Murhvelvingen

fredet kulturminne i Bergen

Koordinater: 60°23′41,291″N 5°19′11,654″Ø Murhvelvingen eller Muren er en bygning fra 1500-tallet i Bergen sentrum. Huset er en av Bergens eldste profane bygninger og et fredet kulturminne.

HistorikkRediger

 
Murhvelvingen, Muren eller «Den Rosenkrantzke Muur» i Bergen sentrum huser i dag Buekorpsmuseet.

Murhvelvingen ble oppført som privathus og representasjonslokale for lensherrenBergenhus festning, Erik Ottesen Rosenkrantz og hustru Helvig Hardenberg, etter bybrannen i 1561. Derfor finner en, spesielt i litteratur, benevnelsen «Den Rosenkrantzke Muur», men hverken Edvard Edvardsen, som skrev sin Bergensbeskrivelse i 1694, eller Bernt Lorentzen, som har skrevet Gård og grunn i Bergen i middelalderen (1952),[1] bruker denne betegnelsen på bygningen. Rosenkrantz hadde fått kongens tillatelse til å hente kleberstein fra klosterruineneMunkeliv kloster, og denne kan sees i hjørner og innramminger. Opprinnelig lå det en brønn under hvelvingen, men denne ble dekket til og den offentlige passasjen ble anlagt i 1880-årene. Bygningen ble skadet av branner i 1625, 1640 og 1643. Den ble reparert ved hjelp av offentlige midler i årene 1651-52, og etter det brukt av et vaktkompani.

Opprinnelig hadde bygningen gavler også mot øst og vest, og det nåværende valmtaket er bygd etter brannen i 1702. Det hadde vært brennevinsutsalg i kjelleren i mange år, da private eiere i 1880-82 ble kjøpt ut av Brennevinssamlaget som fortsatte salget fra kjellerlokalet. I 1922 ble dette overtatt av A/S Vinmonopolet. Muren ble solgt til kommunen i 1924. Kirkevergen hadde kontor i 1. etasje i årene 1929-75. I det som en gang var en stor festsal, holder Buekorpsmuseet til. I 1565 feiret Brynhilde Benkestok og fogd Erik Hanssøn Schønnebøl et meget staselig bryllup i denne salen.

Senere ble dette «Café for Striler og Strilejenter».[2] Brennevinssamlaget innredet også en «Toddysal for et bedrestilt publikum» i første etasje, men der kom ingen. Underetasjen har flere mindre kjellere på hver side av den hvelvede passasjen, hvor det har vært butikker siden 1600-tallet. Kjellergulvet viste seg intakt da sementpussen ble fjernet i 2020. Store skiferheller fra Hardanger ligger like fint i dag som da Muren ble bygd. I kjelleren ble det også solgt dynamitt til utpå 1960-tallet, angivelig nok til å sprenge hele Nordnes i luften.[3]

Muren ble fredet i 1927.[4]

BildegalleriRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger