Eidsiva Energi
Eidsiva Energi er en norsk kraftprodusent og kraftleverandør eid av kommuner i Innlandet, Innlandet fylkeskommune, samt kommunalt eide holdingselskaper. Selskapet er den største aktøren innen produksjon og overføring, samt salg av kraft innad i fylket. Konsernet, med datterselskaper, har en årlig omsetning på rundt 8,3 milliarder kroner og en aksjeverdi på rundt ni milliarder kroner.(2007)
Eidsiva Energi | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Eidsiva Energi AS | ||
Org.form | Aksjeselskap | ||
Org.nummer | 983 424 082 | ||
Bransje | Kraftleverandør, kraftproduksjon | ||
Etablert | 24. mai 2001 | ||
Eier(e) | Hafslund, Innlandet Energi Holding, Åmot![]() |
||
Morselskap | Innlandet Energi Holding![]() |
||
Datterselskap | Elvia, Eidsiva Bredbånd, Hafslund Eco Vannkraft, Eidsiva Nett (–2019)![]() |
||
Hovedkontor | Hamar![]() |
||
Land | Norge | ||
Adresse | Vangsvegen 73, 2317 Hamar | ||
Produkt(er) | Vannkraft![]() |
||
Styreleder | Pål Egil Rønn | ||
Adm. dir. | Øistein Andresen | ||
Antall ansatte | 991 (2010) | ||
Omsetning | 4 744 000 000 NOK (2010) | ||
Resultat | 979 000 000 NOK (2010) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Eidsiva er bygget opp som en desentralisert virksomhet, og har ti avdelingskontorer i Innlandet fylke. Hovedkontoret er lokalisert i sentrum av Hamar. Virksomhetsområdene Vekst og Vannkraft har hovedkontorer på henholdsvis Gjøvik og Lillehammer. Eidsivas kundesenter er for øvrig lokalisert på Kongsvinger. Eidsiva Energi har totalt 163 000 strøm- og nettkunder, samt en vannkraftproduksjon på 3,5 TWh. Selskapet drifter også om lag 21 000 kilometer med strømlinjer og kabler, 10 000 nettstasjoner og transformatorer, samt 20 heleide og 24 deleide kraftverk.
Selskapets historieRediger
Eidsiva Energi ble etablert i juli 2000 da Lillehammer og Gausdal Energiverk AS og Hamar-regionen Energiverk AS (HRE) fusjonerte sin respektive nett- og omsetningsvirksomheter til et selskap. Den 6. juni 2001 fusjonerte Eidsiva energi og Hedmark Energi sin nett- og omsetningsvirksomhet under videreføring av navnet Eidsiva energi AS. Den 15. april 2004 fusjonerte Eidsiva energis eierselskaper HrE, LGE og HEAS til Eidsiva energi Holding AS, noe som gjorde Eidsiva energi til den største aktøren innen vannkraftproduksjon, overføring og salg av kraft i både Hedmark og Oppland.
Den 28. april 2005 kjøpte Eidsiva energi Holding AS aksjer i kraftselskapene Mjøskraft AS og Mjøskraft Strøm AS av Hafslund og den 5. desember vedtok generalforsamlingen i Eidsiva energi at Eidsiva energi Holding AS skulle hete Eidsiva Energi AS, med stor E i Energi. Den 1. september 2006 ble virksomheten og ansatte fra Vannkraft Øst AS og Oppland Energi AS overført til Eidsiva Vannkraft, som ble opprettet som en organisasjon i en operatørrolle for 44 kraftverk i to fylker og med rundt 200 ansatte. Den 13. november fikk Eidsiva Vannkraft konsesjon for overtakelse av kraftverkene fra Vannkraft Øst.
I 2018 ble det kjent at Eidsiva Energi og Hafslund jobbet for å slå sammen kraftvirksomheten sin. I et avtaleutkast i mars 2019 står det at Hafslund Eco blir eier av 50 prosent av aksjene i Eidsiva Energi, mens nåværende eiere vil eie resterende aksjer gjennom holdingselskapet Innlandet Energi Holding.[1]
VirksomheterRediger
Eidsiva Energi AS.'
- Eidsiva Vannkraft – Produserer kraft i 20 heleide og 24 deleide kraftverkanlegg og drifter 44 vannkraftverk for produsenter i Hedmark og Oppland.
- Eidsiva Marked AS – Kjøper og selger kraft til kunder i konsernets nettområde.
- Eidsiva Nett AS – Bygger, driver, vedlikeholder og fornyer strømnettet med en utstrekning på rundt 21 000 kilometer.
- Divisjon Anlegg – Drifter og vedlikeholder Eidsivas regionalnett og distribusjonsnett.
- Eidsiva Vekst AS – Eidsiva-konsernets innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi.
- Eidsiva Bioenergi AS – Bygger, eier og driver varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett i Innlandet.
ReferanserRediger
- ^ Gert Ove Mollestad (14. mars 2019): Hafslund Eco får 78,6% av vannkraften ved Eidsiva-fusjon. Montel
Eksterne lenkerRediger
- Selskapets nettsted Arkivert 31. mars 2019 hos Wayback Machine.