Egil Storbekken

norsk folkemusiker og komponist (1911-2002)

Egil Storbekken (1911–2002) var en norsk folkemusiker, instrumentmaker og komponist fra Tolga i Nord-Østerdal i Innlandet. Han var en sentral formidler av norsk folkemusikk.[3]

Egil Storbekken
Freske fraspark - L0020 343abFo30141605060362 (cropped).jpg
Født24. mai 1911[1]Rediger på Wikidata
Tolga[1]Rediger på Wikidata
Død19. mars 2002[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Tolga[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, musikerRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (19401945)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentTussefløyte, Bukkehorn, lur, seljefløyte, Munnharpe
IMDbIMDb

Han utga seks musikkalbum fra 1968 til 1984, flere av dem sammen med sitt eget ensemble Tolga-Tusseladdene (1969–89).

ArbeidRediger

 
Storbekken i østerdalsbunad spiller tussefløyte i Alvdal 1963. Arrangement i forbindelse med lanseringen av filmen Freske fraspark.
 
Egil Storbekken blåser i lur i Alvdal 1963.

Storbekkens komponistgjerning startet i 1930-årene, da han utviklet en interesse for gamle norske folkemusikkinstrumenter, blant annet bukkehorn, lur, munnharpe, seljefløyte og tussefløyte.

Storbekken er særlig kjent for musikken han skrev og fremførte på tussefløyte.[4][5][6] Kjente melodier inkluderer «Fjelltrall» (1959) og «Tusselåt».

Egil Storbekken arrangerte også verker for orkestre og kor. I 1999 fikk han Gammleng-prisen i klassen «veteran».

Hans første NRK-deltagelse var med en serie radiokonserter i 1952.[7] Storbekken spilte den aller første norske skolekonserten for Rikskonsertene, 23. september 1968 i Sandnes.[8][9] I mange år reiste han rundt med Rikskonsertene for å presentere disse instrumentene for skoleelever over hele landet.

Storbekken bodde på Tolga i Østerdalen, der han drev butikken Bygdakunst med salg av instrumenter, noter og husflidsprodukter.[10][11] Han var far til folkemusikeren Eli Storbekken.[12] Sambygdingen Tone Hulbækmo hadde sine første læreår i Storbekkens Tolga-Tusseladdene.

Han var medlem av styret i Landslaget for spelemenn 1967-1969.[13]

Han hadde ingen formell utdannelse bortsett fra et kort opphold på Musikkonservatoriet som voksen.[14]

Andre verdenskrigRediger

Storbekken var med i mannskoret og ungdomslaget på Tolga i kretsen rundt kulturpersonligheten Ivar Sæter, som representerte en nasjonalistisk «bondefascisme» innenfor Nasjonal Samling.[15] Storbekken meldte seg inn i NS i 1940 og hadde flere verv, blant annet som kulturleder for Hedmark og Oppland.[16][17][18][19]

Etter krigen ble han i 1946 dømt til tre og et halvt års straffarbeid. Han sonet to og et halvt år på Sandbakken ved Elverum, og vendte deretter hjem til Tolga.[18][19] Etter krigen skrev han kritisk om sin tid i NS og konkluderte med at han hadde tatt feil.[19][18]

Egil Storbekkens musikkprisRediger

Egil Storbekkens musikkpris ble opprettet i 2006 av Tolga kommune, Norsk Lur- og Bukkehornlag, Tolga-Os Sparebank og organisasjonen NOPA,[20] for å fremme bruken av de eldre folkemusikkinstrumentene i norsk folkemusikk og Egil Storbekkens musikk.

Filmografi (som komponist)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Egil Storbekken er død». www.bt.no. 19. mars 2002. Besøkt 10. oktober 2020. «Storbekken døde på Tolga sykehjem etter lengre tids sykdom, melder NRK.» 
  4. ^ Sevåg, Reidar (1973). Det gjallar og det læt : frå skremme- og lokkereiskapar til folkelege blåseinstrument. Det Norske Samlaget. s. 105-108. ISBN 8252101941. 
  5. ^ Nagelhus, Lorents Aage (1994). Norsk musikk. Trondheim. 
  6. ^ NRK (19. mars 2002). «Tussefløytas far er død». NRK. Besøkt 10. oktober 2020. 
  7. ^ Myklebust, Rolf (1982). Femti år med folkemusikk. Samlaget. s. 32-33. ISBN 8252122116. 
  8. ^ Plan for utbygging av skolekonserter i Norge. Rikskonsertene. 1971. s. 1. 
  9. ^ «Åtte skolekonsertturnéer i høst». Aftenposten Morgenutgave. 1. oktober 1968. s. 19. «Egil Storbekken – som i forrige uke gjorde stor lykke da han åpnet skolekonsertvirksomheten i Sandndes...» 
  10. ^ Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken - Bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 134. ISBN 8203260578. 
  11. ^ Myklebust, Rolf (1908-1990) (1982). Femti år med folkemusikk. Oslo: Samlaget. ISBN 8252122116. 
  12. ^ Gynnild, Astrid (1959-) (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 176. ISBN 8203260578. 
  13. ^ Mæland, Jostein (1973). Landslaget for spelemenn 1923-1973: 50 år. [S.l.]: Landslaget. 
  14. ^ «Egil Storbekken er død • ballade.no». ballade.no. 20. mars 2002. Besøkt 10. oktober 2020. 
  15. ^ Lunde, Jon Vegard (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Lunde pressetjeneste. s. 77-78. ISBN 8299096634. 
  16. ^ NS 8. riksmøte. Oslo: Rikspropagandaledelsen. 1943. s. 64. 
  17. ^ «Omstridt forfatter skal markeres». www.retten.no (norsk). 29. januar 2014. Besøkt 10. oktober 2020. 
  18. ^ a b c Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken: bygdekunstner og komponist. Oslo: Aschehoug. s. 79-85. ISBN 8203260578. 
  19. ^ a b c Aksdal, Bjørn (25. februar 2020). «Egil Storbekken». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. oktober 2020. 
  20. ^ Egil Storbekkens Musikkpris Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. mic.no

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger