Juliana av Nederland
Juliana Louise Emma Marie Wilhelmina (født 30. april 1909 i Haag, død 20. mars 2004 i Baarn) prinsesse av Oranien-Nassau, hertuginne av Mecklenburg, prinsesse av Lippe-Biesterfeld, var dronning av Nederland fra sin mors abdikasjon i 1948 til sin egen abdikasjon i 1980, og dronningmor fra 1980 til 2004 med tittelen prinsesse Juliana av Nederland.
Juliana Dronning av Nederland | |||
---|---|---|---|
Født | 30. apr. 1909[1][2][3][4] Slott Noordeinde, Haag | ||
Død | 20. mars 2004[1][2][3][4] (94 år) Soestdijk slott, Baarn, Nederland | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
Ektefelle | Bernhard zur Lippe-Biesterfeld | ||
Far | Heinrich av Mecklenburg | ||
Mor | Wilhelmina av Nederland | ||
Barn | Beatrix | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Gravlagt | Nieuwe Kerk (2004) | ||
Utmerkelser | 46 oppføringer
Den hvite ørns orden (1937)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (1982) (Middelburg) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1969) List of knights and ladies of the Garter Nansenprisen (1955) Den gule stjernes æresorden Storbånd av Krysantemumsordenen Sydkorsordenen Det kongelige Victoriakjedet (1950) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1973)[5] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1961) Chakri-ordenen (1960) Rajamitrabhornordenen (1963) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1972)[6] Elefantordenen (1946) Den nederlandske løves orden Den militære Wilhelmsordenen Oranje-Nassau-ordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Kroneordenen Hosebåndsordenen St. Olavs Orden Frigjøreren San Martins orden Storbånd av Leopoldsordenen Salomo-ordenen Storkors av Æreslegionen Frelserens orden Karl IIIs orden Den kostbare krones orden Jugoslavias store stjernes orden Eikekroneordenen Den aztekiske ørns orden Manuel Amador Guerrero-ordenen Solordenen Legion of Merit Serafimerordenen Frigjørerens orden Ordenen av Liberias pionerer Den afrikanske stjerneordenen De gunstige skyers orden Republikken Indonesias stjerne Francisco Morazán-ordenen San Carlos-ordenen Ordre national de Côte d'Ivoire Æresdoktor Leiden universitet (1930)[7] Ordenen for nasjonal grunnleggelse | ||
Annet navn | Juliana Louise Emma Marie Wilhelmina av Orange-Nassau | ||
Regjeringstid | 6. september 1948 - 30. april 1980 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Dronning Julianas mor var dronning Wilhelmina av Nederland, mens faren var prins Hendrik av Nederland, som tidligere var hertug Heinrich av Mecklenburg-Schwerin. Juliana var regentparets eneste barn, og ble fra tidlig alder opplært til dronningrollen som ventet henne.
Under OL i Bayern i 1936 møtte prinsesse Juliana den tyske prins Bernhard av Lippe-Biesterfeld. De to forelsket seg, og det ble straks arrangert en forlovelse, hvor prinsen måtte skrive under på et dokument forfattet av dronning Wilhelmina som blant annet opplyste om hva prinsen kunne og ikke kunne gjøre, og hvilke økonomiske privilegier han ville få. 7. januar 1937 giftet de seg i Haag, og gjorde Soestdijk slott i Baarn til sitt hjem.
Paret fikk fire døtre:
- Dronning Beatrix av Nederland, født 31. januar 1938
- Prinsesse Irene av Nederland, født 5. august 1939
- Prinsesse Margriet Francisca, født 19. januar 1943
- Prinsesse Christina av Nederland, født 18. februar 1947
4. september 1948 abdiserte dronning Wilhelmina, og prinsesse Juliana besteg tronen som dronning Juliana. Hun ble en populær og folkekjær monark, til tross for store familieproblemer i løpet av årene. Ektemannens mange sidesprang og utenomekteskapelige barn, samt døtrenes mer eller mindre kontroversielle valg av ektemenn var saker som fikk stor oppmerksomhet, men som dronningen behersket med stor ro.
På sin 71-årsdag, den 30. april 1980, abdiserte dronning Juliana, og hennes eldste datter etterfulgte henne på tronen som dronning Beatrix. Juliana selv tok tittelen prinsesse av Nederland, men trakk seg på ingen måte tilbake. Hun fortsatte å være en aktiv representant for kongehuset.
Fra midten av 1990-tallet slet Juliana med senilitet og Alzheimer, og i 2001 fortalte ektemannen pressen at hun ikke lenger gjenkjente sin egen familie. 20. mars 2004 sovnet hun stille inn hjemme på Soestdijk slott i Baarn, og ble begravet den 30. mars i Nieuwe Kerk i Delft. Ektemannen, prins Bernhard, døde knapt åtte måneder senere, den 1. desember 2004.
Juliana ble i 1946 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Visuotinė lietuvių enciklopedija Online, Visuotinė lietuvių enciklopedija-ID julijona-1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29409[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 29486[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Juliana of the Netherlands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Juliana of the Netherlands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Juliana av Nederland på Internet Movie Database
- (en) Juliana av Nederland hos The Peerage