Hedmarken

distrikt ved Mjøsas østside

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 91 015 innbyggere (1. januar 2015)[1] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.

Hedmarken

Kart over Hedmarken

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
StatusDistrikt
RegionsenterHamar
InnbyggernavnHedmarking/Hedemarking
Areal2 725,69 km²
Befolkning95 103 (2021)
Bef.tetthet34,89 innb./km²
Kart
Hedmarken
60°48′45″N 11°11′57″Ø
Kart over Hedmarken og Toten (1794) tegnet av Niels Stockfleth Darre

Kommuner rediger

Hedmarken er inndelt i fire kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
3403
 
Hamar kommune
  Hamar Hamar 32 382 350,94 Nøytral Einar Busterud BBL
3411
 
Ringsaker kommune
  Ringsaker Brumunddal 35 475 1 281,08 Bokmål Anita Ihle Steen Ap
3412
 
Løten kommune
  Løten Løten 7 836 369,45 Bokmål Marte Larsen Tønseth Ap
3413
 
Stange kommune
  Stange Stange 21 356 724,22 Bokmål Nils A. Røhne Ap

Kommuneinndelingshistorikk rediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.

Administrative inndelinger rediger

Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.

Tettsteder rediger

Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[2]

Byer rediger

Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

Politikk rediger

Stortingsvalg 2021 rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Hedmarken:[3]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 19 092 34,5
Senterpartiet 12 500 22,6
Høyre 6 473 11,7
Sosialistisk Venstreparti 4 532 8,1
Fremskrittspartiet 4 179 7,6
Rødt 1 854 3,4
Venstre 1 664 3,0
Miljøpartiet De Grønne 1 469 2,7
Kristelig Folkeparti 1 297 2,4
Andre partier 1 417 2,6
Blanke stemmer 368 -
Valgdeltagelse 55 290 76,6
Antall med stemmerett 72 186 -

Stortingsvalg 2017 rediger

 
Kristian Tonning Riise (H) fra Stange ble innvalgt på Stortinget for Hedmark i 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Hedmarken:[4]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 20 540 38,2
Senterpartiet 9 131 17,0
Høyre 9 053 16,8
Fremskrittspartiet 5 634 10,5
Sosialistisk Venstreparti 3 413 6,3
Venstre 1 592 3,0
Kristelig Folkeparti 1 286 2,4
Miljøpartiet De Grønne 1 267 2,4
Rødt 794 1,5
Andre partier 1 114 2,1
Blanke stemmer 409 -
Valgdeltagelse 54 233 77,6
Antall med stemmerett 69 894 -

Stortingsvalg 2013 rediger

 
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra Stange er innvalgt på Stortinget for Hedmark siden 2005

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Hedmarken:[5]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 23 923 45,5
Høyre 9 767 18,6
Fremskrittspartiet 5 849 11,1
Senterpartiet 4 406 8,4
Sosialistisk Venstreparti 2 124 4,0
Venstre 2 091 4,0
Kristelig Folkeparti 1 606 3,1
Miljøpartiet De Grønne 1 264 2,4
Rødt 351 0,7
Andre partier 1 233 2,3
Blanke stemmer 307 -
Valgdeltagelse 52 921 77,9
Antall med stemmerett 67 939 -

Historie rediger

Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.

romani kalles området Hea.[trenger referanse]

Annet rediger

Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger