Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (eller Laurwigen) (født 1. juli 1688. død 18. september 1754) var en dansk-norsk gehejmekonferensråd.

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig
Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig.png
Født1. juli 1688[1]Rediger på Wikidata
Dresden, Kurfyrstedømmet Sachsen
Død18. sep. 1754[1]Rediger på Wikidata (66 år)
København, Danmark
Ektefelle Ulrike Eleonore ReventlowRediger på Wikidata
Far Ulrik Frederik GyldenløveRediger på Wikidata
Mor Antoinette Augusta von AldenburgRediger på Wikidata
Søsken Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig, Ulrikke Antoinette Danneskiold-Laurvig, Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig, Waldemar Løvendal, Frederik Christian Danneskiold-LaurvigRediger på Wikidata
Barn Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig, Christian Conrad Danneskiold-LaurvigRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, DanmarkRediger på Wikidata
Utmerkelser Elefantordenen, TroskapsordenenRediger på Wikidata

BiografiRediger

Han var barn nr. åtte i rekken av Ulrik Frederik Gyldenløve og Antoinette Augusta av Aldenburgs (1666–1701) barn og ble greve av Laurvig (Larvik) bare 16 år gammel.[2] Han eide også Knyphausen, Herzhorn, Haraldested, Skjoldenæsholm med flere. Fra 1702 ble han utdannet på Det ridderlige Akademi i København, hvoretter han reiste noen år i utlandet og deltok som officer i Den spanske arvefølgekrig.[3] I 1713 ble han utnevnt til geheimeråd og 14 dager etterpå mottok han Elefantordenen. Året etter ble han overstallmester.[4]

I 1711 ektet han Mette Cathrine Ahlefeldt (1686–1712), datter av Hans Joachim Ahlefeldt til Bukhavn; hun døde barnløs den 5. mars 1712. Danneskiold-Laurvig giftet seg deretter med Ulrike Eleonore Reventlow, søster til Frederik IVs dronning Anna Sophie Reventlow. Fra januar 1723 var han direktør for Vestindisk-guineisk Kompagni. I 1739 mottok han Troskapsordenen og først etter Christian VIs død fikk han rang av geheimeråd i konseilet. Han hadde tilsynelatende ikke noe varmt forhold til hverken Frederik IV eller Christian VI.[4]

I Laurvig stiftet han hospitalet for grevskapets fattige og støttet skolevesenet.[5] I København utvidet han ved byggmesteren Johan Cornelius Krieger det Danneskjold-Laurwigenske Palais (senere Moltkes Palais) i Bredgade. Danneskiold-Laurvig døde den 18. september 1754, og ble begravet i Vor Frue kirke i København. Hans annen hustru var død seks dager før. De etterlot seg sønnene Frederik Ludvig (1717–1762) og Christian Conrad.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Ferdinand_Anton_Danneskiold-Laurvig[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ane Ringheim Eriksen (21. januar 2013). «Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig». Larvik Museum. Besøkt 21. juli 2017. 
  3. ^ Povl Bagge (1979–84). «Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig». Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave. Den Store Danske. Besøkt 21. juli 2017. 
  4. ^ a b c F. J. Meier (1890). «Danneskjold-Laurwigen, Ferdinand Anton». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Besøkt 21. juli 2017. 
  5. ^ «Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig». Store norske leksikon. Besøkt 21. juli 2017.