Melsomvik
Melsomvik er et tettsted i Sandefjord kommune i Vestfold. Tettstedet hadde 2 083[1] innbyggere pr. 1. januar 2023 og ligger på vestsiden av Tønsbergfjorden. Bebyggelsen består hovedsakelig av eldre små trehus, og stedet er et populært feriemål for sommerturister og hyttegjester.
| Melsomvik | |||
|---|---|---|---|
 Melsomvik - kommunegrensene markert med svart strek og bysentrum med grått. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestfold | ||
| Kommune | Sandefjord (før 2018: Stokke) | ||
| Postnummer | 3159 Melsomvik | ||
| Areal | 1,31 km² | ||
| Befolkning | 2 083[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 590,1 innb./km² | ||
 Melsomvik 59°13′26″N 10°20′10″Ø | |||
Tettstedet lå inntil 1. januar 2017 i Stokke kommune da denne slo seg sammen med Andebu og Sandefjord kommuner.
På Melsom gård rett nord for Melsomvik ligger Melsom videregående skole med linjer for naturbruk og medier og kommunikasjon. Tidligere var det landbruksskole på stedet.
_at_Melsom_Videreg%C3%A5ende_skole,_Melsomvik,_T%C3%B8nsberg,_Norway._2019-03-25_A.jpg)
Historie rediger
Militær historie rediger
På grunn av sin kystlinje og nærhet til Norges eldste by, Tønsberg, har Melsomvik en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Stedet har vært havn og opplagsplass for båter helt siden leidangsflåten lå der i middelalderen. ,Fra 1897 til 1899 anla marinen en egen opplagshavn. Den var beregnet på vedlikehold av fartøysmateriell, utrustning og bemanning ved mobilisering. Melsomvik ble nedlagt som opplagshavn like etter 1920, men fortsatte som marinedepot fram til 1964. Det er i dag flere kulturminner i Melsomvik, deriblant krigsbunkere og våpenlagringshaller fra begynnelsen av 1900-tallet. Håøya fort som ligger ute i Tønsbergfjorden og Sundås batteri ble anlagt ved tettstedet Bogen rundt den samme tiden bla. for å beskytte innseilingen inn Tønsbergfjorden til Melsomvik.
Unionsoppløsningen rediger
Det ingen i Norge visste i 1905, var at de svenske militære hadde planer som ville gjort Vestfold til en krigsskueplass. Disse gikk ut på å okkupere Hvaler og isolere Vestfold ved bombardement av veier og jernbane ved Holmestrand og Larvik. Deretter skulle Tønsbergfjorden stenges. For å knuse de norske skipene som lå i Melsomvik, skulle svensk infanteri og artilleri landsettes på Tjøme. På Nøtterøy skulle ilandstigning skje nord for Nordre Årøy. Soldatene skulle deretter ta seg opp til toppen av Vardås og starte bombardementet av Håøya. Så kunne Melsomvik knuses.[2]
Skoler rediger
Melsom barneskole rediger
Melsom barneskole ble grunnlagt i 1922 og overtok da for Melsomvik og Gile skoler. I ettertid har også Feen skolevirksomhet, blitt innlemmet i foretaket. Det går i dag ca 200 elever på skolen og den har 32 lærere.
Melsom videregående skole rediger
Den 30. april 1957, ble Melsom hovedgård innviet som Landbruksskolen i Vestfold. Landbruksskolen ble flyttet fra Fossnes i Stokke ned til Melsomvik etter økt behov for kapasitet som Melsom Hovedgård kunne tilby. Ottar Fjærvoll ble skolens første rektor.[3]
Ved skolereformen i 1994 (også kalt Reform 94), endret skolen navn fra Melsom landbruksskole til Melsom videregående skole.[3] I dag tilbyr skolen en rekke fag innenfor yrkesfag og studiespesialisering, men bemerker seg fremdeles klart innenfor landbruksfag.[4] Melsom VGS tilbyr også den såkalte "SMI" linjen, som er en egen linje for vanskeligstilte elever.[5]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Melsomvik og 1905, hefte utgitt i 2005 på initiativ av Stokke kommune.
- ^ a b «Melsom vgs». Vestfold og Telemark fylkeskommune (norsk). Besøkt 2. januar 2021.
- ^ «Vidaregåande opplæring - vilbli.no». vilbli.no - Videregående opplæring (norsk nynorsk). Besøkt 2. januar 2021.
- ^ «Om skolen». Vestfold og Telemark fylkeskommune (norsk). Besøkt 2. januar 2021.
Eksterne lenker rediger
- Sandefjord kommunes hjemmeside
- Melsomvik - Store norske leksikon
- Zoombart kart og luffoto over Melsomvik
- Melsomvik og omegns vel
- Melsomvik som turområde
- Meslomviks historie i Stokke bygdebok fra 1928