Åpne hovedmenyen
Inge Krokann
Portrett av Inge Krokann.jpg
Født19. august 1893
Død27. september 1962 (69 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Doblougprisen (1954), Gyldendals legat (1942)

Portrett av Inge Krokann fra 1929

Inge Krokann (født 19. august 1893 i Oppdal, død 27. desember 1962 i Gausdal) var en norsk forfatter.

Krokann arbeidet som lærer inntil 1922, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Han ble i 1938 medlem av Den norske Forfatterforeningens litterære råd. Fra 1945 mottok Krokann kunstnerlønn (diktergasje) fra Stortinget. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1954. Fra 1954 fikk han også Gyldendals æresgasje.

Han skrev for det meste på nynorsk, med sterke innslag av oppdalsdialekt. Krokann er i ettertiden kanskje best kjent for romanen I Dovre-sno (1929), første bind i romansyklusen om Lo-ætta (fortsatt i Gjenom fonna (1931), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941)). Han lanserte uttrykket «hamskiftet», om overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning i jordbruket.

VerkerRediger

  • I Dovre-sno, Gyldendal, 1929.
  • Gjenom fonna, 2 bd., Gyldendal, 1931.
  • Olav Aukrust, Noregs ungdomslag og studentmållaget, 1933.
  • På linfeksing, Gyldendal, 1934.
  • Blodrøter, Gyldendal, 1936.
  • Då bøndene reiste seg, Gyldendal, 1937.
  • Det store hamskiftet i bondesamfunnet, Samlaget, 1942.
  • Under himmelteiknet, Gyldendal, 1944.
  • Dikt, Gyldendal, 1947.
  • Ut av skuggen, Gyldendal, 1949.
  • Gravlagt av lynet, Gyldendal, 1952.
  • Oppdal, bøgda mi, Tanum, 1952.

PriserRediger

Eksterne lenkerRediger