Ulrik Fredrik Gyldenløve

dansk adelsmann, stattholder i Norge
(Omdirigert fra «Ulrik Frederik Gyldenløve»)

Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638 i Bremen, død 17. april 1704 i Hamburg) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.

Ulrik Fredrik Gyldenløve
av ukjent kunstner, Larvik Museum
Født20. juli 1638[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bremen
Død17. apr. 1704[1][2][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Hamburg
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMarie Grubbe (16601670)[5]
Antoinette Augusta von Aldenburg (1677–)[5][6]
Sophie Urne (1659–)[5]
Partner(e)Maria Meng[7]
FarFrederik III av Danmark og Norge[8]
MorMargrethe Pape
Søsken
Barn
NasjonalitetDanmark
GravlagtKøbenhavn
UtmerkelserRidder av Elefantordenen (1663)

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Biografi rediger

Han var utenomekteskapelig – såkalt uekte – sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[9] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[10]

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 16751679. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

Grevskapet Laurvigen rediger

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve, og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og herregården. Han eide en stund setegården Trosvig i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmonumentet var utformet av Thomas Quellinus. Det ble senere ødelagt, men fragmenter av sarkofagen kan fortsatt sees.[11]

Ekteskapene rediger

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.

Minnesmerker og hedersbevisninger rediger

Flere norske byer har oppkalt en gate eller plass etter greven, deriblant:

Flere hoteller er også oppkalt etter ham, blant annet et hotell i Uddevalla.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00008704, oppført som Ulrik Frederik Gyldenlove[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 182[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 462977, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p71380.htm#i713794, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Dansk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Bricka, Carl Frederik. «350 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  10. ^ «Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)». Vestfoldmuseene. Besøkt 10. oktober 2021. 
  11. ^ «Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke». www.kirkehistorie.dk. Besøkt 10. oktober 2021. «Af kirkens enorme rigdom på gravminder er der fra hele perioden op til bombardementet kun levnet enkelte rester, der er anbragt i sideskibene eller på korrundingens loft. I nordre sideskib er der et epitafium af sort marmor over rigsadmiral Jørgen Vind, † 1644, og Ingeborg Ulfstand. | Fra gravmindet over biskop Henrik Bornemann, † 1710, er bevaret hans portrætbuste, udført af Ths Quellinus. I søndre sideskib findes halvdelen af låget fra generalfeltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløves (død 1704) sarkofag. I nordre sideskib er opsat en del kistebeslag.» 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Iver Krabbe 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Frederik Gabel
som visestattholder 
Forgjenger:
 Claus von Ahlefeldt 
Kommanderende general i Norge
(1666–1699)
Etterfølger:
 Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg