Ulrik Fredrik Gyldenløve

dansk adelsmann, stattholder i Norge

Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638 i Bremen, død 17. april 1704 i Hamburg) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.

Ulrik Fredrik Gyldenløve
Portrait of Ulrik Frederik Gyldenløve, Count of Laurvig (1638-1704).JPG
av ukjent kunstner, Larvik Museum
Født20. juli 1638[1][2][3]Rediger på Wikidata
BremenRediger på Wikidata
Død17. apr. 1704[1][2][4]Rediger på Wikidata (65 år)
HamburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, militærRediger på Wikidata
Embete Stattholder i Norge (16641699), stiftamtmann i Akershus stiftamt (16641679)Rediger på Wikidata
Ektefelle Marie Grubbe (16601670)[5], Antoinette Augusta von Aldenburg (1677–)[5][6], Sophie Urne (1659–)[5]Rediger på Wikidata
Partner(e) Maria MengRediger på Wikidata
Far Frederik III av Danmark og NorgeRediger på Wikidata
Mor Margrethe PapeRediger på Wikidata
Søsken
Barn
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt KøbenhavnRediger på Wikidata

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

BiografiRediger

Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[7] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[8]

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 16751679. Han har fått en gate i Oslo (Gyldenløves gate), en gate i Kristiansand (Gyldenløves gate), en plass i Drammen (Gyldenløves Plass) og et hotell i Uddevalla oppkalt etter seg. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

Grevskapet LaurvigenRediger

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og Herregården. Han eide en stund setegården Trosvik i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmonumentet var utformet av Thomas Quellinus. Det ble senere ødelagt, men fragmenter av sarkofagen kan fortsatt sees.[9]

EkteskapeneRediger

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00008704, oppført som Ulrik Frederik Gyldenlove[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, side(r) 182[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 462977, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p71380.htm#i713794, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bricka, Carl Frederik. «350 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  8. ^ «Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)». Vestfoldmuseene. Besøkt 10. oktober 2021. 
  9. ^ «Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke». www.kirkehistorie.dk. Besøkt 10. oktober 2021. «Af kirkens enorme rigdom på gravminder er der fra hele perioden op til bombardementet kun levnet enkelte rester, der er anbragt i sideskibene eller på korrundingens loft. I nordre sideskib er der et epitafium af sort marmor over rigsadmiral Jørgen Vind, † 1644, og Ingeborg Ulfstand. | Fra gravmindet over biskop Henrik Bornemann, † 1710, er bevaret hans portrætbuste, udført af Ths Quellinus. I søndre sideskib findes halvdelen af låget fra generalfeltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløves (død 1704) sarkofag. I nordre sideskib er opsat en del kistebeslag.» 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Iver Krabbe 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Frederik Gabel
som visestattholder 
Forgjenger:
 Claus von Ahlefeldt 
Kommanderende general i Norge
(1666–1699)
Etterfølger:
 Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg