Dyrtid er en økonomisk situasjon der etterspørselen etter viktige varer er større enn tilgangen, slik at prisene stiger uvanlig mye.[1]

I Norge er begrepet i særlig grad brukt om situasjonen under og like etter første verdenskrig. I tida fra 1914 til 1920 blei levekostnaden for en vanlig familie mer enn tredobla.[2] «Kamp mot dyrtida» var da en sentral parole for arbeiderbevegelsen. Blant annet var det 6. juni 1917 40 000 i demonstrasjonstog mot dyrtid i hovedstaden. Nasjonalt deltok oppmot 300 000 i streiker på initiativ fra Landsorganisasjonen. Regjeringa bevilga 84 millioner kroner i direkte dyrtidshjelp, og på flere arbeidsplasser fikk arbeiderne gjennomslag for krav om dyrtidstillegg.[3]

I desember 1918 møttes Stortinget til en ekstraordinær sesjon (overordentlig storting) blant annet for å drøfte dyrtidsspørsmål og vedta dyrtidstillegg til offentlig ansatte.[4]

I seinere tider er begrepet inflasjon mer brukt, mens dyrtidsbegrepet tidvis brukes agitatorisk. Blant annet blei det rundt 1970 knytta til kampen mot norsk medlemskap i EEC (det seinere EU), da en av motstandsorganisasjonene tok navnet Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Definisjon i Det Norske Akademis ordbok; besøkt 18. mars 2020.
  2. ^ Thomas Olsen: «Varemangel og dyrtid», på Norsk digital læringsarena; besøkt 18. mars 2020.
  3. ^ Kristian Steinnes: «Kjempet mot dyrtid og vareknapphet», Morgenbladet 5. februar 2018; besøkt 18. mars 2020.
  4. ^ Stenografiske referater fra det overordentlige storting i 1918; besøkt 19. mars 2020.