Åpne hovedmenyen

Christian III av Danmark og Norge

Konge av Danmark og Norge
(Omdirigert fra Christian III)
Christian III
Konge av Danmark og Norge
Christian III (1503-1559).jpg
Født12. august 1503[1]
Gottorp
Død1. januar 1559[1] (55 år)
Kolding
Gravlagt Roskilde domkirke
Ektefelle Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Far Frederik I av Danmark og Norge
Mor Anna av Brandenburg
Søsken
Barn Hans den yngre av Sønderborg, Anna av Sachsen, Frederik II, Magnus av Øsel, Dorothea av Danmark
Beskjeftigelse Aristokrat
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Elefantordenen
RegjeringstidDanmark: 15341559
Norge: 15371559
ValgspråkSke Herrens vilje

Christian IIIs segl med små skjold
Christian IIIs våpen, som trykket i den første dansk-språklige bibelen fra 1550 med Norges løve i hovedskjoldets andre felt.

Christian III eller Christiern III, født 12. august 1503, død 1. januar 1559, var en dansk-norsk monark.

Christian III var eldste sønn av Frederik I og Anna av Brandenburg. Han var av den oldenburgske slekt og ble født på Gottorp slott. Christian innførte reformasjonen i Danmark-Norge og gjorde Norge til et lydrike, fullstendig underlagt den danske kronen.

Avgjørende møte med LutherRediger

Utdypende artikler: Grevefeiden og Reformasjonen i Norge

Som prins Christian overvar han det berømte riksdagen i Worms under en utenlandsreise i 1521 og møtet med Martin Luther skal ha gjort et uutslettelig inntrykk. Etter å ha overvært riksdagen i Worms vendte Christian seg offisielt til den Lutherske-evangeliske religionen, og da han i 1525 fikk Tønning og Haderslev som len, begynte han å innføre reformasjonen der.[2]

Da hans fader kong Frederik I døde i januar 1533 vegret det katolsk-dominerte riksrådet seg for å velge den luthersk inspirerte Christian og kongevalget ble derfor utsatt til året etter. Katolikkene hadde deres egen kandidat i kongens halvbror Hans den eldre. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutherske mindretallet i riksrådet, sammen med Københavns og Malmøs borgermestre, tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få Christian II, som nå satt som fange på Sønderborg slott, gjeninnsatt med grev Christoffer av Huset Oldenburgs og Lübecks hjelp.

Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette regnes som den utløsende årsak til grevefeiden.

Kongevalget i 1534Rediger

Christian III ble valgt av adelen på et møte i kirken i Ry 4. juli 1534. Det sies at Christian III og hans tilhengere i begynnelsen kun hadde kontroll over Jylland. I september reiste Skipper Clement til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned og Clement flyktet fra Aalborg med Johan Rantzaus tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i Viborg den 9. september 1535, liket ble partert og lagt på steile og på det avhuggede hodet satte man en krone av bly.

På vårparten 1535 satte hæren over til Fyn hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seieren over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av Peder Skram Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august 1536 lot kongen tre katolske biskoper arrestere, dels for å fjerne motstanden mot reformasjonen og dels fordi konfiskasjon av kirkens anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av landsknekter. Martin Luther sendte lykkeønskninger til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark-Norge.

Sett fra NorgeRediger

Utdypende artikkel: Norgesparagrafen

I Norge var den sønnenfjelske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en luthersk konge av all makt, og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da grevefeiden endte med total seier for Christian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Christian III som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike under Danmark.

Ekteskap og barnRediger

 
Veggmaleri med Christians anetavle.

Christian giftet seg med Dorothea i 1525 og fikk etter hvert fem barn.[3]

Christian III døde i Koldinghus den 1. januar 1559, ble bisatt i Odense domkirke samme år, og ble overført til Roskilde domkirke i 1579. Gravmonumentet er utført av den nederlandske arkitekten og billedhuggeren Cornelis Floris de Vriendt.

Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Frederik II.

StamtavleRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 119217120
  2. ^ «Christian 3 – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 20. januar 2017. 
  3. ^ Dorothea i Dansk Kvindebiografisk Leksikon


Forgjenger:
 Interregnum
Frederik I 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Frederik II 
Konge av Norge