Virus

genetisk element som kan reprodusere seg

Virus (Viruses) er ei stor urangert biologisk gruppe som består av seks overriker med tilsammen elleve riker, samt en bolk av diverse biologiske grupper som ikke har fått et overrike å tilhøre, enda. Det knytter seg altså fortsatt stor usikkerhet til den biologiske klassifiseringen av virus. To av de mest kjente virusene i dag er trolig den historiske influensapandemien vi kaller spanskesyken (1918–1920) og den pågående (fra 2019–d.d.) koronapandemien som forårsakes av viruset SARS-CoV-2. Virus står også bak alvorlige sykdommer som meslinger, polio og humant immunsviktvirus (hiv), og mindre alvorlige sykdommer som en alminnelig forkjølelse.

Virus
Influensavirus (A/Hong Kong/1/68)
Influensavirus (A/Hong Kong/1/68)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Viruses
Norsk(e) navn: virus
Hører til: Acytota
Antall arter: 9 100+
Habitat: celler i andre livsformer
Utbredelse: global
Delgrupper:

I motsetning til mye annet så er ikke virus levende organismer, men snarere litt arvestoff pakket inn i en proteinkappe. Virus må imidlertid formere seg for å ikke forsvinne. For å lage flere nye viruskopier må virus trenge inn i levende celler. Til det bruker det proteinkappen. Og virusets gener er alt det trenger for å få cellen til å lage kopier av seg selv.

TaksonomiRediger

Nomenklaturen for virus er uavhengig av andre biologiske nomenklaturer, og den er anerkjent som et unntak i den foreslåtte International Code of Bionomenclature (BioCode). Den internasjonale koden for virusklassifisering og nomenklatur (ICVCN) bestemmes av International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV). Et særtrekk er at ICTV ikke angir nivåer i klassifiseringen lavere enn på artsnivå (species).[1]

ICTV fører tilsyn med taksonomien og organiserer virus på basalnivå rangert i riker. Virusriker tilsvarer rangeringen av domene som brukes for cellulært liv, men skiller seg ved at virus innenfor et rike ikke nødvendigvis deler felles aner, og heller ikke deler rikene felles aner med hverandre. Som sådan representerer hvert virusrike minst én forekomst av virus. Innenfor hvert rike er virus gruppert sammen, basert på felles egenskaper som er bevart over tid.[2] Tre riker med DNA-virus aksepteres: Duplodnaviria, Monodnaviria, og Varidnaviria. Klassifiseringen av RNA-virus er lang mer kompleks og skjer hovedsakelig basert på typen genom, gennummer og organisering. For øyeblikket regner man med 5 ordener og 47 familier med RNA-virus, men det finnes også mange ikke-tilordnede arter og slekter. Også viroider og RNA satelittvirus er beslektet, men forskjellig fra RNA-virus og de er heller ikke klassifisert som dette.

BiologiRediger

Virus (latin slim, gift) er genetiske elementer som kan reprodusere seg uavhengig av cellenes kromosomer, men er avhengig av selve cellen. Dette er fordi virus ikke har en egen metabolisme.[3] En del forskere regner virus blant de mest tallrike «mikroorganismer» på vår planet som kan infisere alle typer av cellulære organismer. Det er et spørsmål om virus egentlig skal regnes som levende organismer eller ikke. Virologer i dag vil gjerne si at de ikke oppfyller alle kravene til mikrorganismer, siden de ikke har egen metabolisme. Formering av virus skjer via den lytiske syklus eller den lysogene syklus.

I ekstracellulær form kalles virus for viron. I denne formen er de i stand til å trenge inn i vertscellene, for reproduksjon. Dette ødelegger cellene, og det er dette som forårsaker sykdommer. Virusskapte sykdommer eller forandringer i genene avhenger ofte av vertscellen og hvilket miljø den er i.[3] Virus er hovedårsak til mange sykdommer hos mennesker, fra influensa til kopper og aids. Blant de verste virussykdommene i dag, finner man sykdommene forårsaket av hiv (aids) og Ebola.

Antibiotika hjelper ikke mot virussykdommer, bare mot sykdommer som skyldes bakterier. Vanlige virussykdommer vil man vanligvis overlate til kroppen selv å arbeide med. Mange virussykdommer kan man vaksineres mot.

Det finnes noen typer legemidler mot virus, såkalte antivirale midler. Men fortsatt har man ikke kommet så langt på dette området sammenlignet med legemidler mot bakterier. De antivirale legemidlene må enten påvirke reseptorer på utsiden av vertscellen eller trenge inn i cellen for å kunne bekjempe det sykdomsfremkallende virus, noe som har vært vanskelig å få til. Antivirale midler har i mange tilfelle flere og mer alvorlige bivirkninger enn midler mot bakterier. Resistens mot antivirale midler kan dessuten utvikles.

Virus har vanligvis en negativ effekt på cellene de invaderer, men det har blitt påvist at bakterier som lever rundt varme kilder på havbunnen har inngått symbiose med noen virus.[4]

InndelingRediger

Inndelingen følger Catalogue of Life Checklist versjon 2022-06-23.[5] Det er tatt med et eksempel, som viser kompleksiteten i inndelingen av virus, i kraft av såkalte SARS-virus.[6] Det er verd å merke seg at ICTV ikke angir nivåer i klassifiseringen lavere enn på artsnivå (species).[1] De som vises i eksemplet her er altså ikke offisielle med hensyn til klassifisering og nomenklatur.

Treliste

StatistikkRediger

Statistikken følger GBIF og Catalogue of Life Checklist 2022-06-23.[7][6]

Viruses
Rangering Antall
Overrike 6
Rike 10
Rekke 17
Underrekke 2
Klasse 39
Orden 59
Underorden 8
Familie 189
Underfamilie 136
Slekt 2 224
Underslekt 70
Art 9 108

Se ogsåRediger

Fotnoter og referanserRediger

  1. ^ a b The International Code of Virus Classification and Nomenclature (ICVCN). International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV), March 2021. https://ictv.global/about/code Besøkt 2022-07-06
  2. ^ International Committee on Taxonomy of Viruses Executive Committee (May 2020). "The New Scope of Virus Taxonomy: Partitioning the Virosphere Into 15 Hierarchical Ranks". Nat Microbiol. 5 (5): 668–674 DOI: https://doi.org/10.1038/s41564-020-0709-x
  3. ^ a b Michael T. Madigan, John M. Martinko, Jack Parker (2003) Brock Biology of Microorganisms, Tenth Edition – Pearson Education, Inc. ISBN 0-13-049147-0.
  4. ^ «Virus hjelper og plager bakterier i dypet». forskning.no (norsk). 4. mai 2014. Besøkt 16. april 2021. «Virus er ikke bare en pest og en plage. De kan også være en genbank, en ressurs for bakterier. | Amerikanske forskere har kartlagt virus rundt undersjøiske svovelholdige varme kilder. Disse virusene har genene som skal til for å utnytte energien i svovel. | Bakteriene som lever rundt kildene, blir infisert av virusene. Slik sprer virus gener som på lang sikt hjelper bakteriene med å utvikle stoffskiftet, ifølge en nyhetsmelding i tidsskriftet Science, der studien er publisert. | Men virusene gjør ikke dette gratis. De tvinger bakteriene til å omdanne mer svovel, og forsyner seg av den ekstra energien som utvikles til eget forbruk. (forskning.no/ac)» 
  5. ^ Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., et al. (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). Catalogue of Life. https://doi.org/10.48580/dfpx
  6. ^ a b International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV), Walker, P. J., Siddell, S. G., Lefkowitz, E. J., Mushegian, A. R., Adriaenssens, E. M., Alfenas-Zerbini, P., Davison, A. J., Dempsey, D. M., Dutilh, B. E., García, M. L., Harrach, B., Harrison, R. L., Hendrickson, R. C., Junglen, S., Knowles, N. J., Krupovic, M., Kuhn, J. H., Lambert, A. J., et al. (2021). ICTV Master Species List (MSL). In O. Bánki, Y. Roskov, M. Döring, G. Ower, L. Vandepitte, D. Hobern, D. Remsen, P. Schalk, R. E. DeWalt, M. Keping, J. Miller, T. Orrell, R. Aalbu, R. Adlard, E. M. Adriaenssens, C. Aedo, E. Aescht, N. Akkari, P. Alfenas-Zerbini, et al., Catalogue of Life Checklist (2020.v1). https://doi.org/10.48580/dfp3-37z
  7. ^ Viruses. GBIF & Catalogue of Life, July 4, 2022. Hentet 2022-07-06
  8. ^ dobbelttrådet DNA-virus
  9. ^ enkelttrådet DNA-virus
  10. ^ dobbelttrådet RNA-virus
  11. ^ enkelttrådet RNA-virus

Eksterne lenkerRediger