Åpne hovedmenyen

Franz Kafka

østerriksk forfatter
Franz Kafka
Kafka1906 cropped.jpg
FødtFranz Kafka
3. juli 1883[1][2][3][4]
Praha[1][3][5][6]
Død3. juni 1924[7][2][4][8] (40 år)
Kierling[9]
Gravlagt New Jewish Cemetery, Grave of Franz Kafka
Partner(e) Dora Diamant
Far Hermann Kafka
Mor Julie Kafková
Søsken Elli Kafka, Valli Kafka, Ottla Kafka
Utdannet ved Karl-Ferdinands-Universität (19011906), Karlsuniversitetet i Praha
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Romanforfatter, fabulist, novelleforfatter, aforismeforfatter, dagbokskriver, oversetter, advokat, manusforfatter, dikterjurist, dispasjør[10], prosaforfatter, forfatter
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn (18831918), Tsjekkoslovakia (19181924)
Periodelitterær modernisme, eksistensialisme
Sjangermodernisme, fiction, novelle, Q21322403, roman, flash fiction
Påvirket avHeinrich von Kleist
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Franz Kafkas signatur

Franz Kafka (født 3. juli 1883 i Praha, død 3. juni 1924 i Kierling nær Klosterneuburg ved Wien) var en tyskspråklig jødisk forfatter. Hans etterlatte verk, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noen av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Kafka ble født i 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i Prag (Praha) i Böhmen, da en del av Østerrike-Ungarn, i dag hovedstad i Tsjekkia. Faren var Hermann Kafka (1852–1931), forhandler av Galanteriewaren (smykker og moteplagg), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på Deutsche Knabenschule ved Fleischmarkt i Praha og tok sin Matura i 1901. Han begynte å studere jus og avla eksamen i 1906. Deretter arbeidet han for et forsikringsselskap. Samtidig skrev han på fritiden. I 1917 ble han rammet av tuberkulose.

Hermann Kafka oppfattet seg som tsjekker etter å ha vokst opp i overveiende tsjekkisk landsby, mens hans kone og hennes familie i Praha var tysktalende, og de sendte sønnen Franz til tysk skole i Praha.[11]

ForfatterRediger

Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider. I 1923 flyttet han til Berlin i håp om å distansere seg fra familiens innflytelse og konsentrere seg om å skrive.

 
Kafkas grav

Kafka mente at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen vei ut av. Det finnes også kafkaforskere som anser at Kafkas tekster for det meste skal ses som en metaforer for hans forsøk på å ta seg inn i skrivingens sfære, en sfære som han aldri anså seg verdig å tilhøre. Mange av Kafkas tanker knytter an til August Strindberg, Søren Kierkegaard, Otto Weininger og Sigmund Freud, som Kafka fikk mange ideer fra, hvilket viser seg i hans verk i form av modernisme.[12] Det er imidlertid ikke full enighet om alle disse tilknytningene. Selv om man for eksempel relativt enkelt kan dra koblinger til Freud i Kafkas tekster, sa han at han ikke var særlig inspirert av dennes tanker. Han forkastet snarere den psykoanalytiske tolkning som Freud hadde gjort av novellen Forvandlingen.

Kafka utviklet under sitt forfatterskap en metode å skrive på som noe forenklet kan kalles skriving uten pause. Hans metode var å skrive som i en flom snarere enn på forhånd å ha hele historien klart for øye. Etter mange mislykkede forsøk og gjentatte skuffelser klarte han til slutt å raffinere denne metoden, og resultatet ble Domen. Alle hans tekster var mer eller mindre skrevet i ett sveip, også romanene som ble skrevet hvert kapittel for seg. Denne metoden er antagelig grunnen til at romanene aldri ble helt sluttført.

Kafkas samtlige tre store verk er ufullført.

I stor grad er den såkalte kafkastemningen Franz Kafkas egen følelse av utenforskap. Ettersom han var tyskspråklig, sto han utenfor den tsjekkiske kulturen. Fordi han var jøde, ble han frosset ut av Prahas tyske koloni, og ettersom han ikke var helt og sant troende, sto han også på siden av det jødiske menighetsliv.

Kafkas forfatterskap er tolket på mange vis. Max Brod hevdet at Kafka var en religiøs dikter. Eksistensialistisk orienterte forfattere som Albert Camus så en sjelsfrende som fanget det absurde i tilværelsen. Psykoanalytikere mente at Kafka var en utforsker av det ubevisste. Marxister som Ernst Fischer mente at han skildrer det fremmedgjorte menneske i det kapitalistiske samfunn. Hermeneutiske forskere har pekt på muligheten av at Kafka skriver om seg selv og sitt forfatterskap. Ifølge Max Brod fortalte Kafka selv aldri hvordan hans fortellinger skulle tolkes.[13]

Sykdommen han led under ble verre, og han ble til slutt innlagt på et sanatorium i Kierling i nærheten av Wien. Her døde han den 3. juni 1924. Han ble begravet i Strasnice i Praha.

Kafka publiserte bare noen få korte historier mens han levde, og de utgjorde bare en liten del av hans arbeider. Han fikk derfor ikke stor oppmerksomhet i sin levetid. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, mens Brod ikke fulgte Kafkas instruksjoner og i stedet valgte å publisere dem. Max Brod gjorde seg store anstrengelser for å sammenstille tekstene på en måte som kunne forsvare publikasjon. Også Kafkas brev og dagbøker ble utgitt. Romanen Slottet sies å være et forsøk på en selvbiografi.

Milena Jesenská oversatte flere av hans verker til tsjekkisk, og de to hadde en omfattende brevveksling.

BibliografiRediger

Korte fortellinger (utvalg)Rediger

RomanerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 12. aug. 2015, 118559230
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Franz Kafka, https://brockhaus.de/ecs/julex/article/kafka-franz
  3. ^ a b http://www.badatelna.eu/fond/1073/reprodukce/?zaznamId=3318&reproId=139114
  4. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119093016
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Кафка Франц, 28. sep. 2015
  6. ^ The Metamorphosis, 211, Franz Kafka: A Chronology
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Franz Kafka, kafka-franz
  9. ^ The Metamorphosis, 213, Franz Kafka: A Chronology
  10. ^ Dictionary of Literary Biography, 81
  11. ^ Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397-428.
  12. ^ Franz Kafka 1883 – 1924 Arkivert 26. april 2008 hos Wayback Machine. www.coskunfineart.com
  13. ^ Förvandlingen. Lund: Bakhåll. 2008. s. 69f. ISBN 9789177422822. 

Eksterne lenkerRediger