Gjøco AS er en norsk produsent av maling, beis, lakk og epoxyprodukter.[2] Bedriften har hovedkontor med teknisk avdeling, produksjon og lager i Torvikbukt i Møre og Romsdal. Den har også produksjon i Moss, og datterselskapet Gjøco AB som ligger i Perstorp i Sverige. Salgskontorer er etablert i Torvikbukt, Sørumsand, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Ålesund, Oslo og Perstorp.

Gjøco AS
Tidligere navnGjøen & Co. (1940-1969), Gjøen & Co. A/S (1969-1985), Gjøco Industrier A/S (1985-1992)
Org.formAksjeselskap
Etablert1940
Forgjenger(e)Gjøco Industrier AS
HovedkontorTorvikbukt
LandNorge
Nettstedwww.gjoco.no[1]

De senere år har Gjøco AS vokst, og bedriften er Norges nest største produsent og markedsfører av maling til hus og hjem[3].

Gjøco AS ble av Møre og Romsdal fylkeskommune kåret til årets bedrift i 2010.[4]

Bedriften var i 2010 Norges nest største malingsprodusent.

Historie rediger

Fiskeforretningen Gjøen & Co. startet i Kristiansund i 1939, men de fikk en brå stopp der da forretningen ble rammet av bombingen i aprildagene 1940. Brødrene Sofus Gjøen og John Gjøen, med familienavn fra JøaSmøla, tok da med seg bedriften til Torvikbukt og startet på nytt der i august 1940. Her fikk de fart på bedriften som bar navnet Gjøen & Co. De etablerte en fiskematforretning nær ferjekaia i Torvikbukt. Under krigen var det vanskelig å få tak i nok blikkemballasje, noe som gjorde det nødvendig å etablere røykeri, kjøpe brønnbåt og satse på fersk fisk, rognkaviar, røkt laks og sild[5]. Allerede to år etter gjenoppstarten hadde bedriften 10-15 ansatte og fortsatt vekst[5]. Under hele krigen og fram til 1952 hadde firmaet fiskebiler som gikk helt inn til Eresfjorden og Isfjorden. I Torvika ble levede sei fra Griptaren lagret i store nøter[6]. Brønnbåten gikk på det lengste til Træna og Svolvær for å hente fisk[7]. I 1948 søkte Gjøen og Co. om tillatelse til å produsere egen hermetikkemballasje[7].

Fiskeforretning så langt inne fra de store fangstfeltene ble etter hvert tungvint og lite lønnsomt. Tran var naturlig nok et av produktene i fiskematindustrien. I 1949 begynte de for første gang å tilsette fargestoff til tran, sammen med harpiks fra Spania, og den første låvemalingen fra fabrikken ble produsert[6]. På 50- og 60-tallet var landbruksmaling og salg i nærområdet satsingsområder. Om lag en en fjerdedel av omsetningen i Kristiansund.

Gjøen & Co. utviklet seg senere til et konsern, med enhetene Gjøco Holding, produksjonsselskapet Gjøco Industrier og eiendomsselskapet Gjøco Eiendom. Etter en regnfull vår og sommer i 1991, begynte det å hope seg opp på lageret i Torvikbukt. Produksjons- og eiendomsselskapet fikk økonomiske utfordringer som følge av dette, og de ble slått konkurs i januar 1992[8]. Til tross for dette, rådet optimismen, og en omstrukturert bedrift som bærer dagens navn, Gjøco AS, kunne etter hvert videreføre ny drift fra senvinteren 1992.

På slutten av nittitallet ble det lagt en ny strategi, der hovedproduktene fikk større prioritet og ny design. Et eget fargebrekkesystem ble en del av porteføljen. Rolf Tage Gjøen tok over som daglig leder i 1998. I 2002 ble de første kjedeavtalene inngått[3].

Gjøco AS har i dag ca. 60 ansatte i Norge og en omsetning på om lag 250 mill. kroner[2].

Referanser rediger

  1. ^ GRID-ID grid.458002.b[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Gjøco AS Avd Torvikbukt - 854814702 - Torvikbukt - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 23. januar 2021. 
  3. ^ a b «Om oss på gjoco.no». Besøkt 31.1.2021. 
  4. ^ Breivik, Åge Andre (8. mars 2011). «Gjøco årets bedrift». NRK. Besøkt 23. januar 2021. «Det vart avgjort på eit møte i nærings- og miljøutvalet i fylket i dag. Selskapet får prisen på Fylkestinget i april. | I grunngjevinga frå utvalet står det at Gjøco oppfyller krava på ein god måte, og at det er ein viktig arbeidsplass i kommunen. | "Som den einaste i sitt slag i Møre og Romsdal, har bedrifta utvikla seg til å bli den nest største malingsprodusenten i Norge" står det vidare.» 
  5. ^ a b Sætherskar, Johs (1942). Det Norske næringsliv. 1 : Fylkesleksikon for Møre og Romsdal. Bergen: Ed. B. Giertsen A/S Forlag, Bergen. s. 751. 
  6. ^ a b Leivdal, Nils Tore (1983). Gards- og ættesoge for Gjemnes. Gjemnes kulturstyre. s. 267. 
  7. ^ a b «Planer om hermetikkfabrikk i Torvikbukt.». Tidens Krav: 2. 15. desember 1948. 
  8. ^ «Optimister tross konkurs». Tidens Krav. 16. januar 1992. 

Eksterne lenker rediger