Knut Ødegård

Knut Ødegård
Knut Ødegård 1973.jpg
Ødegård i 1973
Født6. november 1945[1]Rediger på Wikidata (75 år)
MoldeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, lyrikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Bastianprisen, Doblougprisen (2011), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1975), Møre og Romsdal fylkes kulturpris (2009)Rediger på Wikidata

Knut Ødegård (født 6. november 1945 i Molde) er en norsk forfatter bosatt vekselvis i hjembyen og i ReykjavíkIsland. Han har siden debuten med diktsamling i 1967 gitt ut et førtitalls bøker: Lyrikk, skjønnlitterær prosa, fagbøker, barne- og ungdomsbøker og en rekke gjendiktninger av utenlandsk poesi og prosa. I 2013 kom første bind av hans firebindsverk med gjendiktninger av eddadiktene med kommentarer.

Knut Ødegård i 2007

Som lyriker er han oversatt med separate diktbøker til 42 språk og er den mest oversatte nålevende norske poet.[2]

I 1982 grunnla han sammen med kirkemusikeren Hörður Áskelsson den islandske kirke/kultur-institusjonen Listvinafélag Hallgrímskirkju etter mønster av de norske kirkeakademier. I 1985 tok han initiativet til Bókmenntahátíd i Reykjavik, den internasjonale litteraturfestivalen i Reykjavik. Han har formidlet islandsk historie og kultur i Norge gjennom sine bøker om landet, artikler og oversettelser av islandsk litteratur. Ødegård er også honorær generalkonsul for Nord-Makedonia i Norge (1997–).

Han avla examen artium ved Molde kommunale høgre ålmennskule i 1965 og studerte teologi og filologi i Oslo, og senere litteratur i Cambridge i England. Etter diktdebuten, virket han som litteraturkritiker, fra 1969 frem til 2009 for Aftenposten, fra 2009 for Vårt Land. I perioden 1975–77 var han forlagssjef i Noregs Boklag i Oslo. Senere har han blant annet vært kultur- og kinosjef i Kristiansund, fylkeskultursjef i Sør-Trøndelag og i årene 1984-89 direktør for Nordens hus i Reykjavik. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1989.

I 1992 tok Ødegård initiativet til å starte Bjørnsonfestivalen i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum. Han var festivalens president og daglige leder til 2002, og er for ettertiden ærespresident. I 2003 tok han initiativet til, og var 2003 til 2014 president for, Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet. Fra 2007 til 2009 var han kunstnerisk leder for Nordisk Lyrikkfestival, Rolf Jacobsen-dagene på Hamar. Ødegård var jurymedlem i International IMPAC Dublin Literary Award 2003-2008. Fra 2009 til 2013 var han generalsekretær for European Academy of Poetry (Luxembourg). Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening, nestleder i Det Litterære Råd og styremedlem i Norsk PEN. I 2015 ble han, som første nynorskbruker, innvalgt som medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.[3] I 2017 ble han innsatt som æresprofessor ved det mongolske statsuniversitetet for kunst og kultur.

BøkerRediger

 
Ola B. Johannessen og Knut Ødegård før uroppføringen av Ødegaards Lilja-gjendiktning i Erkebispegården i august 1980.
Diktsamlinger
  • 1967: Drøymaren, vandraren og kjelda (Noregs Boklag)
  • 1968: Konsert i eit kvitt hus (Noregs Boklag)
  • 1970: I pensjonatet (Noregs Boklag)
  • 1972: Det mørke regnet (Aschehoug)
  • 1978: Vind gjennom Romsdal (Noregs Boklag)
  • 1983: Biesurr, laksesprang (Cappelen)
  • 1991: Kinomaskinist (Cappelen)
  • 1992: Molde, mitt Molde (dikt og prologar ved eit jubileum) (Dahl Libris og Molde kommune)
  • 1994: Buktale (Cappelen)
  • 1995: Dikt i utval, redigering og forord av Kolbein Falkeid og Edvard Hoem (Cappelen)
  • 1998: Missa (Cappelen)
  • 2003: Stephensen-huset (Cappelen)
  • 2005: Kringsjå, forord og utvalg ved Thorvald Steen (Cappelen)
  • 2009: Det blomstra så sinnssjukt (Cappelen Damm)
  • 2015: Drankarar og galningar, redigert av Endre Ruset, etterord av Steinar Opstad (Cappelen Damm)
  • 2017: Tida er inne (Cappelen Damm)
  • 2020: Sirkusdirektøren - og andre dikt (Cappelen Damm)

Samlinger er utgitt på 42 språk, derav fem separate samlinger på engelsk. Inger Johanne Brunvoll Band gav i 2002 ut musikkalbumet Nysilt basert på dikt av Knut Ødegård.

Prosa
  • 2014: Liabonden, epistler, forord av Kjell Magne Bondevik (Via Media).
  • 2016: UFO og englar over Holmarka, epistler, forord av Ole Bjørner Loe Welde (Via Media).
  • 2019: Fuglespråk, roman (Cappelen Damm).
  • 2019: Johannes, Simon, Søren og vi, epistler, forord av Thor Bjarne Bore (Via Media).
Barne- og ungdomsbøker
Faglitteratur
  • 1992: Island, øya mellom øst og vest (Aschehoug)
  • 1998: Island, fra saga til samtid (Aschehoug)
  • 2010: «Eksempelet Island. Om hvordan nykapitalismen angriper et folk» (Red., Arneberg Forlag)
  • 2011: «Olav den hellige. Spor etter helgenkongen», s.m. Lars Roar Langslet (Forlaget Press)
  • 2011: «Mennesket i sorteringssamfunnet» (Red., Arneberg Forlag)
Skuespill
Gjendiktninger
  • 1973: Einar Bragi, Regn i mai (Noregs Boklag)
  • 1974: Færøysk lyrikk, med essay (Aschehoug)
  • 1974: Gyula Illyés, Dikt i utval, sammen med Vince Sulyok (Aschehoug)
  • 1976: Ólafur Jóhann Sigurðsson, Ved brunnane (Aschehoug)
  • 1980: Eysteinn Ásgrímsson, Lilja, med essay (Tiden Norsk Forlag)
  • 1982: Einarr Skúlason, Geisli, med essay (Tiden Norsk Forlag)
  • 1983: Thor Vilhjálmsson, Fort fort, sa fuglen (Fljótt, fljótt sagdi fuglinn), med etterord (Det Norske Samlaget)
  • 1990: Moderne islandske dikt, med essay (Det Norske Samlaget)
  • 1994: Matthías Johannessen, Om vindheim vide, eller Nå gror jord som før (Vellekla) (Cappelen)
  • 1996: Milan Richter: Røter i lufta, sammen med Lubo Mauer og Ivan Čičmanec (Cappelen)
  • 2002: Matthías Johannessen, Salmer i atomalderen (Sálmar á atómöld) (Cappelen)
  • 2005: Grøne dikt (9 moderne irske lyrikarar), utvalg, gjendiktning og etterord sammen med Jostein Sæbøe (Cappelen)
  • 2007: Jóhann Hjálmarsson: Storm er et vakkert ord, utvalg, gjendiktning og essay (Solum)
  • 2010: Friedrich Schiller: «Don Carlos» (Samlaget)
  • 2011: Fine spinn av draumar, makedonsk lyrikk, gjendiktinger og essay (s.m. Yasminka Markovska) (Dreyers Forlag)
  • 2013: Edda-dikt I, Voluspå og Håvamål, med essay og kommentarer, forord ved tidl. president Vigdís Finnbogadóttir (Cappelen Damm)
  • 2014: Edda-dikt II, Gudedikt, med essay og kommentarar, forord ved Jon Fosse (Cappelen Damm)
  • 2014: Gerður Kristný: Blodhest, gjendikting m/essay (Nordsjøforlaget)
  • 2015: Edda-dikt III, Heltedikt, del 1, med essay og kommentarar, forord ved Lars Roar Langslet (Cappelen Damm)
  • 2016: Edda-dikt IV, Heltedikt, del 2, med essay og kommentarar, forord ved Kari Vogt (Cappelen Damm)

Priser og utmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Knut Ødegård, Store norske leksikon-ID Knut_Ødegård
  2. ^ kilde 1: Larsen: "Grenseoverskridelse og samfunnskritisk blikk i Knut Ødegårds diktsamling Det blomstra så sinnssjukt",masteravhandling 2012, kilde 2: www.norla.no: "Knut Ødegård tildeles prestisjetung serbisk poesipris", 2014)
  3. ^ Medlemmer i Det Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  4. ^ «Ødegård får prestisjefylt pris». Romsdals Budstikke. 4. august 2015. Besøkt 30. oktober 2015. 
  5. ^ Brunvoll, Øyvind (22. mars 2017). «Ødegård heidra av islandsk president». rbnett.no. Besøkt 25. mars 2017. 

KilderRediger