ^ Marshal Ion Antonescu, WorldWar2.ro, besøkt 12. april 2015
  5. ^ Charles King: The Moldovans: Romania, Russia, and the Politics of Culture, Hoover Institution Press, Stanford, CA, 2000, ISBN 0-8179-9792-X
  6. ^ Dødsfellen Transnistria
  7. ^ Magne Solheim: I skuggen av hakekross, hammar og sigd (s. 160-61), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9
  8. ^ Dalia Ofer: The ghettos in Transnistria (s. 34)
  9. ^ Dov Levin & Theodore Lavi: Fred Shraga, The Jews of Bessarabia
  10. ^ Dødsfellen Transnistria

Eksterne lenkerRediger