Svein Gundersen (1946)

Svein Gundersen
Svein Gundersen.jpg
Født9. mars 1946 (72 år)
Molde
Beskjeftigelse Skuespiller, scenograf
Nasjonalitet Norge

Svein Gundersen (født 9. mars 1946 i Molde) er norsk manusforfatter, regissør, scenograf og skuespiller. Han er professor i drama og teater ved Oslomet - Storbyuniversitetet, medlem av Norske Dramatikeres Forbund og driver egen virksomhet i Kulturproduksjoner. Svein Gundersen var gjennom en årrekke skuespiller, scenograf og regissør i Suttungteatret på Tangen i Hedmark, og hadde stor betydning for teatret, som han var administrativ leder for i 20 år. Han har vært regionleder i Hedmark teater, regissør for Klomadu teater, og for teatergrupper, sangere, kor og korps. I ti år var han leder for UNIMA-Norge, initierte blant annet festivalen Fri Figur - biennale for norsk figurteater, innstiftet Birgit Strøms minnepris og var kunstnerisk og administrativ leder for de fire første festivalene. Gundersen mottok Oslo bys kulturstipend i 2006, og har mottatt stipend fra Stange kommune, Hedmark fylke, Fritt Ord, Dramatikerforbundet, Norsk kulturråd.

Innhold

Bakgrunn og arbeidRediger

BakgrunnRediger

Gundersen har bakgrunn fra tekst- og skuespillerarbeid revy- og teatermiljøene i Molde på 1960-tallet, der han skapte revyskikkelser, stand-up-aktige show, og roller som Kannestøperen Peder Båtnes i Den lokalpolitiske Kandestøper. Han turnerte i Møre og Romsdal, og opptrådte på landsmøter, Momarken mm. Han var en av stifterne av Kaffistovas venner, og med i miljøet som arrangerte landets første poesifestival (senere del av Moldejazzen).

SuttungteatretRediger

 
Svein Gundersen som Mazoliero, fra «Venetianerne» av Wergeland, Suttungteatret 1977

Suttungteatret var en studiescene med fast tilholdssted på TangenHedmark. Teatret var spesielt kjent for sin satsing på Wergeland og Kincks dramatikk, og fikk årviss støtte fra stat, fylke og kommune. Svein Gundersen kom inn i virksomheten i 1966, og jobbet i mange år full tid ved teatret, først som skuespiller og teatersnekker, senere som regissør og scenograf. Gjennom tyve år var han administrativ leder med ansvar for regnskap, planleggings-, informasjons- og søknadsarbeid. På slutten av hans engasjementstid kom Suttungteatret inn som fast post på statsbudsjettet. I perioden fra 1966 til 1989 var han med i nærmere femti av teaterets produksjoner. Større roller var Grosserer Wulffie i Wulffie & co av Jonas Lie (1975), Mazoliero i Venetianerne av Henrik Wergeland (1977), og Maciiavelli i Mot Karneval av Hans E. Kinck (1979). Han hadde regi for forestillinger som Den siste gjest (1975) og Driftekaren (1983) av Kinck, Jødinden (1983) og Den indiske cholera (1985) av Wergeland; scenografi for forestillinger som Papegøien av Wergeland (1980) og Vi løfter de lenkete hendene våre av I.R.Hagen (1989). Teatret fikk Hedmarksprisen i 1979.[trenger referanse]

Annet teaterarbeidRediger

 
Forestillingen «Laterna magica III» ble skapt i en verden av is og snø, til Vinter-OL i 1994

Svein Gundersen var en periode ansatt som regionleder og regissør ved Hedmark teater, og skapte der forestillinger som Vet vi hva frihet er (1990) til 50 års-markeringen av krigsutbruddet, med Kong Olav og krigsveteraner i salen, Langs Glomma med Chess, Olsokspelet på Malungen, revyer og musikaler. Han jobbet senere freelance, hadde regioppdrag for Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Hamar Bispedømme, Hedmarksmuseet, Stiftelsen Kvinneuniversitetet, Høgskolen i Hedmark, Hedmark Kunstnersenter (Kunstbanken) – og for kor, teater- og dansegrupper over store deler av Østlandet. Nevnes må de nyskapende landskapsforestillingene, Laterna magica I–III før og under vinter-OL (199194), Det urolige hjerte - til åpningen av Pilgrimsleden (1997), Sten i glass - åpningsverket til Hamardomen (1998), vandreforestillingen Tidløs vandring – Middelaldernatt (1999), skapt til Hamars byjubileum, den stemningsrike vandreforestillingen Heksenatt for Kvinneuniversitetet (1999), Skund dekk å skund dekk til tusenårsjubiléet på Nes i Hedmark, og Lux - Opus Dei til Hamar bispedømmes 850årsjubileum i 2003 og i 2018 forestillingen Hamars undergang.[1]

Svein Gundersen har vært tilknyttet Klomadu teater som tekstforfatter, regissør, scenograf og skuespiller 1991–2003. Klomadu teater ble drevet av Nina Engelund og Karen Høie, og knyttet til seg en fast stab, blant annet dukkemakeren Kirsten Ekern, kostymedesigner Ola Jevnaker og komponisten Bjørn Sverre Kristensen. Teatret arbeidet ofte med en «blandingsform», der skuespillerne opptrådte i samspill med dukker, skygger, masker, objekter og andre visuelle uttrykksmidler.

 
Nina Engelund i «Koffertene», Klomadu teater 1996

Svein Gundersen var med å drive Teaterforum, som sto for et større kulturarbeid i Hamar-regionen på 1990-tallet. Teaterforum arrangerte foredragsrekker og seminarer, drev Jazz- og lyrikk-kro og Litterær kafé, skapte stunt-teater og åpne kulturdager på Hamar torg. Under OL etablerte han Kvadkvarteret – der distriktets politikere fra en scene på torget daglig ble utfordret i idrettssgrenen kappkveding. Teaterforum arrangerte gjestespill i Hamar – og senere, under paraplyen Teater for barn, månedlige gjestespill i flere kommuner på Hedemarken.

KulturarbeidRediger

Gundersen deltok i Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid, og drev i årene 1970-85 Suttung forlag. Eventyr og historier fra Mostua I–VI av Ingeborg Refling Hagen var blant utgivelsene. Han har drevet barne- og ungdomsteater i Stange kommune, og et privat kunstgalleri, Vårt Galleri. Galleriet hadde utstillinger med flere kjente kunstnere som Olav Starheim, Ingrid Book, Olav Bjørgum, Grethe Schei, Petr Klastersky, Inger Kvarving, Gunnar Janson. Ut fra dette miljøet ble Stange Kunstforening etablert. Han var aktiv i Danse- og Teatersentrum, blant annet som initiativtaker og faglig ansvarlig for seminaret Teater i Øjenhøjde, om dansk barneteater for norske deltakere ved Schæffergaarden (Kbh 1997). I en tiårs-periode var han leder for UNIMA-Norge og arrangerte foreningens Jubileumsfestival i Oslo i 2004. Arbeidet ble videreført gjennom festivalen Fri Figur - biennale for norsk figurteater. Han var kunstnerisk og administrativ leder for festivalen i 2007, 2008 og 2010 og innstiftet i 2007 Birgit Strøms minnepris, som blir delt ut under festivalen.

Styreverv kultur: styremedlem i Hedmark teater, Black Box Teater, Ny Musikk avd. Hedmark (kasserer), Danse og Teatersentrum,[2]

Fra 2002-2012 var han leder av UNIMA Norge - forening for norsk figurteater. I Unima International var han medlem av European commission fra 2004 til 2008.[trenger referanse], Reserrch commission fra 2008-2016, https://www.unima.org/fr/commission/formation-professionnelle/[død lenke] fra 2012-2020.

I 2015 var han styremedlem, fra 2016 til 2018 var han nestleder i Foreningen Ingeborg Refling Hagen kulturhus - Fredheim, og fra 2015 til 2018 var han leder av foreningens kulturprogram.[trenger referanse]

KulturproduksjonerRediger

 
Henrik Høie - skuespiller, forteller, dukkefører i forestillingen «Stella», Kulturproduksjoner 2003

Svein Gundersen samlet fra 1999 virksomheten sin under navnet Kulturproduksjoner, og driver gruppen sammen med Karen Høie. Kulturproduksjoners forestillinger har turnert over store deler av landet, blant annet for Den kulturelle skolesekken, forestillingene Stella og Glass i palass har vært vist flere hundre ganger. I samarbeid med musikerne Martine Kraft og Nils Jørgen Nygård har Kulturproduksjoner skapt en konsertteater-trilogi, Inn i Peer Gynts rike har vært vist internasjonalt. Gruppen har mottatt støtte fra Norsk kulturråd, Hedmark fylke, Fond for Lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere, Hamar kommune, Prøvekluten i Møre og Romsdal.

På 2000-tallet skapte Svein Gundersen landartforestillingene Jenter langs elva I og II, en levendegjøring av Arbeiderkvinnenes historie langs Akerselva, og Lux – Opus Dei til Hamar Bispedømmes 850års-jubileum. Senere har han hatt manus og regi for flere spel, Maridalsspillet (2004-08), Skansespillet (2009), og KristinspilletSel (2010-15).

 
Martine Kraft som Silverlin, Karen Høie som Huldra, Nils Jørgen Nygård som Peer - fra forestillingen «Into the Kingdom of Peer Gynt», Kulturproduksjoner 2015

Kulturproduksjoner har gjennomført samarbeidsprosjekt med Teatr Groteska og Academy of Fine Arts i Kraków, Nasjonalmuséet i Slovakia (Figurteatermuséet Modry Kamen) og Academy of Performing Arts i Bratislava, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og støttet av eøs-fondene. I 2017 gikk han inn i et samarbeid med Bana Ba Africa for festivalen «Noël en Marionettes» i Kamerun støttet av UD/DTS.

PublikasjonerRediger

  • Jeg vil hem att. En samtale med Ingeborg Refling Hagen om hennes utvandrerdiktning, i Gammalt frå Stange og Romedal 1975, s. 99-102
  • Av skalden fikk vi landet[3] Festskrift til Ingeborg Refling Hagen på hennes 85 årsdag, Svein Gundersen (red, 1980) -
  • Under samme tak? (kommentar til boken Hannas hus av Karin Sveen) – i Tankeblikk, artikler: Hamar lærerhøgskole 1867–1992 av Thor Ola Engen og Bjarne Øygarden (red), 1992 [1]
  • Når opplevelse blir læring – fra serien Lekebarn-lærebarn (video, 2001)
  • Jeg foretrekker lyset. En dikter - et århundre – publikasjon til Sommerutstillingen om Ingeborg Refling Hagen på Aulestad, 2001
  • Utvikling av en forestilling: om arbeidet med Laterna magica-forestillingene 1991-94, i Kollokvium: artikler om utdanning[4] av Ole Retvedt og Klaus Jøran Tollan (red, 2002)
  • Trafo gjennom 30 år – artikkel i Jubileumsskriftet til Oslo Teatersenter (2005), s. 18-30 [2]
  • Henrik Wergeland – en forsømt dramatiker, i Bedre tiders morgenrøde. Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland[5] av Jahn Thon og Andreas Lombnæs (red), 2008, s. 67-89
  • Om å leve med Kinck og Machiavelli - i Kirke og kultur (3/2013), s. 320–331
  • Ingeborg Refling Hagen - og noen av kvinnene rundt henne, i Gammalt frå Stange og Romdal 2013, s. 204–238
  • Spel som stedsspesifikt, community-basert teater, i Estetikk og samfunn av Vencke Aure og Kristin Bergaust (red) Fagbokforlaget 2015, s. 233–253
  • Artiklene Ulikheten er vår styrke om samarbeidet med IRHagen om hennes politiske diktning, og Suttung forlag om hans arbeid i Suttung forlag - i boken Pilegrimsvandring VI av Gunner Ljødal, utgitt på Balder forlag 2016.

KilderRediger

  • Rønning, Barbro. (2015) Ny professor i drama og teater ved HiOA: Svein Gundersen. Drama. vol. 35 (3).
  • Hagen, Ingeborg Refling: Løftet må holdes, Aschehoug Forlag, Oslo 1981 - - Om Suttungteatret s. 116–131
  • Lyhmann, Kristin: Et folks diktning er det lys stammen leter seg fram med. Suttungteatrets forutsetninger, framvekst og egenart. Magistergrad, Institutt for Teatervitenskap, Universitetet i Oslo 1986
  • SuttungteatretSceneweb
  • Om Suttungteatret på wergeland2008.no - og om Suttungteatrets oppsettinger
  • Willen, Monica: Suttungteatret, C1-uppsats i Teatervetenskap, Stockholms universitet 1988
  • Liste over Wergelandoppførelser i Henrik Wergeland: Såmannen (2008), redigert av Kydland, Anne Jorunn, Myhren, Dagne Groven og Ystad, Vigdis.

ReferanserRediger

  1. ^ Domkirkeodden.no: Vandreteater om Hamars undergang
  2. ^ «Danse og Teatersentrum». 
  3. ^ Gundersen, Svein (1980). Av skalden fikk vi landet. Suttung forlag. ISBN Tangen Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  4. ^ Retvedt, Ole (2002). Kollokvium. Oplandske bokforlag. 
  5. ^ Thon, Jan (2008). Bedre tiders morgenrøde. Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland. Novus. 

Eksterne lenkerRediger