Åpne hovedmenyen
Leif Halse
RAL-LeifHalse-1978.jpg
Født7. juli 1896
Halsa
Død8. februar 1984 (87 år)
Levanger
Beskjeftigelse Tegneserieskaper, skribent, barnebokforfatter
Nasjonalitet Norge

Leif Halse i 1978.

Leif Torvald Halse (født 7. juli 1896 i Halsa, død 8. februar 1984 i Levanger) var en norsk lærer og forfatter, som er mest kjent som tekstforfatter til tegneserien om Vangsgutane.

Han vokste opp i Todalen som lærersønn, og var i unge år akiv både som folkemusiker på fele, og som idrettsmann på ski og i friidrett. Han fikk priser på alle tre arenaer.[1] Han gikk på Levanger lærerskole 1914-17. Deretter var han i tre år lærer i hjembygda, før han bosatte seg i Hommelvik, hvor han arbeidet som lærer og lokalhistoriker. Han var tilknyttet NRK skolekringkastinga fra 1946.[1] Som pensjonist fra 1963 flyttet han til Levanger.

Han hadde en stor produksjon av barnebøker, romaner, fortellinger og bygdebøker. Debutboka Ulv (1923) var en novellesamling om ulike former for idrett i bygdene, mens Slåtten om Sjustjerna (1925), som var den første han skrev, handler om natur, bygda og om «korlies bygdemusikken verkar inn på eit ungt og vart kunstnarsinn»[1]. Jordkaren (1924) er en tragisk historie om ufrivillig barnløshet, mens Torevatn drøfter usikkerhet i møte med bygdesnakket. I sin beste bok, Dordi (1929), forteller han om ei ung enke som finner krefter til å overvinne motgang.[1] De fleste av barnebøkene hans henter emner fra oppveksten i Todalen, og har gjerne et preg av nyttig lærdom innvevd i fortellingen.[1] I tillegg til tegneserien Vangsgutane som han skrev nesten årvisst fra 1940 til 1982[2][3], har han også skrevet om de samme guttene i barneboka Flagg over Vangen (1945).

Sammen med kollegene Emil Herje og Sverre By redigerte han antologiene Trønderkveld (1943) og I trønder-lag (1944), under psevdonymet Leif Herby.

Leif Halse mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, Møre og Romsdal fylkes kulturpris, Malvik kommunes kulturpris, og han var æresmedlem i Noregs Mållag og i Nordmøre spelmannslag. En Leif Halse-samling finnes på Todalshytta[4], og ved Todalen skole står et monument over Vangsgutane.[5][6][7]

BibliografiRediger

  • Ulv, fortellingar frå idretts-livet, (ungdomsbok) 1923
  • Jordkaren, 1924
  • Slåtten om Sjustjerna, 1925
  • Torevatn, (ungdomsbok) 1927
  • Dordi, 1929
  • Den grøne grinden, forteljing for gutter. 1933
  • Gutane i Trollheimen, (barnebok), 1936
  • Som i eventyret, (barnebok), 1938
  • Stadion (skuespill), 1941
  • Bonden på Bjørset, 1942
  • Odelsvegen, 1942
  • Todalen, bygdebok, 1943
  • Maken til unge, (barnebok), 1943
  • Lygar-Jo og andre av same to (humor), 1943
  • Hommelvik samvirkelag 1895-1945, med et innlednings-kapitel om Hommelvik i 1870-årene, 1945
  • Flagg over Vangen, (barnebok), 1945
  • På bygdabakkom, (dikt) 1947
  • Malvik bygdebok, bd 1-3, 1957-59
  • Riddaren og Roald', (barnebok), 1958
  • Jens Køldreng, (barnebok), 1960
  • Stangvik sparebank 1865-1965, 1965
  • Tægn te liv, (humor) 1966
  • Lite tå kvart, (humor) 1968
  • Markagard, (lokalhistorie) 1968
  • Sommardagar i Trollheimen, (erindringer) 1969
  • Eit plassrom kalla Trøa, 1970
  • Garden ved brua: Bruset i Todalen, 1970
  • kring gamle Tovadal : Minne frå unge år, 1971
  • Siste kvelden i Okavik, 1972
  • Spelemenn på Nordmøre, 1973
  • Raud brystduk, 1974
  • Mannbjønn, 1976
  • Skirenn og broktak : frå idrettslivet på Nordmøre i gamle dagar, 1978

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
  2. ^ Leif Halse i Allkunne.no
  3. ^ fonna.no Vangsgutane 70 år[død lenke] av Arthur Mo
  4. ^ Fra Todalen og bygda te Vangsgutan[død lenke], av Torill Stork
  5. ^ todalen.no Halsesamlinga
  6. ^ todalen.net Halsesamlinga, med bilde av minnesmerket
  7. ^ Leif Torvald Halse i Store norske leksikon