Vitamin D

gruppe fettløselige secosteroider

Vitamin D (kolekalsiferol) er et fettløselig vitamin.[1]

Vitamin D

Ergocalciferol (D2)
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer1406-16-2
ATC-nummerA11CC
DrugBank11094
Kjemiske data
SynonymerCalciferols

En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever.

Definisjon rediger

Vitamin D har flere former eller metabolitter. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et hormon eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.[2]

D2 (ergokalsiferol) fra planter og D3 (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D3, er metabolitten som dannes i leveren fra D3, kolekalsiferol, eller D2. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.

Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D3, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol.[3][4]

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).

Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D3), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.[5][6]

Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. [7]

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et biologisk ståsted.[8]

D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i urin. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen.[9]

Former rediger

Prohormonet vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet.[10] Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (for eksempel fete fiskeslag og tran).

Funksjon rediger

Vitamin D antas å ha en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, blant annet visse kreftformer.

D-vitaminet er også immunsuppresserende - det vil si at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen[klargjør] ved autoimmune sykdommer.[11]

Anbefalte serumnivåer rediger

Anbefalinger om anbefalte 25(OH)D-serumnivåer varierer mellom myndigheter. I Norge angir Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi nbefalt nivå.[12]

Produksjon fra sollys rediger

For å kunne produsere Vitamin D, kreves det UVB lys. For å ha tilstrekkelig lys som inneholder UVB er det behov for at UV-indeksen er på 3 eller mer. [13]

 
Antall Pent eller klart vær (døgn per år)

I Norge er det gjennomsnittlig tilstrekkelig UV-indeks for å kunne produsere Vitamin D kun mellom mai og september.

 
Maksimal UVI og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge
Antall minutter ved ulike UV-nivå, for å oppnå tilstrekkelig månedlige behov[14]
Hudreaksjon på sollys UV-indeks
0–2 3–5 6–7 8–10 11+
Hudtype I:

Blir alltid solbrent, blir aldri brun

10–15 5–10 2–8 1–5
Hudtype II:

Blir lett solbrent, blir sjelden brun

15–20 10–15 5–10 2–8
Hudtype III:

Blir solbrent av og til, blir sakte brun

20–30 15–20 10–15 5–10
Hudtype IV:

Blir sjelden solbrent, blir raskt brun

30–40 20–30 15–20 10–15
Hudtype V & VI:

Blir nesten aldri solbrent, alltid mørk

40–60 30–40 20–30 15–20

Tabellen over tar utgangspunkt i at en ute i sollys >3 ganger i uka, i kun badbukse og T-skjorta eller badedrakt, og at en ikke har tatt på seg solkrem. En slik eksponering for hele hud overflaten tilsvarer å ta mellom 250–500 μg vitamin D (10k og 20k IE) vitamin D per gang eller en lignende mengde som man får ved å konsumere 125–250 ml tran (200μg/100ml[15]). "sommernivået" faller til "vinternivå" innen 6 til 8 uker etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.[16]

Elementer som hindrer UVB-opptak:

  • Solkrem
  • Klær som dekker større areal.
  • Overskyet
  • Oppholde i skygge
  • Ikke tilstrekkelig UV-indeks.

Kilder for UV Varsel:

Mangelsykdom rediger

D-vitaminmangel er et globalt folkehelseproblem. På verdensbasis hadde omlag én milliard mennesker D-vitaminmangel i 2024, mens 50 % av befolkningen hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin. Forekomsten av pasienter med D-vitaminmangel er høyest hos eldre, overvektige pasienter, sykehjemsbeboere og innlagte pasienter. Forekomsten av D-vitaminmangel var 35 % høyere hos overvektige individer uavhengig av breddegrad og alder.[17]

Lavt Vitamin D kan føre til problemer med:

Restitusjon rediger

Det er mulig å komme seg fullstendig over vitamin D-mangel. Tidsrammen avhenger av alvorlighetsgraden av mangelen og behandlingsmetoden.

  • Mild mangel: Kan forbedres i løpet av noen få uker med kosttilskudd.
  • Alvorlig mangel: Kan ta 4-6 måneder å korrigere med kosttilskudd og livsstilsendringer.[23]

Skjelettet rediger

Vitamin D bygger skjelettet sammen med kalsium og fosfat.

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er redusert bentykkelse som fører til:[24]

Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppen hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettmaterien.

Lavt energinivå rediger

Mitokondrier er benigne bakterier i celle, og produserer 95% av energi.[trenger referanse] Når Vitamin D-nivået er lavt, fører det til:

Dette fører videre til:

Øvre grenseverdier for inntak rediger

Vitamin D-forgiftning forekommer ekstremt sjelden, men kan forekomme ved inntak av svært høye doser. Doser på mer enn 1250 mikrogram (50 000 IE) per dag øker nivåene vitamin D til mer enn 150 ng/ml (374 nmol per liter)[29]

Giftig nivå er assosiert med:

Kilder i kosten rediger

I Norge er det lavt forbruk av fisk per person[30], med 31,5kg per person, som utgjør 43% av anbefalt dose (31,5 /(365*0,2))

  • Laks inneholder ca. 10–12 µg vitamin D per 100 gram
  • Sild inneholder ca. 10–15 µg vitamin D per 100 gram
  • Makrell inneholder ca. 5 µg vitamin D per 100 gram
  • Makrell i tomat ca. 3 µg per 100 gram
  • Lett melk: ca. 0,4 µg per 100 gram - det vil si ca. 4 µg per liter
  • Kokt torskerogn: 13 µg per 100 gram
  • Rognleverpostei 39 µg per 100 gram, rå torskelever: 89 µg per 100 gram!
  • Margarin ca. 10 µg per 100 g
  • Tran: 10 µg per 5 ml (en teskje)

Referanser rediger

  1. ^ «Vitamin D». www.mn.uio.no (norsk). Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 18. januar 2021. «Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider. Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran. Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet.» 
  2. ^ «Vitamin D2 og Vitamin D3». relis.no (norsk). RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell. Besøkt 18. januar 2021. 
  3. ^ «Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.». Besøkt 20. april 2021. 
  4. ^ «Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.». Besøkt 20. april 2021. 
  5. ^ «Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood» (PDF). Besøkt 20. april 2021. 
  6. ^ «Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor». Besøkt 20. april 2021. 
  7. ^ «VIVO Pathophysiology Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)». Besøkt 20.04.2021. 
  8. ^ Department of Biochemistry, University of California, Riverside. «Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 12. februar 2009. 
  9. ^ «Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women». Besøkt 20. april 2021. 
  10. ^ Houghton, Lisa A.; Vieth, Reinhold (1. oktober 2006). «The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement». The American Journal of Clinical Nutrition. 4 (engelsk). 84: 694–697. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/84.4.694. Besøkt 18. januar 2021. 
  11. ^ «The FASEB Journal». Federation of American Societies for Experimental Biology (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  12. ^ «Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi». www.brukerhandboken.no. Besøkt 25. februar 2024. 
  13. ^ «Vitamin D-kalkulator: Beregn ditt vitamin D-nivå». www.helse-bergen.no (norsk nynorsk). Besøkt 5. mars 2024. 
  14. ^ «Get Vitamin D from Sun Exposure». www.gbhealthwatch.com. Besøkt 5. mars 2024. 
  15. ^ stok (11. oktober 2017). «Tran og Vitamin D - Kilder og tilskudd - Möller's». Møllers. Besøkt 9. mars 2024. 
  16. ^ Cicarma, Emanuela; Porojnicu, Alina Carmen; Lagunova, Zoya; Dahlback, Arne; Juzeniene, Asta; Moan, Johan (1. september 2009). «Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer». Anticancer Research. 9 (engelsk). 29: 3495–3500. ISSN 0250-7005. PMID 19667143. Besøkt 9. mars 2024. 
  17. ^ Sizar, Omeed (2024). «Vitamin D Deficiency». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 30335299. Besøkt 9. mars 2024. 
  18. ^ «Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat». www.volvat.no. Besøkt 26. februar 2024. 
  19. ^ Matta Reddy, Alavala; Iqbal, Mumtaz; Chopra, Hitesh; Urmi, Shaheda; Junapudi, Sunil; Bibi, Shabana; Kumar Gupta, Santosh; Nirmala Pangi, Viajaya; Singh, Inderbir (20. juli 2022). «Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction». EXCLI Journal. 21: 967–990. ISSN 1611-2156. PMC 9441677 . PMID 36110560. doi:10.17179/excli2022-4935. Besøkt 26. februar 2024. 
  20. ^ Yin, Kai; Agrawal, Devendra K (29. mai 2014). «Vitamin D and inflammatory diseases». Journal of Inflammation Research. 7: 69–87. ISSN 1178-7031. PMC 4070857 . PMID 24971027. doi:10.2147/JIR.S63898. Besøkt 26. februar 2024. 
  21. ^ Akpınar, Şerife; Karadağ, Makbule Gezmen (2022). «Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?». Current Nutrition Reports. 4. 11: 675–681. ISSN 2161-3311. PMC 9468237 . PMID 36097104. doi:10.1007/s13668-022-00441-0. Besøkt 26. februar 2024. 
  22. ^ Eyles, Darryl W.; Burne, Thomas H. J.; McGrath, John J. (1. januar 2013). «Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease». Frontiers in Neuroendocrinology. 1. 34: 47–64. ISSN 0091-3022. doi:10.1016/j.yfrne.2012.07.001. Besøkt 26. februar 2024. 
  23. ^ «How Long Does It Take to Recover from Vitamin D Deficiency». www.proactivehealthcare.co.uk (engelsk). Besøkt 9. mars 2024. 
  24. ^ Angelsen, Madeleine (22. august 2023). «D-vitamin». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 26. februar 2024. 
  25. ^ «Rakitt - engelsk syke». NHI.no (norsk). 13. oktober 2004. Besøkt 26. februar 2024. 
  26. ^ «Hyperparatyreoidisme». NHI.no (norsk). 31. desember 2001. Besøkt 26. februar 2024. 
  27. ^ Malczewska-Lenczowska, Jadwiga; Surała, Olga; Granda, Dominika; Szczepańska, Beata; Czaplicki, Adam; Kubacki, Rafał (9. januar 2024). «The Relationship between Bone Health Parameters, Vitamin D and Iron Status, and Dietary Calcium Intake in Young Males». Nutrients. 2. 16: 215. ISSN 2072-6643. PMID 38257108. doi:10.3390/nu16020215. Besøkt 9. mars 2024. 
  28. ^ Castiglioni, Sara; Cazzaniga, Alessandra; Albisetti, Walter; Maier, Jeanette A. M. (31. juli 2013). «Magnesium and Osteoporosis: Current State of Knowledge and Future Research Directions». Nutrients. 8. 5: 3022–3033. ISSN 2072-6643. PMC 3775240 . PMID 23912329. doi:10.3390/nu5083022.  Parameteren |b esøksdato= støttes ikke av malen. (hjelp)
  29. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :1
  30. ^ «Meir kjøt, og for lite fisk». Helsedirektoratet (norsk). Besøkt 25. februar 2024. 

Eksterne lenker rediger