Jan-Magnus Bruheim

norsk skribent
Jan-Magnus Bruheim
Jan-Magnus Bruheim.jpg
Født15. februar 1914Rediger på Wikidata
SkjåkRediger på Wikidata
Død10. august 1988Rediger på Wikidata (74 år)
SkjåkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, barnebokforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNynorsk
Utmerkelser Doblougprisen (1963), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1961)Rediger på Wikidata
Sjangerpoesi, barne- og ungdomslitteratur

Jan-Magnus Bruheim (født 15. februar 1914 i Skjåk, død 10. august 1988) var en norsk forfatter og lyriker. Etter endt skolegang arbeidet han på gård noen år før han i 1957 begynte som lærer i Vågå. Fra 1958 til 1961 var han lærer på Øygardskulen i Skjåk.

Bruheim skrev lyrikk, barnebøker og en roman. Han utviklet seg fra å være en konvensjonell sentrallyriker til en utpreget etisk-religiøs dikter.

Skolesentraliseringen på 1960-tallet medførte at han sluttet i skoleverket, men han fortsatte med å drive opplysningsarbeid i flere år, og besøkte grunnskoler og folkehøyskoler over hele landet med kåserier og opplesing. Jan-Magnus Bruheim reiste mye i Europa og gjestet USA og Sovjetunionen som medlem av en norsk freds- og kulturdelegasjon. I 1978 flyttet han til lærerboligen i skolehuset i Botnane i Bremanger. Han skrev flere dikt og barnebøker med motiv fra kysten, barneboka Den kvite hjorten og diktsamlinga Flo og Fjøre. Han sa at de sju årene i Botnane var de mest produktive årene i dikterlivet hans. Bruheim kom tilbake til Skjåk for godt i 1985. Han døde ved hjemmet sitt Vyuli i 1988.

Han mottok flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. fikk han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for 8 av bøkene sine, både for samlinger med barnedikt og for billedbøker; han fikk Doblougprisen i 1963 og Nynorsk barnelitteraturpris fra Noregs Mållag i 1972. Jan-Magnus Bruheim var onkel til forfatteren Magnhild Bruheim.

Bibliografi (ufullstendig)

Dikt

  • Stengt dør (1941)
  • Nordmed Bångråttjønn (1942)
  • Yta og djupe (1945)
  • På skål-vekti (1947)
  • Spegelen (1950)
  • Ord gjennom larm (1954)
  • Bilete med bakgrunn (1957)
  • Vide er vegane (1960)
  • Strålar over stup (1963)
  • Menneskehagen (1965)
  • Dikt 1941-1966 (1966)
  • Innover viddene (1968)
  • Ved kjelda (1972)
  • Aldri eldest i tidi (1974)
  • Lyrespelaren (1977)
  • Du i meg (1979)
  • Leikande menneske (1982)
  • Flo og fjøre (1984)
  • Årringar (1987)
  • Spegelbrot Aforismer og kortdikt (posthum, 1990)

Barnebøker

  • Skrythøna og andre barnerim (1956)
  • Hornsmeden og andre barnerim (1958)
  • Røyskatten og andre barnerim (1961)
  • Dei kallar meg Jo (1962)
  • Reinsbukken Kauto frå Kautokeino (1963)
  • Grashoppa og andre barnerim (1966)
  • Romferda og andre barnerim (1970)
  • På langferd med Mjo monsemann (1970)
  • Doggmorgon (1977)
  • Norske barnepreiker (1980)
  • Den kvite hjorten (1980)
  • Morgonglede (1986)

Andre bøker

  • Broren (1970)
  • Ljosringen (1971)
  • Møte i myrkret (1973)
  • I kveldseto (1974)
  • Brevet til kjærleiken (1976)
  • Gapet (1978)
  • Tankefuglar i tunet (1980)

Hørespill[1]

  • Myrke strålor (produsert 1949, reprise 1953)
  • Hus under hengefjonn (produsert 1950)

Priser

Referanser

  1. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 202

Eksterne lenker


Forrige mottaker:
Inger Hagerup
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Torborg Nedreaas