Franz Kafka
| Franz Kafka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Franz Kafka 3. juli 1883 Praha | ||
| Død | 3. juni 1924 (40 år) Kierling | ||
| Gravlagt | New Jewish Cemetery | ||
| Ektefelle | ingen | ||
| Partner(e) | Dora Diamant | ||
| Far | Hermann Kafka | ||
| Mor | Julie Kafková | ||
| Søsken | Elli Kafka, Valli Kafka, Ottla Kafka | ||
| Barn | ingen | ||
| Utdannet ved | Karl-Ferdinands-Universität (1901–1906) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn (1883–1918), Tsjekkoslovakia (1918–1924) | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Franz Kafka (født 3. juli 1883 i Praha, død 3. juni 1924 i Kierling nær Klosterneuburg ved Wien) var en tyskspråklig jødisk forfatter. Hans etterlatte verk, delvis ufullstendige og publisert mot hans vilje, er regnet som noen av de mest innflytelsesrike i vestlig litteratur.
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Kafka ble født i 1883 i en tyskspråklig jødisk familie i Prag (Praha) i Böhmen, da en del av Østerrike-Ungarn, i dag hovedstad i Tsjekkia. Faren var en Galanteriewaren (handelsmann), Hermann Kafka (1852–1931), og hans mor var Julie Kafka, født Löwy (1856–1934). Fra 1889 til 1893 gikk Kafka på Deutsche Knabenschule ved Fleischmarkt i Praha og tok sin Matura i 1901. Han begynte å studere jus, og avla eksamen i 1906. Deretter arbeidet han for et forsikringsselskap. Samtidig skrev han på fritiden. I 1917 ble han rammet av tuberkulose.
ForfatterRediger
Kafkas forhold til sin dominerende far var et viktig tema i hans arbeider. I 1923 flyttet han til Berlin i håpet om å distansere seg fra familiens innflytelse, og konsentrere seg om å skrive.
Kafka anså at verden er absurd og ubegripelig. Han så tilværelsen som en labyrint som mennesket ikke finner noen utvei fra. Det finnes også kafkaforskere som anser at Kafkas tekster for det meste skal ses som en metafor for hans forsøk på å ta seg inn i skrivendets sfære, en sfære som han aldri anså seg verdig å tilhøre. Mange av Kafkas tanker knytter an til August Strindberg, Søren Kierkegaard, Otto Weininger og Sigmund Freud, som Kafka fikk mange ideer fra, hvilket viser seg i hans verk i form av modernisme.[1] Det er imidlertid ikke full enighet om alle disse tilknytningene; selv om man for eksempel relativt enkelt kan dra koblinger til Freud i Kafkas tekster så sa han at han ikke var så særlig inspirert av dennes tanker. Han forkastet snarere en psykoanalytisk tolkning som Freud hadde gjort av novellen Forvandlingen.
Kafka utviklet under sitt forfatterskap en metode å skrive på som noe forenklet kan beskrives som en skriving uten pause. Hans metode var å skrive som i en flom snarere enn å på forhånd ha hele historien klart for øye. Etter mange mislykkede forsøk og gjentatte skuffelser klarte han til slutt å raffinere denne metoden, og resultatet ble Domen. Alle hans tekster var mer eller mindre skrevet i ett sveip, også romanene som ble skrevet hvert kapittel for seg. Denne metoden er antagelig grunnen til at romanene aldri ble helt sluttførte.
Kafkas samtlige tre store verk er ufullført.
I stor grad er den såkalte kafkastemningen Franz Kafkas egen følelse av utenforskap. Ettersom han var tyskspråklig var han utenfor den tsjekkiske kulturen, på grunn av at han var jøde var han frosset ut av Prahas tyske koloni og ettersom han ikke var helt og sant troende sto han også på siden av det jødiske menighetsliv.
Kafkas forfatterskap er tolket på en mengde vis. Max Brod hevdet at Kafka var en religiøs dikter. Eksistensialistisk orienterte forfattere som Albert Camus så en sjelsfrende som fanget det absurde i tilværelsen. Psykoanalytikere mente at Kafka var en utforsker av det ubevisste. Marxister som Ernst Fischer anså at han skildrer det fremmedgjorte menneske i det kapitalistiske samfunn. Hermeneutiske forskere har pekt på muligheten at Kafka skriver om seg selv og sitt forfatterskap. Ifølge Max Brod meddelte Kafka selv aldri om hvordans hans fortellinger skulle tolkes.[2]
Sykdommen han led under ble verre, og han ble til slutt innlagt på et sanatorium i Kierling i nærheten av Wien. Her døde han den 3. juni 1924. Han ble begravet i Strasnice i Praha.
Kafka publiserte bare noen få korte historier mens han levde, som bare utgjorde en liten del av hans arbeid. Han fikk derfor ikke stor oppmerksomhet i sin levetid. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, mens Brod ikke fulgte Kafkas instruksjoner, og valgte i stedet å publisere dem. Max Brod gjorde seg store anstrengelser for å sammenstille det på en måte som kunne forsvare publikasjon. Også Kafkas brev og dagbøker ble utgitt. Romanen Slottet sies å være et forsøk på en selvbiografi.
Milena Jesenská oversatte flere av hans verker til tsjekkisk og de to hadde en omfattende brevveksling.
BibliografiRediger
Korte fortellinger (utvalg)Rediger
- Das Urteil, 1913 (Dommen)
- Die Verwandlung, 1915 (Forvandlingen)
- In der Strafkolonie, 1919 (I straffekolonien)
- Ein Landarzt, 1920 (En landsens lege)
- Ein Hungerkünstler, 1924 (En sultekunstner)
RomanerRediger
ReferanserRediger
- ^ Franz Kafka 1883 – 1924 Arkivert 26. april 2008 hos Wayback Machine. www.coskunfineart.com
- ^ Förvandlingen. Lund: Bakhåll. 2008. s. 69f. ISBN 9789177422822.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Franz Kafka – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Franz Kafka – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Wikiquote: Franz Kafka – sitater |
- Universität Bonn: Umfassende Information zu Leben und Werk
- www.ub.fu-berlin.de/ kommentierte Linksammlung
- KomistA Verlag: Leben und Werk sowie Texte von Kafka
- "Franz Kafka konkret" Leben und Werk
- Das Kafka Projekt englisches Projekt mit vielen Links und dem Ziel alle Texte in Form der Manuskripte zu sammeln
- Viele Texte von Kafka im Projekt Gutenberg-DE
- Deutsches Historisches Museum: kleine Biographie
- Biographie von Xlibris
- Lexikon Eintrag zu Kafka
- Kafka und Prag
- "Versuch über Franz Kafka"
- Franz Kafka