Vinter-OL 1994

de 17. olympiske vinterleker, avholdt på Lillehammer i 1994
(Omdirigert fra «OL på Lillehammer»)

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994Lillehammer, etter at byen ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Deler av lekene fant i tillegg til Lillehammer også sted på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

Lillehammer 1994
De 17. olympiske vinterleker
De olympiske ringer
VertsnasjonNorges flagg Norge
Deltagernasjoner67
Utøvere1 737 [1]
(1 215 menn og 522 kvinner)
Idretter6
Øvelser61
Disipliner12
Åpningsseremoni12. februar
Avslutningsseremoni27. februar
Offisielt åpnet avHarald V av Norge
Ildtenner(e)Haakon Magnus av Norge
Deltagernes edVegard Ulvang
Dommernes edKari Kåring
ÅpningsstadionLysgårdsbakkene Hoppanlegg
← Forrige
Albertville 1992
Neste →
Nagano 1998

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for. Dette var også første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men bare to år etter vinter-OL i Albertville i 1992. Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor stor overskridelsen var, men ble anslått til omkring 300 prosent.[2] Svikten i budsjettberegningen var kolossal, f.eks ble prisen for bob- og akebane i 1982 anslått til kr 28,6 millioner. Kontakt med Sarajevo i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på kr 30 millioner var helt uten virkelighetskontakt; i 1990 bevilget Stortinget kr 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden; men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer. Statsråd Hallvard Bakke forutsatte uten videre et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 hadde i høy grad underspilt kostnadsnivået, selv vurdert ut fra datiden. NIF-president Hans B. Skaset prøvde å hindre at tippemidler gikk med i sluket; men tapte da Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen; men FrP og SV var de eneste som stemte imot, enda OL-budsjettet i desember 1989 hadde 20-doblet seg til kr 2 milliarder og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder. Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville yte en øre mer enn kr 5 milliarder; men da truet idrettsleder Gerhard Heiberg med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på kr 7 milliarder, pluss kr 2,2 milliarder til relaterte investeringer.[3]

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).[4] Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-Ol for 16 days of glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.[5]

Valg av vertsby

rediger

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.[6][7]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994
Kandidat Nasjon Stemmer,
runde 1
Stemmer,
runde 2
Stemmer,
runde 3
Lillehammer   Norge 25 30 45
Östersund   Sverige 19 33 39
Anchorage   USA 23 22
Sofia   Bulgaria 17

Arenaer

rediger
Seremoni Arena
Avslutningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Medaljeutdeling Stampesletta stadion
Åpningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Øvelse Arena 1 Arena 2
Aking Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Alpint Hafjell Alpinsenter Kvitfjell Alpinanlegg
Bobsleigh Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Freestyle Kanthaugen Freestyleanlegg -
Hurtigløp på skøyter Vikingskipet -
Ishockey Håkons Hall Gjøvik Fjellhall
Kortbaneløp på skøyter Hamar OL-amfi -
Kunstløp Hamar OL-amfi -
Kombinert Birkebeineren skistadion Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Langrenn Birkebeineren skistadion -
Skihopp Lysgårdsbakkene Hoppanlegg -
Skiskyting Birkebeineren skistadion -

Maskoter

rediger

«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.[8] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var[9]:

Kristin Håkon
Cecilie Søderholm Vidar Rao
Veronica Westhrin Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad Even Knudsen
Mari Aalstad Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke Andre Vagner Gaathaug

Resultater

rediger

Medaljestatistikk

rediger

     Vertsnasjon

 
De olympiske ringer
Medaljer – Vinter-OL 1994 Lillehammer
 
De olympiske ringer
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.   Russland (RUS) 11 8 4 23
2.   Norge (NOR) 10 11 5 26
3.   Tyskland (GER) 9 7 8 24
4.   Italia (ITA) 7 5 8 20
5.   USA (USA) 6 5 2 13
6.   Sør-Korea (KOR) 4 1 1 6
7.   Canada (CAN) 3 6 4 13
8.   Sveits (SUI) 3 4 2 9
9.   Østerrike (AUT) 2 3 4 9
10.   Sverige (SWE) 2 1 0 3
11.   Japan (JPN) 1 2 2 5
12.   Kasakhstan (KAZ) 1 2 0 3
13.   Ukraina (UKR) 1 0 1 2
14.   Usbekistan (UZB) 1 0 0 1
15.   Belarus (BLR) 0 2 0 2
16.   Finland (FIN) 0 1 5 6
17.   Frankrike (FRA) 0 1 4 5
18.   Nederland (NED) 0 1 3 4
19.   Kina (CHN) 0 1 2 3
20.   Slovenia (SLO) 0 0 3 3
21.   Storbritannia (GBR) 0 0 2 2
22.   Australia (AUS) 0 0 1 1
Totalt 61 61 61 183

Deltakelse

rediger

Deltakerland

rediger

67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

Program

rediger
   ÅS    Åpningsseremoni    ●    Kvalifisering    1    Finaler    AS    Aslutningsseremoni
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.
  Seremonier ÅS AS
  Aking 1 1 1
  Alpint 1 2 1 1 1 1 1 1 1
  Bobsleigh 1 1
  Freestyle 2 2
  Hurtigløp på skøyter 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
  Ishockey 1
  Kombinert 1 1
  Kortbaneløp på skøyter 1 2 3
  Kunstløp 1 1 1 1
  Langrenn 1 1 2 1 1 1 1 1 1
  Skihopping 1 1 1
  Skiskyting 1 1 1 2 1
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.

Norges medaljer

rediger

De norske gullmedaljene kom ved:

Norske sølvmedaljer kom ved:

Norske bronsemedaljer kom ved:

Vignett

rediger

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[10] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer

rediger

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

Nynorsk og hedenskap

rediger

Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.[11]

Kritikk av lekene

rediger

OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.[2]

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[12]

Referanser

rediger
  1. ^ «Factsheet: The Olympic Winter Games» (pdf). International Olympic Committee. 14. oktober 2021. 
  2. ^ a b «Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
  3. ^ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
  4. ^ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013. 
  5. ^ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 185)
  6. ^ «1994 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022. 
  7. ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022. 
  8. ^ Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021
  9. ^ vg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG
  10. ^ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013. 
  11. ^ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 198-99)
  12. ^ Teigland, Jon (18. desember 2013). «Lærdom fra OL i Vancouver». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2015. 

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger