Laurvig Grevskab

Grevskabet Laurvigen eller Grevskapet Larvik ble opprettet 29. september 1671, da Brunla amt ble gjort om til grevskap. Grevskapet omfattet nåværende Larvik (med unntak av tidligere Lardal kommune) og Tjøme kommuner, og deler av Sandefjord kommune (Sandar og Kodal). Larvik grevskap er, foruten Jarlsberg grevskap, det eneste grevskapet vi har hatt i Norge.

Kart over grevskapene Larvik og Jarlsberg i dagens Vestfold (utenom Skoger og Svelvik), de eneste grevskapene som eksisterte i Norge. Laurvig Grevskab forble en dansk kronbesittelse fra 1814 til 1817, og var dermed ikke en del av Norge mellom disse årene.

Kart over deler av grevskapet; kystlandet langs Larviksfjorden. Tegnet av løytnant O. Rye.

Grevskapet ble opprettet av kong Christian V for stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, og inkluderte hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen i tillegg til Fritzøe Jernverk med tilliggende gårder.

I en protokoll fra Kielerfreden ble det enighet om at Laurvig Grevskab skulle forbli den danske kronens eiendom, også etter Sveriges maktovertakelse av Norge i 1814. Det som i dag er Larvik, Sandefjord og Tjøme ble dermed ikke med Norge inn i unionen med Sverige slik som resten av landet med det første, men fortsatte å være en del av Danmark. Som følge av dette kunne man lese i lokalavisene at det var særlig uro i det lokale næringslivet, da det ble en maktkamp om hvem som skulle eie og drive hjørnesteinsbedrifter i grevskapet. I 1817, etter tre år med dansk uro, fulgte grevskapet til slutt resten av Norge inn i unionen med Sverige. Det skjedde ved at fire lokale kjøpmenn i Larvik gikk sammen og kjøpte grevskapet fra Danmark.

I 1821 ble grevskapet slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larviks amt, det som senere ble Vestfold fylke i 1919.

Størstedelen av grevskapets eiendommer er i dag i familien Treschows eie.

Birkeretten

Greven fikk utstrakte rettigheter, som skatte- og tiendefrihet. I tillegg fikk greven også birkerett. Birkeretten kalles den retten birkeherren, her greven, hadde fått tildelt ved kongelig privilegium. Greven hadde med birkeretten myndighet til å utnevne dommere og kreve inn bøter. Han hadde også kallsrett som gav han rett til å utnevne prester. Greven hadde også ansvar for å kreve inn skatter i grevskapet. Til daglig ble grevskapet styrt av en overinspektør.

Gotisk: ${\mathfrak {Grevskabet}}~{\mathfrak {}}~{\mathfrak {Laurvigen}}~$

Larvik grevskaps arkiv

Minnestein i Helgeroa, Laurvig Grevskap anno 1782

Arkivet etter Larvik grevskap er svært godt bevart og er en viktig kilde til Vestfolds historie. Arkivet er ved Statsarkivet i Kongsberg og er på lista over Norges dokumentarv. Det omfatter hele perioden grevskapet eksisterte og dekker både administrasjon og drift av grevskapet og også industriell virksomhet.

Grever av Laurvig

• Ulrik Fredrik Gyldenløve (1671–1704) som ikke selv brukte grevetittelen.
• Grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1704–1754)
• Grev Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1754–1762)
• Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1762–1783)
• Arvetvist (1783–1785)
• Grev Christian Ahlefeldt-Laurvig (1785–1791)
• Grev Frederik Ahlefeldt-Laurvig (1791–1805)
• Kong Christian VII (1805–1808)
• Kong Fredrik VI (1808–1817)

Litteratur

• Wasberg, Gunnar Christie, «I takt med Europa», Larvik grevskap, Utvikling og struktur, Oslo 1970.
• Wasberg, Gunnar Christie, Larvik 300 år, Larvik 1971. S. 45 - 53
• Wasberg, Gunnar Christie, En arv som forplikter, Larvik og Omegns Museumsforening 1916-1991, Utgitt av Foreningens styre, Larvik 1991, S. 15 - 19.

Eksterne lenker

• Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv
• Norsk historisk leksikon - Birk
• Katalog over arkivmaterialet - Larvik grevskap
• Om Larvik grevskaps arkiv på Statsarkivet i Kongsbergs nettsider