Akershus stiftamt
Akershus stiftamt (Aggershuus Stift) eller Christiania Stift var en administrativ enhet (stiftamt) i Norge fra 1664 til 1918, som i geografisk utbredelse tilsvarer hele dagens Østlandet med unntak av Øvre Telemark. Det var en videreføring av Akershus hovedlen, som fra 1500-tallet var et av fire hovedlen eller slottslen i Norge. Akershus stiftamt bestod dels av territorium som lå direkte under stiftamtet og dels av territorium var organisert i egne underamt som var underlagt stiftamtet; over tid ble det etablert flere nye slike underamt, herunder det sentrale Akershus amt som omfattet det moderne Oslo og Akershus fylker. Mer enn halvparten av Norges befolkning bodde i Akershus stiftamt. Stiftamtet hadde navnet etter Akershus festning og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo.


HistorieRediger
Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge 1660 ble den gamle lensordningen avviklet og betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i perioden 1662–71. Akershus Stiftamt ble opprettet 1662/64 og omfattet tidligere Akershus hovedlen. Seteby for amtmannen var Christiania og stiftet ble også benevnt deretter. Stiftamtet var ved opprettelsen hovedamt for Smaalenenes og Brunla Amter.
Undertiden var det følgende endringer i stiftamtet:
- 1679: Buskerud, Ringerike og Hallingdal danner Buskerud Amt.
- 1682: Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike danner Akershus Amt.
- 1687–1692: Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt. Kortvarig eget amt, deretter tilbake i Akershus stiftamt.
- 1757: Oplandenes Amt fra 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter.
- 1760: Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt.
- 1768: Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt.
- 1842: Christiania Amt skilt ut som eget amt, men med felles amtmann.
I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som derved ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.
Underamt og FogderiRediger
Stiftamtet og underamt var inndelt i fogderi. Omkring 1785 var det følgende underamt og fogderier i Akershus stift:
StiftamtmennRediger
Fra stattholderembetet ble opprettet 1572 var lensherren og senere stiftamtmannen i Akershus stiftamt også stattholder i årene 1664/1679-1710 og 1750-1763. I årene 1583-1588 sto embetet ledig, og 1739-1750 var det nedlagt. Det ble gjenopprettet 1750, og endelig avskaffet som institusjon i fredstid 8. februar 1771.
Oversikt over stiftamtmenn i Akershus stiftamt 1664-1917: [1]
Embedstid | Navn | Leveår |
---|---|---|
1664–99 | Ulrik Frederik Gyldenløve | 1638-1704 |
1679–81 | Erik Banner | 1618-87 |
1682–94 | Just Justssøn Høeg | 1640-94 |
1694–99 | Christian Stockfleth | 1639-1704 |
1699–1708 | Frederik Gabel | 1645-1708 |
1708–10 | Johan Vibe | 1637-1710 |
1710–31 | Vilhelm de Tonsberg | 1680-1731 |
1731–35 | Lorentz de Reichwein | 1680-1735 |
1735–37 | Jacob Benzon | 1688-1775 |
1737–40 | Peter Neve | c.1684-1740 |
1740–50 | Frederik Otto von Rappe | 1679-1758 |
1750–63 | Jacob Benzon (2. gang) | 1688-1775 |
1763–72 | Caspar Herman von Storm | 1718-77 |
1772–73 | Diderik Otto von Grambow | 1732-73 |
1773 | Gustav Frederik Holck-Winterfeldt (ikke tiltrådt) | 1733-76 |
1774–84 | Albrecht Philip von Levetzau | 1744-1817 |
1784–89 | Jørgen Skeel | 1737-95 |
1789–95 | Fredrik Moltke | 1754-1836 |
1795–1802 | Frederik Julius Kaas | 1758-1827 |
1802–09 | Gebhard Moltke | 1764-51 |
1809–10 | Frederik Julius Kaas (2. gang) | 1758-1827 |
1810–12 | Marcus Gjøe Rosenkrantz | 1762-1838 |
1812–13 | Nicolai Emanuel de Thygeson | 1772-1860 |
1813-15 | Poul Christian Holst (konstituert) | 1776-1863 |
1815–22 | Hans Hagerup Falbe | 1772-1830 |
1822–30 | Valentin Sibbern | 1779-1853 |
1831–37 | Niels Arntzen Sem | 1782-1859 |
1837–39 | Hans Christian Petersen | 1793-1862 |
1840–45 | Frederik Riis | 1789-1845 |
1846–57 | Niels Arntzen Sem | 1782-1859 |
1857–74 | Karelius August Arntzen | 1802-75 |
1874–80 | August Christian Manthey | 1811-80 |
1880–1905 | Niels Mathias Rye | 1824-1905 |
1905–17 | Otto Albert Blehr | 1847-1927 |
ReferanserRediger
- ^ «Eneveldets menn i Norge». Arkivverket. Besøkt 8. august 2016.