Apside

halvsirketformet nisje i en kirke
Se også Apsis (astronomi).

Apside eller apsis (fra gresk hapsis, «runding»;[1] til norsk fra fransk abside, fra latin absida)[2] er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning. I romersk arkitektur kalt exedra. Som oftest har tilføyelsen også et hvelv formet som en halvkuppel. Apsis vender alltid mot øst.

Tegning som viser apside

I tilknytningen til kirkearkitektur er det generelt navnet gitt til stedet hvor alteret er plassert eller hvor presteskapet har seter.[3] En apsis er tidvis også funnet i en jødisk synagoge, eksempelvis Maoz Haim-synagogen fra 200-tallet e.Kr. i nordlige Israel. Den ble brukt i den antikke romerske basilikaens kortvegg. I kirkearkitekturen er den brukt som koravslutning og plass for alteret. Apsis er adskilt fra hoveddelen av kirken med transept, et latinsk begrep, sammensetningen av trans + sept, som bokstavelig betyr «på den andre siden av skranke».[4]

Referanser rediger

  1. ^ Brody-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 14
  2. ^ «apside», NAOB
  3. ^ Poole, T. (1907): «Apse», Catholic Encyclopedia
  4. ^ Vadnal, Jane (1998): «transept», Glossary of Medieval Art and Architecture. University of Pittsburgh.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  • Spiers, Richard Phené (1911): «Apse», i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 231–232. Artikkelen har detaljert beskrivelse av eksempler fra tidlig kirkearkitektur.
 
Apside fra utsiden, Gamle Aker kirke, Oslo
 
Apside fra innsiden, Gamle Aker kirke, Oslo