Ulrik Fredrik Gyldenløve

dansk adelsmann, stattholder i Norge
Ulrik Fredrik Gyldenløve
Portrait of Ulrik Frederik Gyldenløve, Count of Laurvig (1638-1704).JPG
av ukjent kunstner, Larvik Museum
Født20. juli 1638[1][2]Rediger på Wikidata
BremenRediger på Wikidata
Død17. april 1704[3]Rediger på Wikidata (65 år)
HamburgRediger på Wikidata
Gravlagt KøbenhavnRediger på Wikidata
Ektefelle Marie Grubbe, Antoinette Augusta von Aldenburg, Sophie UrneRediger på Wikidata
Partner(e) Maria MengRediger på Wikidata
Far Frederik III av Danmark og NorgeRediger på Wikidata
Mor Margrethe PapeRediger på Wikidata
Søsken
Barn
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, militærRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638 i Bremen, død 17. april 1704 i Hamburg) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.

BiografiRediger

Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[4] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[5]

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 167579. Han har fått en gate i Oslo (Gyldenløves gate), en gate i i Kristiansand (Gyldenløves gate) og et hotell i Uddevalla oppkalt etter seg. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

Grevskapet LaurvigenRediger

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og Herregården. Han eide en stund setegården Trosvik i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmælet, fremstillet av Thomas Quellinus ble siden ødelagt,[6] men fragmenter av sarkofagen kan stadig ses.[7]

EkteskapeneRediger

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Iver Krabbe 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Frederik Gabel
som visestattholder 
Forgjenger:
 Claus von Ahlefeldt 
Kommanderende general i Norge
(1666–1699)
Etterfølger:
 Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg