Milan Richter

Milan Richter (født 25. juli 1948 i Bratislava i Tsjekkoslovakia) er en slovakisk forfatter, dramatiker, oversetter og diplomat. Han er kjent for å ha oversatt norsk, svensk, dansk, tysk og engelsk/amerikansk litteratur (60 bøker og 15 skuespill) til slovakisk. Richter var Slovakias første chargé d'affaires i Norge, akkreditert også for Island (1993–1995).

Milan Richter
Født25. juli 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (73 år)
Bratislava[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist, lyriker[1], skribent, diplomat[1], oversetter[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Comeniusuniversitetet i BratislavaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Slovakia, TsjekkoslovakiaRediger på Wikidata
Utmerkelser Bjørnsonprisen (2010), ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenesterRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Richter stammer fra en slovakisk-mährisk jødisk familie som ble nesten utslettet under holocaust. Barndommen tilbrakte han i landsbyen Unín på grensen mellom Slovakia og Mähren, et sted der Richter-familien hadde bodd i flere århundrer.[trenger referanse]

KarriereRediger

I Slovakia er Richter særlig kjent som poet, dramatiker og oversetter. Han publiserte ni diktsamlinger på slovakisk, skrev to skuespill om Franz Kafka som ble oversatt til åtte språk (Fra Kafkas Helvetesparadis til norsk av Lubo Mauer) og publisert på spansk, serbisk (også som bok: Fra Kafkas Helvetesparadis og Kafkas annet liv i boka "Kafka & Kafka, 2013) bulgarsk og tyrkisk ("Kafka ve Kafka", Ankara 2014) og ett skuespill om Marilyn Monroes liv og død: Marilyn Monroes korte og ulykkelige liv (2013) som ble oversatt til engelsk, tyrkisk, rumensk og serbisk. Richter skrev i 2018 det dokumentaristiske skuespillet Gode gjerninger redder verden om Bjørnstjerne Bjørnson.

Diktene hans er oversatt av Ivan Cicmanec og Lubo Mauer, gjendiktet av Knut Ødegård og utgitt på i samlingen Røter i lufta (Cappelen 1996). Andre bokutvalg av Richters dikt foreligger på fransk, spansk, tysk, arabisk, hebraisk, kinesisk, tsjekkisk, bulgarsk, makedonsk, på seks språk (Five Seasons of Life, 1998) og på sju språk (Sealed With Ashes, 2013).

Richter har oversatt Goethes Urfaust og Faust I, Rilkes Duino-elegier, Kafkas aforismer og kort prosa, diktutvalg av Emily Dickinson, Pablo Neruda, Ernesto Cardenal, Ernst Jandl, Edith Södergran, Harry Martinson, Artur Lundkvist, Erik Lindegren, Östen Sjôstrand, Tomas Tranströmer (også hans samlede dikt), Kjell Espmark, Pia Tafdrup, Eva Ström og andre, antologi av 33 svenske poeter, antologi av fem tyske poeter, bøker av Lars Gustafsson, Dag Hammarskjöld, Per Wästberg, P. O. Enquist, Rolf Hochhuth, John Cheever, Khalil Gibran og andre, eventyr av H. C. Andersen og Oscar Wilde, skuespill av Elias Canetti, P. O. Enquist, Nikoline Werdelin, Elfriede Jelinek og andre. Fra norsk har Richter oversatt Sigrid Undsets roman Ida Elisabeth, tre bøker av Jostein Gaarder (Som i et speil, i en gåte, Vita brevis og Det spørs), gjendiktet Knut Ødegård (to bøker), medoversatt Bjørnstjerne Bjørnson og oversatt moderne norsk lyrikk for en antologi.

Richter fikk Svenska akademiens tolkningspris (1999) og das goldene Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich (2002) fra den østerrikske president Thomas Klestil. Han ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forbindelsene mellom Norge og Slovakia, særlig på det kulturelle området».[4] Han fikk Bjørnsonprisen 2010 «for sin lyrikk, for sin innsats i demokratibevegelsen i det tidligere Tsjekkoslovakia og for sitt fortsatte engasjement for ytringsfrihet og diktekunst fra sin base i Bratislava.»[5]

Han var formann av De uavhengige forfatternes klubb i Slovakia fra oktober 2013 til november 2016. Siden januar 2017 er han formann for Slovakias PEN center.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 162387, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w697410z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Utnevnelser til Fortjenstordenen», Kongehuset, 3. september 2008.
  5. ^ Bjørnsonprisen[død lenke], Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Eksterne lenkerRediger