Åpne hovedmenyen

Vestoppland er betegnelsen på områdene i Oppland fylke som ligger vest for Mjøsa, og omfatter distriktene Toten, Hadeland og Land, samt Gjøvik kommune. Bakgrunnen for navnet er den historiske landsdelen Opplandene, og det senere Oplandenes amt, som omfattet både dagens Hedmark og Oppland fylker. I noen administrative sammenhenger inngår også Valdres i Vestoppland.

Distriktet omfatter åtte kommuner med til sammen 99 810 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 4 441 km². Byen i området heter Gjøvik.

Innhold

KommunerRediger

Vestoppland er inndelt i 8 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0502   Gjøvik Gjøvik 30 642 672,16 Bokmål Gjøvik
0528   Østre Toten Lena 14 888 561,77 Bokmål Toten
0529   Vestre Toten Raufoss 13 314 249,40 Bokmål Toten
0532   Jevnaker Jevnaker 6 777 225,74 Bokmål Hadeland
0533   Lunner Roa 9 065 291,89 Bokmål Hadeland
0534   Gran Jaren 13 770 756,63 Bokmål Hadeland
0536   Søndre Land Hov 5 650 728,40 Bokmål Land
0538   Nordre Land Dokka 6 750 955,27 Bokmål Land

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Jevnaker, Gran, Land, Vestre Toten, Østre Toten, Vardal og Biri. I 1847 ble Land delt i Nordre Land og Søndre Land kommuner. I 1861 ble Gjøvik skilt ut som bykommune av Vardal. I 1897 ble Brandbu skilt ut som egen kommune av Gran. I 1898 ble Lunner skilt ut som egen kommune av Jevnaker. I 1907 ble Eina og Kolbu skilt ut som egne kommuner av Vestre Toten. I 1909 ble Snertingdal skilt ut som egen kommune av Biri. I 1913 ble Fluberg skilt ut som egen kommune av Søndre Land, og Torpa skilt ut som egen kommune av Nordre Land. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, og Furulund krets av Gran på vestsiden av Randsfjorden overført til Jevnaker. Samme år ble Fluberg gjeninnlemmet i Søndre Land, og Torpa i Nordre Land. I 1964 ble Vardal, Biri og Snertingdal innlemmet i Gjøvik kommune, Eina ble gjeninnlemmet i Vestre Toten, det meste av Kolbu ble innlemmet i Østre Toten og resterende deler av Kolbu ble gjeninnlemmet i Vestre Toten.

Administrative inndelingerRediger

Tidligere fogderier:

Regionråd:

  • Hadeland regionråd: Jevnaker, Gran og Lunner. Jevnaker deltar også i regionrådet Ringeriksregionen.
  • Gjøvikregionen: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land.

Domsmyndighetsområder: Begge ligger under Eidsivating lagdømme.

Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Området utgjør sammen med Valdres også Vestoppland politidistrikt og veidistrikt.

TettstederRediger

Tettsteder i Vestoppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[2]

ByerRediger

Gjøvik fikk bystatus som kjøpstad i 1860.

HistorieRediger

Området var opprinnelig en del av landsdelen Opplandene, som omfattet nåværende Hedmark, Oppland, Romerike og Ringerike. Opplandene var inndelt i fylkene Raumafylki (nåværende Romerike og Glåmdalen), Heinafylki (nåværende Hedmarken og Gjøvik), Eystridalir (Østerdalen), Gudbrandsdalir (Gudbrandsdalen) og Hadafylki (Hadeland, Land, Toten og Ringerike). Dagens Vestoppland omfatter dermed størstedelen av Hadafylki, med den forskjell at Hadafylki inkluderte Ringerike men ikke Gjøvik.

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vestoppland:[3]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 20 795 36,4
Høyre 10 604 18,5
Senterpartiet 9 290 16,2
Fremskrittspartiet 7 868 13,8
Sosialistisk Venstreparti 2 600 4,5
Venstre 1 537 2,7
Kristelig Folkeparti 1 358 2,4
Miljøpartiet De Grønne 1 170 2,0
Rødt 1 073 1,9
Andre partier 905 1,6
Blanke stemmer 393 -
Valgdeltagelse 57 593 76,1
Antall med stemmerett 75 705 -

Stortingsvalg 2013Rediger

 
Anne T. Wøien (Sp) fra Gran var innvalgt på Stortinget for Oppland fra 2009 til 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vestoppland:[4]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 23 637 41,6
Høyre 11 668 20,6
Fremskrittspartiet 8 219 14,5
Senterpartiet 4 690 8,3
Venstre 2 245 4,0
Kristelig Folkeparti 1 967 3,5
Sosialistisk Venstreparti 1 528 2,7
Miljøpartiet De Grønne 1 254 2,2
Rødt 483 0,9
Andre partier 1 080 1,9
Blanke stemmer 254 -
Valgdeltagelse 57 025 76,4
Antall med stemmerett 74 667 -

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger