Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (eller Laurwigen) (født 1. juli 1688. død 18. september 1754) var en dansk-norsk gehejmekonferensråd.

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig
Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig.png
Født1. juli 1688[1]Rediger på Wikidata
DresdenRediger på Wikidata
Død18. september 1754[1]Rediger på Wikidata (66 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Ektefelle Ulrike Eleonore ReventlowRediger på Wikidata
Far Ulrik Frederik GyldenløveRediger på Wikidata
Mor Antoinette Augusta von AldenburgRediger på Wikidata
Søsken Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig, Ulrikke Antoinette Danneskiold-Laurvig, Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig, Waldemar Løvendal, Frederik Christian Danneskiold-LaurvigRediger på Wikidata
Barn Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig, Christian Conrad Danneskiold-LaurvigRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, DanmarkRediger på Wikidata
Utmerkelser Elefantordenen, TroskapsordenenRediger på Wikidata

BiografiRediger

Han var barn nr. åtte i rekken av Ulrik Frederik Gyldenløve og Antoinette Augusta av Aldenburgs (1666–1701) barn og ble greve av Laurvig (Larvik) bare 16 år gammel.[2] Han eide også Knyphausen, Herzhorn, Haraldested, Skjoldenæsholm med flere. Fra 1702 ble han utdannet på Det ridderlige Akademi i København, hvoretter han reiste noen år i utlandet og deltok som officer i Den spanske arvefølgekrig.[3] I 1713 ble han utnevnt til geheimeråd og 14 dager etterpå mottok han Elefantordenen. Året etter ble han overstallmester.[4]

I 1711 ektet han Mette Cathrine Ahlefeldt (1686–1712), datter av Hans Joachim Ahlefeldt til Bukhavn; hun døde barnløs den 5. mars 1712. Danneskiold-Laurvig giftet seg deretter med Ulrike Eleonore Reventlow, søster til Frederik IVs dronning Anna Sophie Reventlow. Fra januar 1723 var han direktør for Vestindisk-guineisk Kompagni. I 1739 mottok han Troskapsordenen og først etter Christian VIs død fikk han rang av geheimeråd i konseilet. Han hadde tilsynelatende ikke noe varmt forhold til hverken Frederik IV eller Christian VI.[4]

I Laurvig stiftet han hospitalet for grevskapets fattige og støttet skolevesenet.[5] I København utvidet han ved byggmesteren Johan Cornelius Krieger det Danneskjold-Laurwigenske Palais (senere Moltkes Palais) i Bredgade. Danneskiold-Laurvig døde den 18. september 1754, og ble begravet i Vor Frue kirke i København. Hans annen hustru var død seks dager før. De etterlot seg sønnene Frederik Ludvig (1717–1762) og Christian Conrad.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Ferdinand_Anton_Danneskiold-Laurvig
  2. ^ Ane Ringheim Eriksen (21. januar 2013). «Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig». Larvik Museum. Besøkt 21. juli 2017. 
  3. ^ Povl Bagge (1979–84). «Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig». Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave. Den Store Danske. Besøkt 21. juli 2017. 
  4. ^ a b c F. J. Meier (1890). «Danneskjold-Laurwigen, Ferdinand Anton». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 21. juli 2017. 
  5. ^ «Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig». Store norske leksikon. Besøkt 21. juli 2017.