Wikipedia

Helleristningene på Stykket

Helleristningene på Stykket i Indre Fosen kommune i Trøndelag viser avbildninger av fem dyr, de fleste er tolket som elger. Disse ristningene stammer trolig fra en tidlig del av yngre steinalder, omtrent 3800–3000 f.Kr..

Helleristningene på Stykket
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.35 meter
Kart
Helleristningene på Stykket
63°29′44″N 10°04′29″Ø
Helleristningene på Stykket på Commons

Elger er et av de vanligste motivene på helleristninger fra steinalderen i Norge. Det fins flere tolkinger av slike helleristningsbilder. Tidligere ble slike figurer ofte satt i forbindelse med magiske krefter som kunne hjelpe til med å få kontroll over de avbildete dyra, men figurene kan også tolkes som veivisere som minnet jegerne om hvor dyra er.[1] Noen ganger er slike dyrefigurer tolket som totemdyr som en stamme kunne identifisere seg med. Her på Stykket kan figurene være minner om elgjakt som ble utført fra båt mens dyra var ute i vannet.

Stedet og funnet rediger

 
Feltet består av fem figurer. Antagelig er alle hjortedyr/elg.

Gården Stykket ligger i Stadsbygd, omtrent 5 km vest for fergeleiet ved Rørvik. Ristningsflata ligger på en bortimot loddrett bergvegg som vender mot sørvest.[2] Ristningene ligger 50 m fra gårdstunet, og 5–10 m fra gamlevegen som går forbi stedet. Bergarten er myk skifer, med striper av kvarts. I vår tid står kvartsstripene igjen som 2 cm opphøyde rygger i den eroderte skiferen.[2]

Ristningene ble oppdaget av en gutt fra Trondheim i 1977, da han var i området på skoletur med klassen sin. Da de ble oppdaget, var bergflata overgrodd av lav, og det vokste tett krattskog mellom vegen og bergflata.[2] Det blir beskrevet som «overraskende» og «nærmest utrolig» at ristningene ikke har blitt oppdaget tidligere.[2][3] Feltet ble først undersøkt av Kristen R. Møllenhus fra Vitenskapsmuseet sommeren 1977, og da ble det påvist tre dyrefigurer. Da feltet ble grundigere undersøkt i 1978 og 1979 av Kalle Sognnes fra Vitenskapsmuseet ble det avdekket to nye figurer, slik at feltet nå har fem kjente figurer.[2][4]

Under årlig vårskjøtsel på stedet ble det våren 2023 funnet en ny elgfigur på feltet.[5]

Feltet ligger i en brattheng som leder ned mot sjøen. Trondheimsfjorden er på sitt smaleste akkurat her; både mellom Fosenhalvøya og Byneset og fra Fosen til Geitastrand. Man kan tenke seg at det har gått et elgtrekk forbi her.[6] Stykket ligger 1 km øst for det som var det sørligste punktet på Fosenhalvøya da ristningene ble laget.[2] Riktignok er Rødberg, 3–4 km i vest, det sørligste punktet på Fosenhalvøya i dag. Rødbergneset består imidlertid av nyere løsmasser.[2] På gården Rein, et par kilometer vest for Stykket, ble det i 1972 funnet to mindre elg-ristninger på løse steiner.[7][8][9]

Beskrivelse av figurene rediger

 
Elgfiguren som snur hodet bakover mot resten av flokken, er svært spesiell i norsk bergkunst. Det er bare to kjente helleristninger med dyr som snur seg.[10]
Foto: Kalle Sognnes

Alle figurene er konturhogde, naturalistisk utførte dyr i profil, med ett forbein og ett bakbein.[11] Lengst til venstre på feltet står en godt bevart elgfigur, 135 cm lang. Det er den eneste av figurene som har både kroppen og hodet vendt mot høyre, ned til fjorden.[3][11]

Hovedgruppa består av tre elgfigurer, som er 270, 155 og 70 cm lange. Figurene sies å gjenspeile «et svært følsomt blikk for dyras naturlige holdning og måte å bevege seg på.»[12] Den største av disse tre figurene har noen uferdige linjer, og føttene er uheldig plassert i forhold til kroppen. Sognnes mente først at det kunne være én figur som aldri ble fullført,[2] men skrev senere at hode og bein ikke hørte sammen, og at det kunne være snakk om rester av to ulike dyrefigurer,[3][6] eventuelt vise et dyr i bevegelse.[13] Det minste av dyra snur hodet bakover mot resten av flokken, noe som gir den et «uvanlig livaktig preg», ifølge Sognnes.[3]

Lengst til høyre, bortenfor en knekk i bergflata, står det femte dyret på feltet. Det kan være et hjortedyr, men er vesentlig mindre (50 cm lang) og dårligere tegnet enn de andre.[2] Det er mulig at figuren forestiller en hare.[6] En lignende tvetydig hare/elg-figur finnes blant Helleristningene på Strand.[11]

Overblikk og tolkninger rediger

Elgfigurene på Stykket representerer en form for helleristninger som ikke er spesielt vanlige i Trøndelag: store, naturalistisk utformede hjortedyr i profil. At figurene er «naturalistiske» innebærer at de har realistiske proporsjoner, og naturnær gjengivelse av muskler og kroppslinjer. Foruten disse på Stykket finnes denne typen bare på Bardal og Bøla, i tillegg til en elgfigur på Bugge.[3] Disse naturalistiske ristningene regnes vanligvis for å være de eldste ristningene,[11] og basert på landheving og stiluttrykket kan Stykketfeltet dateres til 3800–3000 f.Kr.[14]

I og med at ristningene ligger ved fjorden, og ved et mulig elgtrekk, har det blitt antydet at helleristningsfeltet gjenspeiler en jaktskikk med jakt på hjortedyr fra båt.[1][15] Slik jakt er kjent fra inuittene på Grønland og andre arktiske folkegrupper. Dersom jakta foregikk ved at dyr ble jaget ut i vannet og avlivet der, må jakta ha vært utført av flere grupper mennesker i samarbeid.[6]

Området i dag rediger

 
Helleristningene er tilrettelagt med parkering og infotavle.
Foto: Eva Lindgaard

Helleristningsfeltet er tilrettelagt for publikum med parkering, informasjonstavler og elektronisk informasjon for mobiltelefon. Det er også tilrettelagt for rullestolbrukere.

Feltet inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.[16]

Referanser rediger

  1. ^ a b Oddmund Farbregd (1980). «Veideristningar og veidemåte». Festskrift til Sverre Marstrander på 70-årsdagen. Oldsaksamlingen. s. 41-47. ISBN 8271810146. 
  2. ^ a b c d e f g h i Sognnes 1981
  3. ^ a b c d e Sognnes 1991
  4. ^ Adresseavisen, lørdag 2. juni 1979
  5. ^ L.V. Kirkhus i Facebookgruppa Bergkunst i Midt-Norge, 9.6.2023
  6. ^ a b c d Sognnes 2010
  7. ^ (no) «Rein I, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Rein 2, Bergkunst». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Fredrik Gaustad. «Steinalderkunst fra Stadsbygd. Et helleristningsfunn på Rein». Årbok for Fosen 1976
  10. ^ «Ur-trønderen lagde enestående helleristninger»; gemini.no, 2015
  11. ^ a b c d Sognnes 1979
  12. ^ Østmo, Einar (1994). Norske helleristninger. eget forlag. s. 58. ISBN 8299312604. 
  13. ^ Sognnes 1999
  14. ^ Heidrun Stebergløkken. Bergkunstens gestalter, typer og stiler : en metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv. Doktoravhandling NTNU, 2016. (pdf)
  15. ^ Oddmund Farbregd (1980). «Arkeologi nordfjells : noen resultat, synspunkt og funn frå seinare år». Årbok for Trøndelag 1980. Trønderlaget. s. 52–86. 
  16. ^ Helle Vangen Stuedal. «Bergkunstreisen i Trøndelag»; Spor; 2020, nr 2

Litteratur rediger

  • Kalle Sognnes (1979). «Steinalderens bergkunst på Fosenhalvøya». I: Årbok for Fosen 1979.
  • Kalle Sognnes (1981). Helleristningsundersøkelser i Trøndelag 1979 og 1980. Trondheim. s. 7–9. ISBN 8271262424. 
  • Kalle Sognnes (1991). «Nye helleristningsfunn i Trøndelag». Viking : tidsskrift for norrøn arkeologi. s. 7-40. 
  • Kalle Sognnes (1999). Det levende berget. Tapir. s. 71–74. ISBN 8251915201. 
  • Kalle Sognnes (2002). «Bilde, landskap og ritar i midt-norsk stein- og bronsealder». I: Bilder av bronsålder. Redigert av Joakim Goldhahn. ( Acta Archaeologica Lundensia Series altera in 8°; 37). ISBN 91-22-01941-3
  • Kalle Sognnes (2002). «Land of elks - sea of whales : landscapes of the Stone Age rock-art in Central Scandinavia». I: European landscapes of rock-art. Redigert av George Nash og Christopher Chippindale. Routledge. ISBN 0415257344
  • Kalle Sognnes (2010). «Bilder på berget». I: Se Trøndelag! : kunst og visuell kultur i midten av Norge. BInd 1: Kunsten før kunsten. Tapir akademisk forlag. Side 73-108. ISBN 978-82-519-2617-1
  • Kalle Sognnes (2012). «The 'polished' petroglyphs of north Norway: Some methodological remarks regarding location and age». I: Rock art research; Vol 29 (1), side 47-58
  • Eva Lindgaard (2012). Feltrapport : geologisk rapport for Stykket ristningsfelt … Rissa […]. Vitenskapsmuseet, 2012. (pdf)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helleristningene_på_Stykket&oldid=23614075»