Aage Thor Falkanger

norsk høyesterettsdommer

Aage Thor Falkanger (født 18. februar 1965 i Oslo) er en norsk høyesterettsdommer.[2] Han var tidligere Stortingets ombudsmann for forvaltningen.[2]

Aage Thor Falkanger
Født18. feb. 1965Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo
BeskjeftigelseDommer, jusprofessor Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.jur. (1991)
dr.juris (1999)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1991)[1]
Universitetet i Tromsø (1999)[1]
FarThor Falkanger
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Tromsø (20072010)
Høyesterett (2010–)
Sivilombudet (20142019)

Han tok juridisk embetseksamen i 1991, og arbeidet deretter som advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1991 til 1992. Fra 1992 til 1994 var han dommerfullmektig i Nord-Troms herredsrett. Han var stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1995 til 1999 og ble doctor juris i 1999 på avhandlingen God tro.

Han var lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 1999 til 2007 og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø fra 2007 til 2010. Han var konstituert dommer i Høyesterett i periodene april–juli 2007 og februar–juli 2009. Han var visiting fellow ved Cambridge University, Lauterpacht Centre of International Law, fra høsten 2007 til våren 2008.

Falkanger ble utnevnt til dommer i Norges Høyesterett 12. februar 2010[3] og tiltrådte embetet 1. mai 2010.[2] I februar 2014 ble han utnevnt til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (i dagligtale kalles embetet «sivilombudsmannen»), og tiltrådte dette embetet 16. juni 2014. Han fratrådte embetet som sivilombudsmann 31. desember 2019 og er fra 1. januar 2020 igjen dommer i Høyesterett.[2]

Familie

rediger

Aage Thor Falkanger er sønn av jusprofessor Thor Falkanger og sønnesønn av sorenskriver Aage Thor Falkanger d.e.

Referanser

rediger
  1. ^ a b www.domstol.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Aage Thor Falkanger». Norges Høyesterett (på norsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  3. ^ «Offisielt frå statsrådet 12. februar 2010». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Statsministerens kontor. 12. februar 2010. Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Sivilombudsmann
2014–2019
Etterfølger