Antivirale midler

Antivirale midler er medisiner som ved en virusinfeksjon bremser virusets replikasjon; de kalles også bremsemedisiner. De boter altså ikke virussykdommer, men bremser deres utvikling. De benyttes for å sakte ned forløpet blant annet av ubotelige sykdommer som for eksempel HIV.

Antivirale legemidler virker enten ved å blokkere viruset fra å infisere cellen ved å blokkere virusets overflatereseptorer, ved å blokkere virusspesifikk protease eller ved å blokkere replikasjon av virusets arvemasse.

Flere antivirale midler ger alvorlige bivirkninger, og mange virus utvikler lett resistens mot midlene. Ettersom replikasjonen av vira er som størst direkte etter sykdomsutbrudd bør legemiddelet tas så snart som mulig for å få så stor effekt som mulig.

Hemmelse av inntrenging i cellenRediger

Visse stammer av HIV-viruset benytter seg av overflatereseptoren CCR5 for å ta seg inn i cellen. Ved å blokkere denna reseptoren med legemiddelet maravirok kan man hindre viruset i å ta sig inn i cellen. Det finnrs pgså to inntrengningshemmere som forhindrer influensaviruset fra å ta seg inn i cellen, nemlig rimantadin og amantadin.

Hemmelse av DNA-synteseRediger

Ved å hemme RNA- eller DNA-syntesen forhindres dannelsen av nye virus. Dette kan gjøres med såkalte «falske byggesteiner» NRTI eller ved å hemme at enzymet omvendt transkripteres med legemiddel fra gruppen NNRTI.

FrisettingRediger

Legemiddel som Zanamivir hemmer frisetting av nye vira ved å hemme enzymet neuraminidase. Ved at frisettingen hemmes kan ikke viruset spres like lett i kroppen.

Et eksempel på et antiviralt legemiddel er Aciclovir. Zovirax og Virofral er ytterligere to antivirale legeemidler.

Antivirale midlerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Forskning & Framsteg, 2009 nr 2, sida 46, Intellecta infolog, Solna 2009, ISSN 0015-7937