Åpne hovedmenyen
Rissas kommunevåpen og utstrekning fra 1964 til 2017 Rissas kommunevåpen og utstrekning fra 1964 til 2017
Rissas kommunevåpen og utstrekning fra 1964 til 2017
Stadsbygd prestegård
Rissa kirke
Brettingen fort
Ferge ved Rørvik

Rissa var en kommune i Fosen i Sør-Trøndelag fylke og utgjør den nordlige delen av Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. Fra nordvest til sørøst grenset kommunen til Bjugn, Åfjord, Verran og Leksvik. Den grenset også mot Trondheim kommune i Trondheimsfjorden. Administrasjonssenteret var Årnset.

Den 17. juni 2016 ble det vedtatt av Kongen i statsråd at Rissa og Leksvik blir én kommune fra 1. januar 2018.[1]

GeografiRediger

Rissa ligger på Fosenhalvøya i Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden.

SamfunnRediger

Rissa har fem grunnskoler, hvorav to skoler fra 1. til 7. klasse og 3 fra 1. til 10. klasse. I bygdesenteret ligger også Rissa videregående skole og Fosen folkehøgskole. Det er fem kommunale og tre private barnehager, alle for aldersgruppen 0-6 år.

Bygda er inndelt i tre omsorgssoner som omfatter sykehjem, eldresenter, hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie samt oppfølgningstjeneste for psykisk utviklingshemmede og mennesker med psykiatriske lidelser.

Rissa svarer til Stadsbygd prestegjeld i Den norske kirke. Det finnes seks kirker i kommunen, Rissa kirke, Stadsbygd kirke, Rein kirke, Hasselvika kirke, Ramsvik kirke og Frengen kapell.

Reiseavstand til Trondheim er en drøy time via fergesambandet Flakk–Rørvik.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 30,2 -2,5 982 -101 7 -1 2
Arbeiderpartiet 20,8 -1,7 676 -69 5 0 2
Senterpartiet 18,4 +2,8 598 +80 4 0 1
Pensjonistpartiet 7,1 +1,9 232 +59 2 +1 1
Fremskrittspartiet 5,4 -3,0 174 -104 1 -1 1
Kristelig Folkeparti 4,2 -0,4 135 -15 1 0
Sosialistisk Venstreparti 3,4 +0,2 112 +6 1 0
Venstre 3,4 -2,1 110 -72 1 0
Miljøpartiet De Grønne 3,3 +3,3 108 +108 1 +1
Alternativet 2,5 +2,5 80 +80
Demokratene i Norge 1,3 -1,1 43 -26
Valgdeltakelse/Total 63,8 % 3 267 23 7
Ordfører: Ove Vollan (H) Varaordfører: Liv Darell (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Rissa kommune

Kommunestyrevalget 2011Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 22,5 -16,1 745 -374 5 -6
Sosialistisk Venstreparti 3,2 -2,4 106 -55 1 -1
Senterpartiet 15,6 -7,1 518 -141 4 -2
Kristelig Folkeparti 4,5 -2,5 150 -55 1 -1
Venstre 5,5 0,6 182 39 1
Høyre 32,7 23,9 1083 829 8 6
Fremskrittspartiet 8,4 0,9 278 60 2
Demokratene 2,4 2,4 79 79 0
Pensjonistpartiet 5,2 2,7 173 101 1
Valgdeltakelse/Total 67,7 % 3314 23 9
Ordfører: Ove Vollan (H) Varaordfører: Anita Nesset Kristiansen (H)
Merknader: Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet

Kommunestyrevalget 2003Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 35,4 -3,6 943 -160 10 -5 2
Fremskrittspartiet 6,7 1,8 178 39 2 1 1
Høyre 7,8 -2,1 207 -74 2 -2 1
Kristelig Folkeparti 8 -2,8 212 -93 2 -2 1
Senterpartiet 26,1 3,1 694 42 7 -2 2
Sosialistisk Venstreparti 12,1 4,8 322 114 3 1 2
Venstre 3,9 -1,2 105 -38 1 -1
Valgdeltakelse/Total 55,6 % 2661 27 9
Ordfører: Per Skjærvik (Ap) Varaordfører: Per Brovold (SV)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

NæringlivRediger

Landbruk er den viktigste næringen i kommunen, mens Bergen Group Fosen (tidligere Fosen Mekaniske Verksteder) og ITAB (tidligere Legra) er viktige industribedrifter. Ellers finnes en relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare og verkstedindustri. I kommunesenteret finnes kjøpesenter med godt utvalg av ulike forretninger og flere dagligvarebutikker.

HistorieRediger

Det geografiske området som i dag utgjør Rissa kommune, er resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune. Dagens kommunevåpen hentyder også til kommunesammenslåingen der de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.

Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000- 5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om ei tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter.

Ved hjelp av navneforsking kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingtid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingtid, noe alle «-stad» navna vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskinga forteller oss at det alt i vikingtid var fast bosetting omtrent i de samme områdene det bor folk i dag, over tusen år seinere.

Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navn på bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris – bergrygg eller verbet risa – stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som ris (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som riser opp og ned.

Rissa er også kjent for naturkatastrofer. Mest kjent er Rissaraset i 1978 da et kvikkleireskred tok med seg over 20 bygninger og 1 person omkom. Det er også kjent at det gikk et leireras på Dale i 1760 hvor 17 mennesker omkom.

KulturRediger

Ord og våpenRediger

Utgangspunktet for kommunevåpenet er hertug Skule Bårdsson (1189-1240), som eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein hvor en person er avbildet med hertugkrone/ krans. Dette antas å være Skule. Det er ut ifra dette bildet på gravsteinen motivet er hentet. Den grønne bunnfargen i kommunevåpenet symboliserer at Rissa er en primærnæringskommune, og sølvfargen på ringen og kransene hentyder til det rike sildefisket i Stjørnfjorden og Råkvåg. Våpenet hentyder også til kommunesammenslåingen hvor de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er det store teateramfiet som ligger mellom Prestegårdshagen og Museet Kystens arv på Stadsbygd. Dette ble anlagt i forbindelse med at området ble valgt til tusenårssted for Rissa kommune i år 2000. De største teateroppsetningen her var dramatiseringa av Johan Bojers roman Den siste viking i 2001 og 2002, 2005, 2007, 2010, 2013 og i 2017 da forestillingen trakk 8600 tilskuere.

FriluftslivRediger

Rissa kommune har en meget variert natur som gir muligheter for et usedvanlig rikt friluftsliv innenfor korte avstander. Fra høyfjellsområdene i Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i årstidsvariasjon, klima og frodighet. Her finnes fine utfartsterreng for langrenn og en alpinbakke (Haugsdalen Skisenter). Det er mange gode fiskevann og to lakseelver, Nordelva og Skauga. Langs fjorden og ved en del av vatna finnes fine badeplasser.

SeverdigheterRediger

Rissa har vært arena for mange historiske begivenheter, ikke minst på kongsgården og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværinger og staværinger (fra Stadsbygd) dro på lofotfiske med Åfjordbåter, og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Rundt det rike sildefisket i Stjørnfjorden vokste tettstedet Råkvåg med bryggerekka frem. I dag er det en rekke aktiviteter i Råkvåg, med museum, utstillinger, overnattingstilbud og bevertning.

Kjente personer fra RissaRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Opheim, Aagot (17. juni 2016). «Rissa og Leksvik er virkelig sant». Besøkt 24. juni 2016. 

Eksterne lenkerRediger