Rissaraset

kvikkleirras i tidligere Rissa kommune i Trøndelag i 1978

Rissaraset var et leirras i tidligere Rissa kommune (nå Indre Fosen kommune) i Trøndelag den 29. april 1978. Kvikkleireskredet er det største som rammet Norge1900-tallet da over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset og én person omkom, 32 år gamle Solvor Halten Eriksson.

Rissaraset
Dato29. april 1978
Klokkeslett14:10–14.55
StedRissa
HendelseUtras av et kvikkleire-område
Antall døde1
Rapporterte eiendomsskader15 gårdsbruk, 2 eiendommer, 1 hytte og 1 grendahus gikk tapt.[1]
Posisjon
Kart
Rissaraset
63°33′28″N 9°56′54″Ø

Om raset rediger

Raset begynte lørdag klokken 14:10 da det skulle graves til et utbygg på driftsbygningen på gården Fissøya. Raset gikk ned til strandkanten i brakkvannspollen Botn.

Fire minutter senere raste nye masser ut helt opp til gården Rokseth. Folk i området begynte å bli klar over situasjonen og flere startet evakuering.

Etter 25 minutter gikk et nytt skred.

Fem minutter etter gikk hovedskredet som tok med seg den gamle grendaskolen og gårdene Fossan, Halten, Fossum, og deler av Rabben.

Fem minutter senere gikk det siste store skredet som tok med seg gårdene og eiendommene Fissrønning Ytre, Fissrønning, Rydningen, Nylund, Trøen, Stensli og Åslund. Senere forsvant eiendommen Stensli i et av de mange etterskredene.

Selve raset var over klokken 14.55, 45 minutter etter at det startet.

Ødeleggelser rediger

5–6 millioner kubikkmeter leire raste ut[2] fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Åtte gårdsbruk på over 50 dekar, syv bruk på under 50 dekar, to boligeiendommer, en hytte og et grendehus forsvant helt eller delvis i leirmassene. I alt mistet 32 personer alt de eide i leirskredet, mens 32 år gamle Solvor Halten Eriksson omkom i raset. Norgesrevyen oppgir at syv gårdsbruk (blant annet med 300 griser) og fem bolighus forsvant. Flere eiendommer ble etter raset stående utsatt til på kanten av rasegropen. Leirmassene fortsatte ut i Botnen der de skapte en flodbølge som ødela en lagerbygning og flere andre hus fire km fra rasstedet.[3]

Skredet forårsaket også store materielle skader på tettstedet Leira på motsatt side av Botnen, da en tre meter høy flodbølge slo inn kort tid etter at hovedskredet gikk.

Film av skredet rediger

Smalfilmamatørene Kjell Karlsen og Knut Singstad har begge sikret uvurderlig materiale for ettertida ved at de for første gang i historien festet et kvikkleireskred til film. Karlsen dro ned til Botnen da det begynte å rase, mens Singstad sto i åskanten på motsatt side. Etter hvert som skredet utviklet seg, sprang Karlsen for livet med raskanten like etter. Filmene brukes av NGI i deres skredforebyggende arbeid og i opplysningsøyemed, og vises fremdeles på ulike fjernsynskanaler verden over.

Minnesmerke for Rissaraset i 1978 rediger

I forbindelse med markeringen av at det i 2003 var 25 år siden raskatastrofen, ble det reist et minnesmerke i rasgropa. Informasjonstavle står også ved Reins kloster. Ved riksveien gjennom Reinsgrenda og ved Rein kirke er det satt opp veivisere til minneområdet.

Referanser rediger

  1. ^ «Rissaraset». Rissa kommune. Arkivert fra originalen 24. mars 2013. Besøkt 3. november 2019. 
  2. ^ Norwegian pictorial review, Faktum forlag, 1979, s.131.
  3. ^ Norwegian pictorial review, Faktum forlag, 1979, s.166.

Litteratur rediger

Historiker Audhild Brødreskift ga høsten 2020 ut en bok om hendelsen.

Eksterne lenker rediger