Edvard Beyer
Edvard Freydar Beyer (1920–2003) var professor i norsk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1958 til pensjonsalderen i 1990.
| Edvard Beyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1920[1][2] Haugesund (Rogaland)[3] | ||
| Død | 10. nov. 2003[1] (83 år) Bærum (Akershus) | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, historiker, litteraturkritiker, filolog, universitetslærer | ||
| Far | Harald Beyer | ||
| Søsken | Fredrik Beyer | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1978) | ||
Beyer var født i Haugesund, men vokste opp i Bergen, hvor hans far Harald Beyer, var det nye universitetets første professor i litteratur.
Hovedverket om Hans E. Kinck rediger
Edvard Beyer skrev sin doktoravhandling om Hans E. Kinck, Livsangst og livstro I (1956). Det var denne som gjorde ham kvalifisert til å overta det krevende og tradisjonsrike professoratet etter Francis Bull ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble fulgt opp av et bind II som kom ut til hundreårsjubileet for Kincks fødsel i 1965. Med sine to bind omfatter avhandlingen hele Kincks enorme forfatterskap. Den inneholder inngående analyser av enkeltverk som blir drøftet fra ulike synsvinkler. I oversiktskapitler blir det gjort rede for stilen i dens mange avskygningere, og de lange linjer gjennom forfatterskapet blir trukket opp. Det foretas også perspektivrik litteraturhistorisk plassering og vurdering. Verket som helhet regnes som hovedverket om Kincks livsverk.
Litteraturhistorieskriving rediger
Beyer skrev flere utgaver av Utsyn over norsk litteratur sammen med sin far. Han reviderte og supplerte farens ett-binds verk Norsk litteraturhistorie, og i de siste utgavene skrev han så mye nytt at han måtte sette seg selv inn som medforfatter. Norsk litteraturhistorie ved Harald og Edvard Beyer har i flere ti-år vært grunnbok i litteraturhistorie ved norske universitet og høgskoler. Beyer var dertil hovedredaktør for 6-bindsverket Norges litteraturhistorie (1975) og skrev selv ett og et halvt bind av 1800-tallets litteraturhistorie.
Forskning og formidling rediger
I 1980-årene ledet han prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1770–1940, hvor han har skrevet det meste av bind 1.
Han har redigert en utgave av Kincks samlede verker, og flere novelleantologier, blant annet første bind av den kanonaktige Perler i prosa. Han utga biografien Ibsen – The Man and his Work (1978) og skrev flere artikler om Ibsen i utenlandske fagtidsskrift.Han var redaktør for tidsskriftet Edda 1962–72, og ordfører i Rådet for humanistisk forskning under NAVF (1966–69).
Listen over hans publikasjoner, som finnes i festskriftet Forskning og formidling (1990), taler for seg selv. Den teller i alt 254 poster.
Tillitsverv rediger
Edvard Beyer ledet Norsk kulturråd i perioden 1978–84, og var i 16 år med i rådets fagutvalg for litteratur.
Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1959 og av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap fra 1993. I 1997 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs orden.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119050528, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Om Edvard Beyer, fra Norsk biografisk leksikon