Ulefos Hovedgaard
Koordinater: 59°17′15″N 9°14′49″Ø
 | |||
| Org.form | Enkeltpersonforetak | ||
|---|---|---|---|
| Org.nummer | 953 448 602 | ||
| Etablert | ca. 1734 | ||
| Land | Norge | ||
| Adm. dir. | Niels Cato Beckett Aall | ||
Ulefos Hovedgaard regnes for å være empiretidens viktigste arkitektoniske verk i Norge.[1] Bygget ligger på en høyde nord for sluseanlegget Ulefoss sluser nær tettstedet Ulefoss.
Ulefos Hovedgaard ble bygget av godseier Niels Aall (bror av Jacob Aall på Næs Jernverk ved Tvedestrand) og hans hustru Christine Johanne Blom, og var sommerresidens for familien. Huset sto ferdig i 1807, etter en byggeperiode på ca. 5 år. Arkitekt var Jørgen Henrik Rawert.
Ulefos Hovedgaard er bygget av slaggstein som ble hentet fra Ulefos Jærnverk. Jacob Aall, med sin erfaring fra andre jernverk, visste at slaggstein ble brukt som byggemateriale ute i Europa. Dessverre er slaggstein ikke godt egnet for bygging i det norske klimaet, fordi den trekker vann gjennom kapillær virksomhet.
Niels Aall ble innkalt til Eidsvoll i 1814 av den danske prinsregent Christian Frederik for å delta i prinsens regjeringsråd under forhandlingene. Etter at prinsen ble valgt til Norges konge, dannet han sitt statsråd. Kongen utnevnte Niels Aall til sin handelsminister, samtidig som han ble gitt ansvaret for landets kornforsyninger og tollforretninger.
Kongen sender også Niels Aall som leder av delegasjonen som drar til Moss for å forhandle frem fredsvilkårene med svenskene etter at Norge måtte legge ned våpnene. Her forhandler Niels Aall frem og undertegner den senere så kjente Mossekonvensjonen slik at Norges indre selvstyre og grunnlov for store deler ble opprettholdt.
Niels Aall fikk økonomiske problemer og Ulefos Hovedgaard måtte i 1840 selges på offentlig auksjon. Sønnen kammerherre Hans Aall (død 1863) kjøpte imidlertid hovedgården og eiendommene på auksjonen for midler arvet av hans ektefelle, Marianne Didrikke født von Cappelen (død 1867), datter av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828). Deretter har hovedgården og eiendommene vært eid av etterkommerne i slekten Aall som fortsatt eier skogeiendommene, mens hovedgården gikk over til å bli en stiftelse.
I dag er Ulefos Hovedgaard et museum. I tillegg til den herskapelige hovedbygningen omfatter museet også et vognmuseum med kjøretøy og reiseutstyr fra Hovedgaarden, en restaurert jordkjeller, lekestue og drivhus. Hovedbygningen er omgitt av en stor park i engelsk stil. Ulefoss Kunstforenings Galleri Fjøset holdt tidligere til i driftsbygningen på Hovedgaarden.
Se ogsåRediger
- Aall (slekten)
- Liste over Norges største grunneiere
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- Ulefos Hovedgaards hjemmeside (Telemark museum)
- Telemark museums hjemmeside
- (no) «Ulefos Hovedgaard». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- http://www.geirhenriksen.no/nomekultur/nivaa2/side2.htm[død lenke]
- Digitalt fortalt: «Axel Otto Mørner - Fra fange til fangevoktere» (skrevet av Håvard Fandrem ved Hjalmar Johansen VGS) (besøkt 16. februar 2012)