Wikipedia

Kirsten Flagstad

norsk sopran

Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var Norges største dramatiske sopran, av mange betraktet som verdens største, og en av Norges internasjonalt best kjente kvinner.

Kirsten Flagstad
Portrett av Kirsten Flagstad, ca 1940-45 (cropped).jpg
Født12. juli 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
HamarRediger på Wikidata
Død7. des. 1962[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (67 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, operasangerRediger på Wikidata
Far Michael FlagstadRediger på Wikidata
Mor Marie FlagstadRediger på Wikidata
Søsken Ole Flagstad, Karen-Marie Flagstad, Lars FlagstadRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år1913–
IMDbIMDb
Kirsten Flagstad på Commons
Kirsten Flagstad på besøk hos Jean Sibelius i hans hjem i Finland i 1952.
Portrett av Kirsten Flagstad ved flygelet
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Strandstuen er Hamars eldste bygning og fødestedet til Kirsten Flagstad. Siden 1985 er det Kirsten Flagstad-museet lokalisert her.
Bilde av Kirsten Flagstad på halepartiet av et Norwegian-fly.

Liv og virkeRediger

Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp i Kristiania. Hun bodde aldri på Hamar slik mange tror. Faren, Michael Flagstad, var fiolinist og orkesterleder mens moren, Maja Flagstad, var repetitør/pianist. Hun ble Kirstens første lærer. Siden studerte Kirsten under Ellen Schytte-Jacobsen og Albert Westvang i Oslo og under dr. Gillis Bratt i Stockholm.

Flagstad debuterte som operasanger på Nationaltheatret i 1913, som Nuri i d'Alberts Tiefland. Johan Halvorsen dirigerte oppsetningen og Vilhelm Herold hadde rollen som Pedro. Da Opera Comique åpnet i Kristiania i 1918, hadde hun mange store roller der, før driften ble lagt ned i 1921. Hun sang så ved Casino, Mayol og Nationaltheatret, før hun ble engasjert til flere store operaoppsetninger i Göteborg. Hun ble kalt til Richard Wagners Bayreuth i Tyskland og sang ved festspillene der i 1933 og 1934, før hun året etter, 2. februar 1935, gjorde sin sensasjonelle debut på Metropolitan Opera i New York som Sieglinde. Den i verdenssammenheng ennå ukjente, dramatiske sopranen Kirsten Flagstad var i løpet av en lørdag formiddag blitt verdens største stjerne og hadde reddet «The Met» fra å gå konkurs.

Kirsten Flagstad ble særlig berømt for sine tolkninger av Richard Wagners musikk, men har også sunget operaer av Verdi, Puccini, Mozart, Beethoven, Bizet, Gluck, Händel, Gounod og mange andre. Flagstad var fast engasjert ved The Metropolitan i New York fra 1935 til 1941, da hun reiste hjem til Norge for å kunne forenes med sin mann Henry Johansen. Ektemannen var medlem av Nasjonal Samling. Etter påtrykk fra stedatteren og Kirsten Flagstad formådde hun å få ektemannen til å melde seg ut av partiet og frasi seg sine offentlige verv. Etter krigen ble hennes mann arrestert som krigsprofitør. Henry Johansen døde i 1946.

Dette forhold og den kjensgjerning at hun reiste hjem til det okkuperte Norge, gjorde henne upopulær i Norge og de andre allierte land. Ektemannens formue var beslaglagt i påvente av landssviksaken mot Johansen og hans firmaer. Kirsten fikk ikke nytt pass idet myndighetene fryktet at hun skulle forlate Norge før saken kom opp til doms. Myndighetene betraktet henne som et viktig vitne. Til tross for at hun under krigen bare hadde opptrådt i land som ikke var okkupert av tyskerne, som Sverige og Sveits og nektet å opptre på arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling, ble hun bebreidet for unasjonal holdning. Flagstad var aldri medlem av NS og gikk aldri fienden til hånde. Likevel klebet ryktene om tyskvennlighet ved hennes navn i mange år etter frigjøringen i 1945. Under de første Festspillene i Bergen nektet kong Haakon VII å være til stede ved åpningsseremonien og åpningskonserten hvis Flagstad ble invitert.

Det har i senere tid vist seg at det Norske utenriksdepartement, med Wilhelm von Munthe af Morgenstierne i spissen, bedrev en større svartmalingskampanje mot Kirsten Flagstad.[6]

Etter den andre verdenskrig var hun fra 1949 til 1952 tilbake ved Metropolitan og fortsatte som tidligere sine turneer rundt i verden, på det nordamerikanske kontinent, Sør- og Mellom-Amerika, Australia og ved de store europeiske konsert- og operascener. Hennes tolkninger av operalitteraturens kvinneskikkelser, ikke minst hos Wagner og Beethoven, satte dype spor, reddet Metropolitan-operaens økonomi og ga henne en berømmelse som varer. Hun ble betegnet som «Århundrets stemme».

Kirsten Flagstad var Den Norske Operas første sjef, i perioden 1958–60. I denne perioden arbeidet hun uten å heve lønn, og bidro med meget betydelige, private midler for å kunne engasjere en håndfull unge, lovende sangere som stipendiater. Av egne midler bidro hun også til at Operaorkestret kunne mønstre 35 musikere fra starten i stedet for de 28 som var til rådighet i grunnstammen fra Nationaltheatrets orkester.

Død og ettermæleRediger

Kirsten Flagstad døde på Rikshospitalet i Oslo 7. desember 1962, 67 år gammel. Hun ble tildelt flere store utmerkelser, blant andre St. Olavs Orden. Hun var tidligere avbildet på den norske hundrekroneseddelen, på norske frimerker og har fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame. Som eneste nordmann er Flagstad æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York.

I 1985 ble hun æret ved et symposium i New York, femti år etter at hun debuterte ved Metropolitan Opera i 1935. Ranveig Eckhoff og Kåre Bjørkøy sang ved dette arrangementet.

Plassen det nye operahuset i Oslo ligger ved er oppkalt etter Kirsten Flagstad. En statue av henne ble flyttet fra den gamle operaen og satt opp her i samband med det nye operahusets åpning i 2008.

I Hamar finner du Strandstuen som nå er Kirsten Flagstad museum, hennes fars barndomshjem og hennes eget fødehjem. I Kristiansand er huset Amalienborg nå kontorer med et minnerom om Kirsten Flagstad. I Bergen er en gate oppkalt etter henne. Det er også en gate oppkalt etter henne i Vågsbygd.

På Hamar er det hvert år en festival til minne for Kirsten Flagstad: Kirsten Flagstad Festival

Kirsten Flagstad er hedret med gate- og stedsnavn i flere norske kommuner.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kirsten-Flagstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003983, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 19827[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Solbrekken, Ingeborg (2016). Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad: Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne. Oslo: Opera forlag. ISBN 978-82-92845-103. 

Litteratur (utvalg)Rediger

  • 1981: H.C. Sanner: Kirsten Flagstad Discography
  • 2003: Ingeborg Solbrekken: Stemmen (Genesis)
  • 2007: Ingeborg Solbrekken: Galskap og rettergang. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (Transit)
  • 2008: Eve-Marie Lund: La meg være i fred (Arneberg forlag)
  • 2008: Heidi Merete Wold: Jenta som ville synge. Fortellingen om Kirsten Flagstad (Gyldendal)
  • 2013: Trond Olav Svendsen: Et kunstnerliv
  • 2015: Ingeborg Solbrekken: Landsviksoppgjørets hemmelige historie
  • 2016: Ingeborg Solbrekken: Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad. Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne (Opera forlag)

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kirsten_Flagstad&oldid=23203831»