Akershus stiftamt

Akershus stiftamt (Aggershuus Stift) eller Christiania Stift var en administrativ enhet (stiftamt) i Norge fra 1664 til 1918, som i geografisk utbredelse tilsvarer hele dagens Østlandet med unntak av Øvre Telemark. Det var en videreføring av Akershus hovedlen, som fra 1500-tallet var et av fire hovedlen eller slottslen i Norge. Akershus stiftamt bestod dels av territorium som lå direkte under stiftamtet og dels av territorium var organisert i egne underamt som var underlagt stiftamtet; over tid ble det etablert flere nye slike underamt, herunder det sentrale Akershus amt som omfattet det moderne Oslo og Akershus fylker. Mer enn halvparten av Norges befolkning bodde i Akershus stiftamt. Stiftamtet hadde navnet etter Akershus festning og til syvende og sist etter gården Aker i Oslo.

Akershus festning i 1800; festningen lå da i sentrum av både Akershus amt som tilsvarte de sentrale delene av den moderne Osloregionen og Akershus stiftamt som i hovedsak tilsvarte Østlandet

Jacob Nicolai Wilses kart over stiftamtet 1783

Historie

Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge 1660 ble den gamle lensordningen avviklet og betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i perioden 1662–71. Akershus Stiftamt ble opprettet 1662/64 og omfattet tidligere Akershus hovedlen. Seteby for amtmannen var Christiania og stiftet ble også benevnt deretter. Stiftamtet var ved opprettelsen hovedamt for Smaalenenes og Brunla Amter.

Undertiden var det følgende endringer i stiftamtet:

• 1679: Buskerud, Ringerike og Hallingdal danner Buskerud Amt.
• 1682: Aker og Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike danner Akershus Amt.
• 1687–1692: Gudbrandsdalen og Hedemarkens Amt. Kortvarig eget amt, deretter tilbake i Akershus stiftamt.
• 1757: Oplandenes Amt fra 1781 delt i Hedemarken og Christians Amter.
• 1760: Numedal og Sandsvær og Bragernes overført fra Akershus Stiftamt til Buskerud Amt.
• 1768: Heggen og Frøland overført fra Akershus stiftamt til Smaalenenes Amt.
• 1842: Christiania Amt skilt ut som eget amt, men med felles amtmann.

I 1867 blir Hedemarken gjort til stiftamt for Hedemarken og Christians amter, som derved ikke lenger var underlagt Akershus stiftamt. Ved overgangen fra amt til fylke i 1919 ble institusjonen stiftamt nedlagt.

Underamt og Fogderi

Stiftamtet og underamt var inndelt i fogderi. Omkring 1785 var det følgende underamt og fogderier i Akershus stift:

Smaalenenes amt

• Idd og Marker fogderi
• Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi
• Moss og Tune fogderi

Akershus amt

• Aker og Follo fogderi
• Nedre Romerike fogderi
• Øvre Romerike fogderi

Hedemarkens amt

• Hedemarken fogderi
• Solør og Odalen fogderi
• Østerdalen fogderi

Kristians amt

• Gudbrandsdalen fogderi
• Toten og Hadeland fogderi
• Valdres fogderi

Buskerud amt

• Ringerike og Hallingdal fogderi
• Land og Buskerud fogderi
• Numedal og Sandsvær fogderi

Jarlsberg og Larvik amt

• Jarlsberg grevskap
• Laurvigen grevskap

Bratsberg amt

• Nedre Telemarken og Bamble fogderi

Stiftamtmenn

Fra stattholderembetet ble opprettet 1572 var lensherren og senere stiftamtmannen i Akershus stiftamt også stattholder i årene 1664/1679-1710 og 1750-1763. I årene 1583-1588 sto embetet ledig, og 1739-1750 var det nedlagt. Det ble gjenopprettet 1750, og endelig avskaffet som institusjon i fredstid 8. februar 1771.

Oversikt over stiftamtmenn i Akershus stiftamt 1664-1917:

Embedstid	Navn	Leveår
1664–99	Ulrik Frederik Gyldenløve	1638-1704
1679–81	Erik Banner	1618-87
1682–94	Just Justssøn Høeg	1640-94
1694–99	Christian Stockfleth	1639-1704
1699–1708	Frederik Gabel	1645-1708
1708–10	Johan Vibe	1637-1710
1710–31	Vilhelm de Tonsberg	1680-1731
1731–35	Lorentz de Reichwein	1680-1735
1735–37	Jacob Benzon	1688-1775
1737–40	Peter Neve	c.1684-1740
1740–50	Frederik Otto von Rappe	1679-1758
1750–63	Jacob Benzon (2. gang)	1688-1775
1763–72	Caspar Herman von Storm	1718-77
1772–73	Diderik Otto von Grambow	1732-73
1773	Gustav Frederik Holck-Winterfeldt (ikke tiltrådt)	1733-76
1774–84	Albrecht Philip von Levetzau	1744-1817
1784–89	Jørgen Skeel	1737-95
1789–95	Fredrik Moltke	1754-1836
1795–1802	Frederik Julius Kaas	1758-1827
1802–09	Gebhard Moltke	1764-51
1809–10	Frederik Julius Kaas (2. gang)	1758-1827
1810–12	Marcus Gjøe Rosenkrantz	1762-1838
1812–13	Nicolai Emanuel de Thygeson	1772-1860
1813-15	Poul Christian Holst (konstituert)	1776-1863
1815–22	Hans Hagerup Falbe	1772-1830
1822–30	Valentin Sibbern	1779-1853
1831–37	Niels Arntzen Sem	1782-1859
1837–39	Hans Christian Petersen	1793-1862
1840–45	Frederik Riis	1789-1845
1846–57	Niels Arntzen Sem	1782-1859
1857–74	Karelius August Arntzen	1802-75
1874–80	August Christian Manthey	1811-80
1880–1905	Niels Mathias Rye	1824-1905
1905–17	Otto Albert Blehr	1847-1927