Hedmarken
Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 91 015 innbyggere (1. januar 2015)[1] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.
Hedmarken | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Innlandet | ||
Status | Distrikt | ||
Regionsenter | Hamar | ||
Innbyggernavn | Hedmarking/Hedemarking | ||
Areal | 2 725,69 km² | ||
Befolkning | 95 103 (2021) | ||
Bef.tetthet | 34,89 innb./km² | ||
![]() Hedmarken 60°48′45″N 11°11′57″Ø |

Kommuner rediger
Hedmarken er inndelt i fire kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3403 | Hamar | Hamar | 32 382 | 350,94 | Nøytral | Einar Busterud | BBL | |
3411 | Ringsaker | Brumunddal | 35 475 | 1 281,08 | Bokmål | Anita Ihle Steen | Ap | |
3412 | Løten | Løten | 7 836 | 369,45 | Bokmål | Marte Larsen Tønseth | Ap | |
3413 | Stange | Stange | 21 356 | 724,22 | Bokmål | Nils A. Røhne | Ap |
Kommuneinndelingshistorikk rediger
I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.
Administrative inndelinger rediger
Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.
Tettsteder rediger
Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[2]
- Hamar – 27 665 (Hamar, Ringsaker og Stange)
- Brumunddal – 10 318 (Ringsaker)
- Bekkelaget – 6 538 (Stange)
- Moelv – 4 315 (Ringsaker)
- Stange – 3 069 (Stange)
- Løten – 2 804 (Løten)
- Ilseng – 966 (Stange og Hamar)
- Ingeberg – 798 (Hamar)
- Ådalsbruk – 772 (Løten og Stange)
- Brenneriroa – 764 (Løten)
- Romedal – 623
- Gata – 528 (Stange)
- Slemsrud – 518 (Hamar)
- Tangen – 508 (Stange)
- Blæstadgrenda – 412 (Hamar)
- Sørbygdafeltet – 410 (Stange)
- Kylstad – 407 (Ringsaker)
- Tingnes – 378 (Ringsaker)
- Mesnali – 387 (Ringsaker
- Stavsjø – 228 (Ringsaker)
Byer rediger
Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.
Politikk rediger
Stortingsvalg 2021 rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Hedmarken:[3]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 19 092 | 34,5 |
Senterpartiet | 12 500 | 22,6 |
Høyre | 6 473 | 11,7 |
Sosialistisk Venstreparti | 4 532 | 8,1 |
Fremskrittspartiet | 4 179 | 7,6 |
Rødt | 1 854 | 3,4 |
Venstre | 1 664 | 3,0 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 469 | 2,7 |
Kristelig Folkeparti | 1 297 | 2,4 |
Andre partier | 1 417 | 2,6 |
Blanke stemmer | 368 | - |
Valgdeltagelse | 55 290 | 76,6 |
Antall med stemmerett | 72 186 | - |
Stortingsvalg 2017 rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Hedmarken:[4]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 20 540 | 38,2 |
Senterpartiet | 9 131 | 17,0 |
Høyre | 9 053 | 16,8 |
Fremskrittspartiet | 5 634 | 10,5 |
Sosialistisk Venstreparti | 3 413 | 6,3 |
Venstre | 1 592 | 3,0 |
Kristelig Folkeparti | 1 286 | 2,4 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 267 | 2,4 |
Rødt | 794 | 1,5 |
Andre partier | 1 114 | 2,1 |
Blanke stemmer | 409 | - |
Valgdeltagelse | 54 233 | 77,6 |
Antall med stemmerett | 69 894 | - |
Stortingsvalg 2013 rediger
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Hedmarken:[5]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 23 923 | 45,5 |
Høyre | 9 767 | 18,6 |
Fremskrittspartiet | 5 849 | 11,1 |
Senterpartiet | 4 406 | 8,4 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 124 | 4,0 |
Venstre | 2 091 | 4,0 |
Kristelig Folkeparti | 1 606 | 3,1 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 264 | 2,4 |
Rødt | 351 | 0,7 |
Andre partier | 1 233 | 2,3 |
Blanke stemmer | 307 | - |
Valgdeltagelse | 52 921 | 77,9 |
Antall med stemmerett | 67 939 | - |
Historie rediger
Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.
På romani kalles området Hea.[trenger referanse]
Annet rediger
Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.
Referanser rediger
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2021 i kommuner på Hedmarken i Hedmark». Arkivert fra originalen 14. september 2021. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner på Hedmarken i Hedmark». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hedmark Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.