Åpne hovedmenyen

Valdres Folkemuseum

Koordinater: 60°58′52″N 9°13′50″Ø

Valdres Folkemuseum
Fagernes
Valdres Folkemuseum - Fiskebu fra Haldorsynøyn - 1.jpg
Etablert1901

Valdres Folkemuseum
60°58′53″N 9°13′51″Ø
Valdres Folkemuseum
Valdres Folkemuseum, Nord-Aurdal.JPG

Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes i Nord-Aurdal kommune i Oppland og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.

OpprettelsenRediger

Bak opprettelsen av Valdres Folkemuseum lå ideen om hva en styrket forståelse om fortiden kunne få å si for framtiden til folk i Valdres. Det var den daværende skolestyreren ved Oppland jordbruksskole på Storhove, Nils K. Ødegård, som først lanserte tanken om et eget museum i Valdres. Etter at han kom med forslaget i avisa «Samhold» 17. desember 1900, ble det kalt inn til møte på Fagernes 10. mars 1901. Der ble det vedtatt å arbeide for å få til et museum, og det ble valgt en fra hvert av de seks herred til å forestå saken.

For å få inn kapital til stiftingen av museet ble det sendt ut lister hvor interessenter kunne tegne seg på, men når styret kom sammen 6. april var lite kommet inn av midler. Det ble vedtatt å gjøre en ny runde med trykte innsamlingslister, men styret så svart på mulighetene til å få til et museum.

Ola E. Bøe startet så på egen hånd å kjøpe inn gjenstander til museet, og sammen med Knut O. Alfstad som var formann i styret hadde de snart kjøpt inn flere hundre gjenstander. En større samling ble kjøpt av kjøpmann og antikvitetshandler Jon Hoel som holdt til på Vangsnes i Vang. En annen større samling kom fra Louise Bang som holdt til på Bagn i Sør-Aurdal. Etter noen år kjøpte de så Handeloftet 1905. I 1909 var samlingen kommet opp i 600 enkeltgjenstander. I mai 1906 ble Valdreshaugen (en tre mål stor tomt) kjøpt fra Nes gard. Der ble Handeloftet satt opp. I 1917 solgte museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Siden har dette vært tilholdssted for Valdres Folkemuseum.

MuseumssamlingeneRediger

Det er idag rundt hundre hus og anlegg innenfor skigarden på museet. Middelalderloftet fra Uppigard Høve er det eldste (fra før 1350) ikke-kirkelige trehuset i Valdres i dag og ble satt på museet i 1946-1947. Museet har et stølsområde med stølshus fra både 1700-, 1800- og 1900-tallet. Tvengestølen fra 1948 ble satt opp på museet i 1998.

Samlingene på Valdres Folkemuseum teller 27 000 gjenstander. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 14 000 enkeltspor med musikk og sang. Museets fotoarkiv inneholder rundt 85 000 foto. Opplandsarkivet har en avdeling her med om lag 700 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har et instrumentverksted med produksjon av langeleiker, hardingfeler og strenger.

 
Rognebygningen

NybyggRediger

Velkomstbygget ved E16 er fra 2010 og er tegnet av av Lund Hagem Arkitekter. Bygningen inneholder festsal, utstillingsrom, museumsmagasin, kafé og butikk. Bygningen er en fortsettelse av den gamle museumsbygningen, og nybygget har en grunnflate på rundt 900 m². Byggematerialene er i tre, torv, glass og betong.

 
Handeloftet

Viktige bygningerRediger

Hoveloftet (stabbur, bygning 6) fra gården Hovi i Øystre Slidre, antatt bygd på 1200-tallet. Bygningen er kjøpt i 1944 og flyttet til det nåværende stedet. I øvre etasjen er det et litt uvanlig rom omtalt som «jomfruburet» og «syllaterrummet». Dørstolpene har dekorasjoner fra middelalderen. Bygningen ble restaurert i 1960.

Rognebygningen (hovedhus, bygning 7) fra gården Rogne i Øystre Slidre, antatt bygd i perioden 16701680. Tidligere var gården en kapteinsgard, deretter en lensmannsgard før den senere ble en skysstasjon. Kaptein Johan Reinert bodde på gården i årene fra 1670 til 1680, og senere bodde kaptain Jacob de Caucheron på stedet mellom 1712 og 1720. Valdres Folkemuseum kjøpte huset i 1917 og flyttet det til det nåværende stedet i 1923. Det er kjent at Michael Sars og Aasmund Olavsson Vinje overnattet i bygningen når de reiste til Eidsbugarden.

Brennbygningen (hovedhus, bygning 11) fra Brenna i bygda Åbjør i Nord-Aurdal. Huset ble kjøpt i 1945 og flyttet året etter. Det er antatt at bygningen er fra rundt 1740. I øvre etasje er det innbygde senger slik at selv om resten av huset ble kaldt om vinteren så skulle sengerommet fortsatt være varmt.

Handeloftet (hovedhus, bygning 12) er den første bygningen ved Valdres Folkemuseum, og ble kjøpt fra gården Hande i Vestre Slidre 27. desember 1905 for 1000 kroner. Opprinnelig ble bygningen gjenreist ved Valdres Bygdesamling i 1906, men ble så flyttet på ny til det nåværende sted i 1923. Bygningen er antatt å være bygd i perioden 15301640. Svalgangen på utsiden av bygningen går rundt på tre sider. Selv om navnet loftet indikerer at det er snakk om et stabbur eller soveloft, så er det antatt at bygningen er lagd som et ordinært hovedhus.

Haftonbygningen (hovedhus, bygning 14) fra gården Hafton (Gnr 43.1) på Leirskogen i Sør-Aurdal. Huset er tømra i 1763 av byggmester Engebret Madslangrud. Huset er satt opp på museet i 1923. Tradisjonen sier at når bygningen ble reist på Hafton så kom tømmeret til gården på en eneste natt. Bygningen har et rom uten vinduer som skal ha blitt brukt til føderom. I annen etasje ble salen brukt for omgangsskole på Leirskogen.

UtendørsområdetRediger

Nr. Posisjon Beskrivelse Bygd Flyttet Kommune Kommentar
1 Velkomstbygget
2 Administrasjonsbygget
3 Krigsminnesmerke (1940–1945)
4 Minnestein etter Knut Hauge
5 Vegrotestein fra …
6 Gravhaug Automatisk fredet gravfelt fra middelalder [1]
7 Folkemusikkhuset
8 Garasje
9 Stua etter Andris Vang
10 Høyne skule
11 Bygning fra Jonsheggji 1807 1977-1978 Øystre Slidre Variant av den akershusiske grunnformen
12 Stue fra Skattebu 1700-tallet (tidlig) 1923 Øystre Slidre Enetasjes raustestue etter akershusisk grunnform
13 Gapestokk Annen arkeologisk lokalitet [2]
14 Hoveloftet fra Uppigarden Høve Automatisk fredet gårdstun fra middelalder [3]
15 Rognebygningen fra Søndre Rogne
16 Stall fra Måno
17 Loft fra Måno
18 Stabbur fra Måno
19 Brennbygningen fra Brenn
20 Handeloftet fra Midtre Hande
21 Kårbygning fra Nedre Lome
22 Prestøybygningen fra Prestøyn
23 Minnesten etter Jørn Hilme
24 Haftonbygningen fra Hafton
25 Amfiet
26 Stabbur fra Midtre Sørum
27 Bensinbu fra Fagernes
28 Bensinpumpe fra Gausdal 
29 Krambua Søvelheim fra Vang
30 Nystøga
31 Kilometerskilt 
32 Kiosk
33 Telefonkiosk
34 Slidrehuset forsamlingshus fra Slidre
35 Ishuset Susen fra Aurdal
36 Tjærebrenning under gryte
37 Stasjonsbu/Kvilebu fra Etna
38 Bu for planovergang fra Leira stasjon
39 Dresinskur fra Leira stasjon
40 Bygning fra Flatigarde
41 Stue fra Dale
42 Loft fra Bergji
43 Totenbue fra Flatigarde
44 Grishus fra Løtasletten
45 Badstu fra Løtasletten
46 Melkerampe fra Øygarde
47 Bygning fra Ni'igarde Kvie
48 Buahus fra Ni'igarde Kvie
49 Kårstove fra Nordigade Kvie
50 Fjøs fra Ni'igarde Kvie
51 Låve fra Ni'igarde Kvie
52 Stall fra Ni'igarde Kvie
53 Tørrstue fra Nordigarde Kvie
54 Smie fra Lome
55 Einangsferja fra Einangssundet
56 Utvandrerhus fra Decorah, Iowa
57 Vegrotestein fra …
58 Bygning fra Høve
59 Stue fra Midtre Tvengji
60 Eldhus fra Lome
61 Lauvløe fra Sygarde Nørre Hamre
62 Tjæreovn fra Dokken
63 Stue fra Dølahushaugen
64 Fjøs fra Kveto
65 Kullgrop Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder [4]
66 Stabbur fra husmannsplassen Svingen
67 Stue fra Øvre Fristadplassen
68 Skåle fra Øvre Fristadplassen
69 Løe fra Øvre Fristadplassen
70 Låve fra Øvre Fristadplassen
71 Stall fra Øvre Fristadplassen
72 Fjøs fra Nygaard
73 60°58′44″N 9°14′16″Ø Lyftestein
74 Sel fra Øygaardsstøle
75 Fjøs fra Lehøvdstøle
76 Seterbu fra Svartfjell
77 Løe fra Vassetlien
78 Slåttebu fra Beitostølen
79 Løe fra Beitostølen
80 Dusjbad fra Ølken hotell
81 Fiskesløe fra Nystøga
82 Kvernhus fra Mo
83 Kvernhus fra Lalim
84 Sel fra Rennsenn
85 Fjøs fra Haugastølen
86 Mjlkerampe
87 Sel fra Tvengjistølen
88 Fjøs fra Tvengjistølen
89 Sel fra Smørlien
90 Reinsbu fra Galdeberg
91 Fangstgrop Automatisk fredet fangstlokalitet fra jernalder - middelalder [5]
92 Røys
93 Røys
94 Reingrav
95 Bogahi
96 Kullgrop Automatisk fredet kullfremstillingsanlegg fra jernalder - middelalder [6]
97 Hellekiste Automatisk fredet gravminne fra jernalder [7]
98 Elvelund sag- og plogsmie/Leira perse og fargeri
99 Fiskebu fra Haldorsynøyn

Nummereringen følger Valdres folkemuseum: Førar til samlingane.

SamlingerRediger

ReferanserRediger


LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger