Åsgårdstrand

tettsted i Vestfold
Åsgårdstrand
Åsgårdstrand
LandNorge Norge
FylkeVestfold og Telemark
KommuneHorten: 2 892
Tønsberg: 65
Areal1,47 km²
Befolkning2 957[a] (2020)
Bef.tetthet2 011,6 innb./km²
Postnummer3179 Åsgårdstrand

Åsgårdstrand
59°21′00″N 10°28′00″Ø

Åsgårdstrand er et tettsted i både Horten og Tønsberg kommuner i Vestfold og Telemark fylke. Det er også navnet på en tidligere selvstendig kommune og et ladested.

Åsgårdstrand kirke er en liten langkirke i murstein fra 1969

Åsgårdstrand ligger ved Oslofjorden, omtrent ti kilometer sør for Horten sentrum og like langt nord for Tønsberg. Tettstedet Åsgårdstrand har 2 957 innbyggere per 1. januar 2020[1], og strekker seg delvis inn i nabokommunen Tønsberg.

SmåbypregRediger

Stedet er fra 2007 klassifisert som «turistby» da antallet tilreisende og besøkende er meget høyt i forhold til bofaste. Dette medfører at samtlige butikker i den gamle bydelen, om ønskelig, kan holde søndagsåpent.

I småbyidyllen finnes gallerier og utsalg for kunsthåndverkere, flere caféer, pub og vinstue. Sommerstid åpnes også flere restauranter i den gamle delen av byen, nærmest fjorden. Åsgårdstrand har barneskole, eldresenter og flere barnehager og barneparker.

Byens fotball-lag spiller i 5. divisjon i 2012.

HistorieRediger

 
Åsgårdstrand anno 1800
Malt av John William Edy
 
«Pikene på broen» (Edvard Munch (1901), Nasjonalgalleriet). Ett av de tre lindetrærne ved Kiøsterudgården på bildet, anslått alder 250 år, ble tatt ned i 2018.[2]
 
Åsgårdstrand sin byvåpen «Havfruen» som var brukt da Åsgårdstrand fremdeles var en selvstendig kommune fra vedtatt i 1950 til sammenslåing med Borre kommune i 1965.

Åsgårdstrand ble ladested fra 1650 under Tønsberg, fra 1660 under Holmestrand. I 1752 fikk ladestedet privilegier på å drive handel med innenlandske varer. Fra begynnelsen av 1800-tallet var Åsgårdstrand en livlig utførselshavn for trelast, blant annet til Nederland. Handelen stagnerte med seilskutetidas slutt. Grunnet det unike lyset på stedet ble det etterhvert kjent som sentrum for bildekunstnere og siden 1880-årene har en rekke av disse søkt til Åsgårdstrand, blant dem Edvard Munch, Christian Krohg og Hans Heyerdahl.

Kommunen ble opprettet som Åsgårdstrand formannskapsdistrikt i 1837. Kjøpmann og skipsreder Anders Riddervold ble da valgt som første ordfører i Åsgårdstrand.

Åsgårdstrand har vært et populært ferie- og badested siden 1920-årene. Både dronning Juliana av Nederland, den italienske tenoren Formici, samt prominente gjester fra hovedstaden og andre velbemidlede valfartet til et av de fire hotellene i den idylliske sommerbyen hver sommer. Sommergjester er fortsatt med på å prege byen.

1. januar 1965 ble Åsgårdstrand og Borre kommuner, samt en del av Sem (126 innbyggere fra Stang) slått sammen til Borre kommune. Åsgårdstrand hadde ved sammenslåingen 488 innbyggere og var Norges minste kommune.[3]

14. desember 2009 vedtok kommunestyret i Horten å gi Åsgårdstrand bystatus, en endring som trådte i kraft 1. januar 2010.

Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[4]

Edvard Munch og ÅsgårdstrandRediger

Blant de mer kjente Munch-motivene fra Åsgårdstrand kan nevnes «Pikene på broen» fra brygga, «Livets dans» fra havneområdet, «Stormen» malt foran gamle Grand Hotell, «Kvinner» malt nedenfor Munchs hus, «Løsrivelse» fra stranda ved Munchs hus, «Aften – Melankoli – Sjalusi» også fra stranda ved Munchs hus, «To kvinner på stranden» malt nord for Munchs hus, «Den ensomme» fra stranda ved Munchs hus, «De ensomme» nord for Munchs hus, «Fire piker i Åsgårdstrand» malt ved trappa til Munchs hus og «Aftenpassiar».

ForeningslivRediger

Åsgårdstrands foreningsliv omfatter blant annet:

Kjente personer med Åsgårdstrand-tilknytningRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  2. ^ «Nå står bare lindestammen igjen.» park & anlegg 8/2018, side 70–71.
  3. ^ Aasgaardstrand og omegn historielag: Fakta og historie
  4. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider

Eksterne lenkerRediger

Historikk