Wikipedia

Franz Kafka

østerrikskfødt, tsjekkoslovakisk forfatter

Franz Kafka (født 3. juli 1883 i Praha, død 3. juni 1924 i Kierling, Klosterneuburg) var en tyskspråklig, tsjekkoslovakisk jurist og forfatter. Hans etterlatte verk, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noe av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur. Vennen Max Brod tok vare på Kafkas manuskripter, mot Kafkas vilje, og ga i 1937 ut den første biografien.[18][19] Kafka ble mens han levde vel ansett som forfatter innenfor en liten krets. Max Brods posthume utgivelser gjord Kafka kjent for et bredere publikum internasjonalt og i Tyskland fra rundt 1950.[20]

Franz Kafka
Franz Kafka, 1923.jpg
FødtFranz Kafka
3. juli 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Praha, Østerrike-Ungarn[1][5][6][7]Rediger på Wikidata
Død3. juni 1924[8][2][3][5]Rediger på Wikidata (40 år)
Kafka Sterbehaus i Klosterneuburg, Østerrike[9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Romanforfatter, fabulist, novelleforfatter, aforismeforfatter, dagbokskriver, oversetter[10], advokat[10], manusforfatter[10], dikterjurist, dispasjør[11], prosaforfatter, skribent[5][10]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Karl-Ferdinands-Universität (1901–1906), Karlsuniversitetet i Praha, Filozofická fakulta Německé univerzity v Praze[12], Právnická fakulta Německé univerzity v Praze[12]Rediger på Wikidata
Partner(e) Dora DiamantRediger på Wikidata
Far Hermann KafkaRediger på Wikidata
Mor Julie KafkaRediger på Wikidata
Søsken Elli Kafka[13], Valli Kafka[13], Ottla Kafka[13]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Cisleithania (1883–1918), Tsjekkoslovakia (1918–1924)Rediger på Wikidata
Gravlagt Den nye jødiske gravlunden[14], Grave of Franz KafkaRediger på Wikidata
MorsmålTysk, tsjekkisk[15]
SpråkTysk,[16][17] tsjekkisk
PeriodeLitterær modernisme, eksistensialisme
SjangerModernisme, belles lettres, novelle, lignelse, roman, kortprosa
Debuterte1904
Aktive år1904–
Påvirket avHeinrich von Kleist, Gustave Flaubert, Robert Walser
IMDbIMDb
Signatur
Franz Kafkas signatur
Franz Kafka på Commons

Han var utdannet jurist og hans tematisering av juridiske prosesser og moderne byråkrati sprang blant annet ut av utdanningen og arbeidet i et halvstatlig kontor for ulykkesforsikring.[21][22][20] Nazistene i Tyskland satte i 1935 opp Kafkas verker på listen over farlig og skadelig litteratur. Noen brev og tyve notatbøker han skal ha etterlatt i en leilighet i Berlin kan ha blitt brent av nazistene eller av ham selv.[23] Han var forlovet flere ganger og med flere kvinner, men ble ikke gift og bodde hos foreldrene nesten hele livet. Kafka var assimiltert tysktalende jøde i et borgerlig, kristelig miljø og følte han hadde mistet et kulturelt fellesskap med religiøs og åndelig forankring. I møte med jiddisk-talende «østjøder» følte han seg ikke «jødisk nok». Han følte seg tiltrukket av men hadde et tilsvarende ambivalent forhold til sionismen.[20][24]

Bakgrunn og familieRediger

Kafka ble født 3. juli 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i Prag (Praha) i Böhmen, da en del av Østerrike-Ungarn, i dag hovedstad i Tsjekkia. Familien var velstående. Faren var Hermann (også skrevet Herrmann) Kafka (1852–1931), forhandler av Galanteriewaren (smykker og moteplagg), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Kafka-slekten hadde levd i jødiske enklaver omgitt av tsjekkisk bondebefolkning.[22][18]

FamiliebakgrunnRediger

I 1787 ble jødene pålagt å ta tyske etternavn, mens Kafka-slekten fikk lov til å ta eller beholde et slavisk navn.[22][18] Navnet «Kafka» kom ifølge familien selv av kavka som er tsjekkisk for fuglen kaie, men det kan også komme av Jakovke jiddisk diminutiv for Jakob. Franz Kafka fikk fornavn til ære for keiser Franz Josef.[19][25]

 
Sammen med søstrene Valli og Elli, 1893. Søstrene Valli, Elli og Ottla døde under holocaust.[26][27]
 
Foreldrene Hermann og Julie, 1913.

Hermann Kafka oppfattet seg som tsjekker etter å ha vokst opp i overveiende tsjekkisk landsby, mens hans kone og hennes familie i Praha var tysktalende, og de sendte sønnen Franz til tysk skole i Praha.[28] Kafka-familien snakket tsjekkisk hjemme og Hermann gikk på en jødisk skole (skolene var på den tiden inndelt etter religion) som var lovpålagt å undervise på tysk. Hermann ble flytende i muntlig tysk, men foretrakk tsjekkisk som han var mer bekvem med. I 1848 ble bosettingspåbudet for jøder opphevet noe som ledet til massemigrasjon av jøder til de større byene; ghettoene landsbyene ble forlatt og storbyens anonymitet ga en viss beskyttelse mot antisemittismen. Hermann Kafka slo seg ned i Josefstadt (Josefov) i Praha.[18][19] Hermann kom fra en fattig familie i bøhmisk landsby og arbeidet seg opp ved stor egeninnsats og ved gunstig ekteskap. Hermann gikk i synagogen bare i forbindelse med familiehøytider[20]

Moren Julie Löwy kom fra den tsjekkiskdominerte byen Poděbrady ved Elben. I morens slekt var mange svært religiøse (inkludert flere rabbinere) og Franz Kafka mente han arvet flest karaktertrekk fra morssiden. Julies far tjente godt som innehaver et bryggeri i Poděbrady, solgte bryggeriet med gevinst og flyttet til Praha der han fortsatte i samme bransje. Julies far tyskorientert, lite opptatt av ortodoks jødedom og opptatt av å bli assimilert. I Praha bodde Löwy-familien i et staselig bygg i Gamlebyen. Sosialt sto Löwy-familien markert høyere enn Kafka-familien. Hermann og Julie giftet seg 3. september 1883 i Praha. Hermann etablerte manufakturforretning i Praha og utvidet etterhvert denne til å inkludere grossisthandel. Julie gjorde i et viktig bidrag i butikken blant annet med å håndtere kundene.[18][19]

Franz Kafka ble født i et hus i krysset mellom Kaprova og Maiselova midt i Praha.[29] Han vokste opp i sentralt i Praha og familien bodde blant annet i Staré Město (Gamlebyen) og ved Václavplassen. Foreldrene var opptatt med forretningsdriften og Franz ble som liten i stor grad passet på og oppdratt av hushjelper og guvernanter. Franz var eldst av søskenene. Hans brødre Georg (1885–1887) og Heinrich (1887–1888) døde av sykdom før de var fylt 2 år.[22][19] Kafka flyttet selv eller med familien mange forskjellige steder i Praha.[20] Faren drev autoritær oppdragelse.[24]

Forlovelser og sykdomRediger

Kafka møtte Felice Bauer i 1912 og de forlovet seg i april 1914 i Berlin; forlovelsen ble brutt juli 1914. I 1916 var de på ferie sammen i Marienbad, de forlovet seg for andre gang i 1917 og han brøt forlovelsen samme år. Bauer bodde i Berlin og beskrives som stødig og praktisk. Brevene fra Kafka til Bauer i disse årene fyller 700 tettskrevne sider. Hans angstpregede forhold til Bauer inspirerte hans viktigste verk blant Dommen, Forvandlingen og Prosessen. Dommen (tysk: Das Urteil. Eine Geschichte für Felice B.) skrev han på en natt kort etter det første brevet til Bauer i september 1912.[20][22] Kafka skrev i 1913–1914 lidenskapelige brev til Bauers vennine Grete Bloch (født 1892) som viste brevene til Bauer. Bakgrunnen var at Bauer hadde bedt Bloch om å hjelpe med å bedre forholdet. Da Kafka midt i juli 1914 kom til det han trodde var et stevnemøte med Bauer på et hotell i Berlin, ble det i stedet et oppgjør der også Bloch og Erna Bauer (Felices Bauers søster) var tilstede. Diskusjonen pågikk i flere timer og Felice var rasende over Kafkas taushet. Kafka noterte i dagboken at oppgjøret på hotellrommet var som en rettsprosess. Episoden førte til at den første forlovelsen med Felice Bauer ble brutt og inspirerte Prosessen.[19][30] Bloch og Kafka var tiltrukket av hverandre, men det er uklart om de hadde et intimt forhold. Brevene til Bloch er publisert sammen med brevene til Bauer; brevene fra Bloch til Kafka er tapt.[19][31] Bauer solgte i 1955 Kafkas brev til forleggeren.[32] Max Brod antok at Kafka var far til Blochs barn som døde i 1921, senere detaljerte granskinger av tidspunkter har konkludert med at det ikke er mulig. Kafka likte Berlin og satte stor pris på kulturlivet der; på denne tiden var Berlin i ferd med å gå forbi Wien som sentrum for tyskspråklig kulturliv.[33]

 
Kafka med forloveden Felice Bauer (1887–1960), 1917

Kafka ble i 1914 fritatt for militærtjeneste, fritaket blir fornyet i 1915 og i 1916 fordi han ansees som uunnværlig i forsikringsselskapet. I 1919 forlovet han seg med Julie Vohryzkova (også kalt Whoryzek) som var pasient på samme sanatorium som Kafka; han brøt forlovelsen på grunn av farens motvilje. I 1920 møtte han Milena Jesenská første gang (i Merano) og brevvekslingen mellom dem er en viktig kilde til Kafkas liv og virke. Kafka fridde til Jesenská som ikke ønsket å forlate ektemannen Ernst Polak selv om han stadig var utro.[34][35][22][29][36][37] Forholdet til Jesenská var mer preget av likeverdighet enn forholdet til Bauer.[20]

I 1917 fikk Kafka påvist tuberkulose (ikke livstruende) og 1918 ble han smittet av spanskesyken som førte til sterkt svekket helse.[20] Etter dette oppholdt Kafka seg dels ute av byen av helsegrunner og var i 1920 i Merano for behandling; 1921 var han på sanatorium i Tatra-fjellene. Sommeren 1923 var han i Graal-Müritz nær Rostock ved Østersjøen og ble der kjent med Dora Diamant (også stavet Dymant, Dimont, Dymand) som var jødisk og født nær Łódź i 1898. Fra september 1923 til mars 1924 bodde han sammen med Dora Diamant i Berlin. Ifølge Max Brod satte Kafka stor pris på Diamants kunnskaper om de østlige jødiske tradisjonene. Hun studerte hebraisk som hun lærte videre til Kafka og han diskuterte manusene sine med henne. Han reiste i mars 1924 tilbake til Praha uten Diamant. I 1924 forverret tilstanden seg (han fikk i april påvist tuberkulose i strupehodet) og han reiste til Wienerwald-sanatoriet og deretter til Kierling-sanatoriet i Østerrike. Mens han var sengeliggende ba han Diamants far om å få gifte seg med henne (faren avslo)..[22][29][36][38][39]

Kafka døde 3. juni 1924 i Kierling nær Klosterneuburg ved Wien. Kafka ble gravlagt på den jødiske gravlunden i Praha og Diamant møtte der Kafkas foreldre. Diamant flyktet til Storbritannia rett før andre verdenskrig; hun døde der i 1952 og familien var så fattig at de ikke hadde råd til gravstein.[22][29][38][36][39]

Gestapo ransaket i 1933 Diamants leilighet i Berlin og skal da ha beslaglagt mansukripter og andre dokumenter Kafka hadde etterlatt der. Felice Bauer var av jødisk opphav og flyktet fra Tyskland før andre verdenskrig og døde i USA i 1960. Jesenkas far var antisemittisk og nasjonalistisk, og mislikte at hun giftet seg med Ernst Polak som var jødisk (Polak var i Storbritannia under andre verdenskrig ditt han reiste med Jesenskas hjelp etter at de var skilt).[40][37]

HolocaustRediger

 
Stolperstein ved Lietzenseeufer 5, i Berlin-Charlottenburg, til minne om Grete Bloch.

Nazistene deporterte i 1941 søstrene Valli og Elli (med ektemenn) til Ghetto Litzmannstadt i Łódź, Polen, der de ble drept. Den yngre søsteren Ottla (Ottilie) var gift med en katolikk og unngikk derfor den første runden med deportasjoner. Ottla skilte seg i august 1942 og ble internert i Theresienstadt. I 1943 ble hun sammen med leger og sykepleier frivillig med en transport 1260 barn fra Theresienstadt til Auschwitz, der ble alle drept i gasskammer. Flere andre slektninger ble drept i holocaust. Milena Jesenská døde i Ravensbrück i 1944.[41][42][23][25] Fire av Kafkas nieser overlevde holocaust: Ottlas døtre Vera Saudkova og Helena Davidova bodde i Praha, Ellis datter Gerti Hermann flyktet til Canada, og Vallis datter Marianna Steiner som bodde i London[43] Grete Bloch slo seg til i Italia før andre verdenskrig og under den tyske okkupasjonen av Italia fra 1943 ble hun deportert til Auschwitz i 1944 og ble drept der eller underveis.[19][31]

UtdanningRediger

Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på Deutsche Knabenschule ved Fleischmarkt i Praha og tok sin Matura i 1901. Han begynte å studere kjemi i 1901 før han gikk over til jus ved Karl-Ferdinand Universitetet i Praha og avla eksamen med doktorgraden i juni 1906. I studietiden ble han kjent med Max Brod. Våren 1908 tar han eksamen ved en handelsskole med sværte gode karakterer. Vinteren 1909 tok han kurs i maskintekniske fag ved ingeniørhøyskolen i Praha.[22][21][29]

Rikshovedstaden Wien dominerte kulturlivet, men Praha hadde et mangfoldig politisk og kulturelt liv i Habsburg-regimets siste fase. Det tsjekkiske flertallet arbeidet hardt for en egen nasjonalstat. Rundt århundreskiftet var 13 % av Prahas innbyggere tysktalende (og de tysktalende utgjorde den dominerende politiske klassen under Habsburgerne). Av de tysktalende var de fleste jøder. De nasjonalistiske tsjekkerne betraktet jødene som tyske, mens de etnisk tyske betraktet jødene som jøder.[20]

VirkeRediger

Arbeid som juristRediger

Etter utdanning til jurist arbeidet han kort tid hos advokat Richard Löwy og fra oktober 1906 var han ett år ved domstolen i Praha.[44] Fra oktober 1907 til juli 1908 arbeidet han i Assicurazioni Generali, et verdensomspennende italiensk forsikringsselskap.[22] Fra juli 1908 til 1922 arbeidet Kafka ved den halvstatlige forsikringskassen Arbeiter-Unfallversicherungs-Anstalt für das Königreich Böhmen i Prag («Arbeiderens skadeforsikringselskap for kongeriket Bøhmen»). Under første verdenskrig var han i praksis leder for denne institusjonen. Kafka bidro der til betydelig reform av sosialtjenester og lovgivning i Bøhmen som på den tiden var en av de mest industrielt utviklede i Europa. Han bidro til å innføre mange konkret tiltak som forbedret sikkerheten på arbeidsplassene; Kafka var spesielt opptatt av denne delen av jobben og han kom med konkrete forslag blant annet til forbedring av utstyr i sagbruk og forbedring av arbeidsmetoder i steinbrudd. Kafka var frustrert over at forsikringskontoret ikke hadde lovbestemt rett til å inspisere arbeidsplassene. Kafka syntes å sympatisere mest med de skadete arbeiderne og han trodde at likegyldige arbeidsgivere (snarere enn uforsiktige arbeidere) hadde skyld i ulykkene. Denne institusjonen var en syv slike i Østerrike-Ungarn og hadde ansvar blant annet for fastsetting og innkreving av forsikringspremier for alle industribedrifter, gruver og gårdsbruk samt leiegårder med installerte heiser. Forsikringspremiene var basert på ulykkesstatistikk og den enkelte arbeidsgivers samlede lønnskostander. Hans jødiske bakgrunn hemmet karrieren og han hadde i praksis større ansvar enn stilling og lønn tilsa.[22] Kafka skrev mesteparten av sine skjønnelitterære verk mellom 1908 og 1917 mens han arbeidet fulltid i forsikringskontoret. Han beskrev stadig hvor sterkt han mislikte arbeidet, samtidig var han en svært dyktig jurist som gjorde en solid jobb og ble høyt respektert av sine overordnete - han var den eneste jøden med høyere stilling der. Kafka sluttet i forsikringskontoret i 1922 på grunn av dårlig helse og fikk en viss årlig pensjon.[45]

ForfatterRediger

Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider. I 1923 flyttet han til Berlin i håp om å distansere seg fra familiens innflytelse og konsentrere seg om å skrive.

 
Kafkas grav på den nye jødiske gravlunden (tsjekkisk: Nový židovský hřbitov) i Žižkov, Praha. Gravsteinen har også foreldrenes navn og nederst et minne om de tre søstrene drept under holocaust.

Kafka mente at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen vei ut av. Det finnes også kafkaforskere som anser at Kafkas tekster for det meste skal ses som en metaforer for hans forsøk på å ta seg inn i skrivingens sfære, en sfære som han aldri anså seg verdig å tilhøre. Mange av Kafkas tanker knytter an til August Strindberg, Søren Kierkegaard, Otto Weininger og Sigmund Freud, som Kafka fikk mange ideer fra, hvilket viser seg i hans verk i form av modernisme.[46] Det er imidlertid ikke full enighet om alle disse tilknytningene. Selv om man for eksempel relativt enkelt kan dra koblinger til Freud i Kafkas tekster, sa han at han ikke var særlig inspirert av dennes tanker. Han forkastet snarere den psykoanalytiske tolkning som Freud hadde gjort av novellen Forvandlingen.

Kafka utviklet under sitt forfatterskap en metode å skrive på som noe forenklet kan kalles skriving uten pause. Hans metode var å skrive som i en flom snarere enn på forhånd å ha hele historien klart for øye. Etter mange mislykkede forsøk og gjentatte skuffelser klarte han til slutt å raffinere denne metoden, og resultatet ble Domen. Alle hans tekster var mer eller mindre skrevet i ett sveip, også romanene som ble skrevet hvert kapittel for seg. Denne metoden er antagelig grunnen til at romanene aldri ble helt sluttført.

Kafkas samtlige tre store verk er ufullført.

I stor grad er den såkalte kafkastemningen Franz Kafkas egen følelse av utenforskap. Ettersom han var tyskspråklig, sto han utenfor den tsjekkiske kulturen. Fordi han var jøde, ble han frosset ut av Prahas tyske koloni, og ettersom han ikke var helt og sant troende, sto han også på siden av det jødiske menighetsliv.

Kafkas forfatterskap er tolket på mange vis. Max Brod hevdet at Kafka var en religiøs dikter. Eksistensialistisk orienterte forfattere som Albert Camus så en sjelsfrende som fanget det absurde i tilværelsen. Psykoanalytikere mente at Kafka var en utforsker av det ubevisste. Marxister som Ernst Fischer mente at han skildrer det fremmedgjorte menneske i det kapitalistiske samfunn. Hermeneutiske forskere har pekt på muligheten av at Kafka skriver om seg selv og sitt forfatterskap. Ifølge Max Brod fortalte Kafka selv aldri hvordan hans fortellinger skulle tolkes.[47]

Kafka publiserte bare noen få korte historier mens han levde, og de utgjorde bare en liten del av hans arbeider. Han fikk derfor ikke stor oppmerksomhet i sin levetid. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, mens Brod ikke fulgte Kafkas instruksjoner og i stedet valgte å publisere dem. Max Brod gjorde seg store anstrengelser for å sammenstille tekstene på en måte som kunne forsvare publikasjon. Også Kafkas brev og dagbøker ble utgitt. Romanen Slottet sies å være et forsøk på en selvbiografi.

Milena Jesenská oversatte flere av hans verker til tsjekkisk, og de to hadde en omfattende brevveksling særlig i 1920. De skrev minst 126 brev til hverandre i løpet av 8 måneder i 1920.[48][49][50][51][40]

I 1913 besøkte han Martin Buber privat i Berlin og de utvekslet senere noen brev. Buber hadde stor respekt for Kafka som forfatter.[52][53][54] I 1917 beskrev han Bubers siste bok som «ekkel og avskyelig».[19]

BibliografiRediger

 
Fra Kafkas opphold på sanatorium i Tatrafjellene, 1921.
  • Brevet til faren (på norsk 1975)[20]

Korte fortellinger (utvalg)Rediger

RomanerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118559230, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 8967[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13385, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Studenti pražských univerzit 1882–1945, Students of Prague Universities ID 1923332831882331[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990218037, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Der Standard, Thomas Trenkler, «Kafka in Kierling: Siechtum prolongiert», utgitt 16. juni 2011, besøkt 22. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d BeWeb, BeWeB person-ID 200, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Dictionary of Literary Biography, bind 81[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Studenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c www.butterfliesintheghetto.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The Metamorphosis, side(r) 213, kapittel Franz Kafka: A Chronology[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Dictionary of Literary Biography; bind: 81.
  16. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119093016; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  17. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990218037, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/ 
  18. ^ a b c d e Pawel, Ernst (1984). The Nightmare of Reason: A Life of Franz Kafka. New York: Macmillan/Farrar-Straus-Giroux. 
  19. ^ a b c d e f g h i Pawel, Ernst (1994). Franz Kafka: et liv. Oslo: Tiden. ISBN 8210037846. 
  20. ^ a b c d e f g h i j k l m Dahl, Sverre (1993). Vestens tenkere. Oslo: Aschehoug. s. 121. ISBN 8203172873. 
  21. ^ a b Dargo, G. (2006). Reclaiming Franz Kafka, Doctor of Jurisprudence. Brandeis Law Journal, 45, 495.
  22. ^ a b c d e f g h i j k Corngold, S., Greenberg, J., & Wagner, B. (red.). (2009). Franz Kafka: The Office Writings. Princeton: Princeton University Press. https://doi.org/10.2307/j.ctv17db3b9
  23. ^ a b Miller, J. Hills. The Conflagration of Community: Fiction Before and After Auschwitz. University of Chicago Press. 
  24. ^ a b Familieboka: fortidens verden og vår tids virkelighet. Oslo: Aschehoug. 1974. s. 93. ISBN 8203047637. 
  25. ^ a b Preece, Julian (2002). The Cambridge Companion to Kafka. Cambridge, Storbritannia: Cambridge University Press. 
  26. ^ Nast, Condé (16. juli 2001). «The Kafka Connection». The New Yorker (engelsk). Besøkt 20. august 2022. 
  27. ^ Kirsch, Adam (9. august 2018). «Who Gets to Claim Kafka?». The Atlantic (engelsk). Besøkt 20. august 2022. 
  28. ^ Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397-428.
  29. ^ a b c d e Reznicek, Ladislav (1983). En reise i Kafkas verden. Oslo: Cappelen. s. 38-41. ISBN 8202097541. 
  30. ^ a b Hoem, Knut (15. april 2022). ««En litterær begivenhet»». NRK. Besøkt 22. august 2022. «I 1992 sørget Trond Winje for at vi også har en oppdatert og tidsmessig oversettelse til bokmål. Nå, et århundre etter at Kafka ble oversatt for første gang, foreligger «Prosessen» også på nynorsk i Jon Fosses oversettelse, og i usedvanlig lekker innpakning.» 
  31. ^ a b Gray, Richard T. mfl (2005). A Franz Kafka Encyclopedia. Westport, Connecticut/London: Greenwod publishing group. 
  32. ^ Canetti, Elias (1995). Den andre prosessen: Kafkas brev til Felice. [Oslo]: Bokvennen. ISBN 8274880269. 
  33. ^ Thiher, Allen (2018). Understanding Franz Kafka. University of South Carolina Press. 
  34. ^ Buber-Neumann, Margarete (1988). Milena: The Tragic Story of Kafka's Great Love. Arcade/Albert Langen-Georg Müller Verlag. s. 59. 
  35. ^ Landro, Jan Harald (2000). Århundrets forfattere. [Oslo]: De norske bokklubbene. ISBN 8252539963. 
  36. ^ a b c Yehuda Koren (7. august 1999). «Kafka's doomed love». the Guardian (engelsk). Besøkt 21. august 2022. 
  37. ^ a b Černá, Jana (1993). Kafka's Milena. Northwestern University Press. 
  38. ^ a b Stach, Reiner (2021). Kafka: The Years of Insight. Princeton University Press. 
  39. ^ a b Kaiser, Hella. «„Das schönste Ostseefleckchen“». Der Tagesspiegel Online (tysk). ISSN 1865-2263. Besøkt 20. august 2022. 
  40. ^ a b Best, Shaun (2016). Zygmunt Bauman: Why Good People do Bad Things. Routledge. 
  41. ^ Gilbert, Martin (1997). Holocaust Journey: Travelling in Search of the Past. Rosetta Books. 
  42. ^ Balajka, Petr (2019). Ottla Kafka: Das tragische Schicksal der Lieblingsschwester Franz Kafkas. Hamburg: tredition Verlag. 
  43. ^ Balint, B. (2018). Kafka's Last Trial: The Strange Case of a Literary Legacy. Picador/Pan Macmillan.
  44. ^ Reznicek, Ladislav (1983). En reise i Kafkas verden. Oslo: Cappelen. s. 34. ISBN 8202097541. 
  45. ^ Posner, R. A. (2010). Kafka: The writer as lawyer. Columbia Law Review, 110(1), 207-215. https://www.jstor.org/stable/40380327
  46. ^ Franz Kafka 1883 – 1924 Arkivert 26. april 2008 hos Wayback Machine. www.coskunfineart.com
  47. ^ Förvandlingen. Lund: Bakhåll. 2008. s. 69f. ISBN 9789177422822. 
  48. ^ «Milena Jesenská». Franz Kafka (engelsk). Besøkt 20. august 2022. 
  49. ^ «Brev til Milena | Franz Kafka | ARK Bokhandel». www.ark.no. Besøkt 20. august 2022. 
  50. ^ Tretvoll, Marte Finess: Kunsten å stå stille. Klassekampen, 16. desember 2015, s12.
  51. ^ Reznicek, Ladislav (1983). En reise i Kafkas verden. Oslo: Cappelen. s. 32-33. ISBN 8202097541. 
  52. ^ Horwitz, Rivka (1995). «Kafka and the Crisis in Jewish Religious Thought». Modern Judaism. 1. 15: 21–33. ISSN 0276-1114. Besøkt 22. august 2022. 
  53. ^ Balint, Benjamin (5. april 2019). «‘Martin Buber’ Review: The Hebrew Humanist». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 22. august 2022. 
  54. ^ Buber, M. (1996). The letters of Martin Buber: A life of dialogue. Syracuse University Press, s. 20.

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Franz Kafka – sitater


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franz_Kafka&oldid=22916322»