Ulrik Fredrik Gyldenløve
| Ulrik Fredrik Gyldenløve | |||
|---|---|---|---|
.JPG) av ukjent kunstner, Larvik Museum | |||
| Født | 20. juli 1638[1][2][3] Bremen | ||
| Død | 17. april 1704[1][4] (65 år) Hamburg | ||
| Gravlagt | København |
||
| Ektefelle | Marie Grubbe, Antoinette Augusta von Aldenburg, Sophie Urne |
||
| Partner(e) | Maria Meng |
||
| Far | Frederik III av Danmark og Norge |
||
| Mor | Margrethe Pape |
||
| Søsken | |||
| Barn | |||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, militær |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638 i Bremen, død 17. april 1704 i Hamburg) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.
BiografiRediger
Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[5] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[6]
I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675–79. Han har fått en gate i Oslo (Gyldenløves gate), en gate i i Kristiansand (Gyldenløves gate) og et hotell i Uddevalla oppkalt etter seg. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.
Grevskapet LaurvigenRediger
I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og Herregården. Han eide en stund setegården Trosvik i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.
Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.
Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmælet, fremstillet av Thomas Quellinus ble siden ødelagt,[7] men fragmenter av sarkofagen kan stadig ses.[8]
EkteskapeneRediger
Ulrik Fredrik var gift tre ganger.
- I 1659 hemmelig gift med Sophie Urne, ekteskapet oppløst i 1660. En sønn fra dette ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710–12
- 16. desember 1660 gift med Marie Grubbe, paret skilt i 1670
- I 1677 gift med komtesse Antoinette Augusta av Aldenburg (1660 Amsterdam-1701), datter av Anton I riksgreve av Aldenburg til Varel og Knyphausen (1633 Oldenburg-1680 Varel) og Auguste Johanna grevinne av Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638-69). Dette ektepars 4. barn, datteren, den tidlig avdøde komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig (1682-99), ble i 1696 gift med Christian Gyldenløve (1674-1703), som var en sønn av kong Christian V av Danmark og Norge i dennes forhold til Sophie Amalie Moth, og som ble gift for 2. gang med Dorothea Krag.
Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, 182
- ^ RKDartists, 9. okt. 2017, Ulrik Frederik Gyldenløve, 462977
- ^ https://rkd.nl/explore/artists/462977, 22. aug. 2017
- ^ RKDartists, 26. aug. 2017, https://rkd.nl/explore/artists/462977
- ^ Gyldenløve, Ulrik Frederik, Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 4. juli 2015
- ^ Ulrik Fredrik Gyldenløve , larvikmuseum.no. Besøkt 4. juli 2015
- ^ Thomas Quellinus, Kunstindeks Danmmark. Besøkt 29. februar 2016
- ^ Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke, kirkehistorie.dk. Besøkt 29. februar 2016
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Ulrik Frederik Gyldenløve – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Grundig biografi i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905 (på dansk)
| Forgjenger: Iver Krabbe |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Frederik Gabel som visestattholder |
| Forgjenger: Claus von Ahlefeldt |
Kommanderende general i Norge (1666–1699)
|
Etterfølger: Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg |