Lyngfamilien

(Omdirigert fra «Lyng»)

Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive de tidligere familiene kreklingfamilien (Empetraceae) og vintergrønnfamilien (Pyrolaceae), omfatter drøyt 100 planteslekter. Lyngfamilien er svært utbredt i kalde strøk, og plantene er vedaktige og robuste.

Lyngfamilien,
Inkl. kreklingfamilien,
og vintergrønnfamilien
Nomenklatur
Ericaceae
Juss., 1789
Populærnavn
lyngfamilien
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
Økologi
Antall arter: ca. 1350
Habitat: som regel på sur jord
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

se egen liste

Kreklingfamilien, vintergrønnfamilien, vaniljerotfamilien og Epacridaceae var selvstendige familier i Cronquist-systemet, men i nyere, DNA-baserte analyser er disse inkludert i lyngfamilien.[1][2][3][4] I floraer som gjerne venter med å ta i bruk nye systemer til de er etablerte, brukes familiene fortsatt, f.eks.[5][6]

Bruk rediger

Fra slekten Vaccinium får vi spiselige bær som blåbær, tyttebær og tranebær. Noen arter i lyngfamilien brukes i blomsterdekorasjoner, som for eksempel arter av klokkelyngslekta (Erica). Slekten Rhododendron omfatter mange prydbusker og potteplanter (Asalea).

Lyngplanter i Norge rediger

De mest kjente lyngartene i Norge er røsslyng, blåbær, tyttebær, blokkebær, klokkelyng, krekling, kvitlyng, finnmarkspors, lapprose, rypebær, melbær og tranebær.

Undergrupper rediger

Nothoslekter


Referanser rediger

  1. ^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85(4): 531-553. 
  2. ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158. 
  3. ^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161: 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. 
  4. ^ The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181: 1-20. doi:10.1111/boj.12385. 
  5. ^ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  6. ^ Stenberg, L. og B. Mossberg (2005). Gyldendals Store nordiske flora. Gyldendal. 

Eksterne lenker rediger