Influensa

Influensa er en sykdom forårsaket av et virus som tilhører familien orthomyxoviridae. Viruset er et negativt 'sensed' RNA-virus, noe som betyr at viruset må «oversette» sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er avledet fra cellen der viruset ble produsert.

influensa-virus.
Virion influensa.jpg
Offisiell plakat om forebyggelse av influensa
Plakat om vaksinasjon fra Folkehelseinstituttet i Norge

Det finnes tre ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun én art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art, og disse refereres til som én virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker, og er assosiert med en mild sykdom som ikke utgjør noe stort helseproblem. Influensa B-virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv om et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker, og er sammen med influensa A-viruset, de virusene som kommer hver vinter.

Influensa A-virus finnes i motsetning til B og C hos en rekke arter. Influensa A-virus kan videre deles inn i subtyper alt etter hvilke varianter av overflateproteinene Hemagglutinin (H) og Neuraminidase (N) viruset har. Det er idag kjent 16 ulike typer av Hemagglutinin (H1-16) og 9 ulike typer av Neuraminidase (N1-9). Alle disse variantene finnes hos ville fugler, i første rekke vannlevende fugler som ender. Hos mennesker finnes i dag to varianter som kalles H3N2 og H1N1. Varianten H5N1 finnes hovedsakelig hos fugler, men har smittet mennesker i noen hundre tilfeller.

Influensa er i de aller fleste tilfeller ikke en dødelig sykdom. Sykdommen kan imidlertid være veldig alvorlig – og i ekstreme tilfeller dødelig – hos eldre, og hos personer med dårlig immunforsvar (f.eks. hos de som har utviklet aids). Sykdommen kan også være alvorlig for personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer.

Influensa i NorgeRediger

I Norge kommer oftest influensaen i løpet av vinterhalvåret – desember til mars – men influensaviruset har allerede vært på en lang reise før det kommer så langt. Det er fordi influensautbruddene også skjer i vinterhalvåret på den sørlige halvkule – april til oktober – slik at legene har vaksinen klar når viruset kommer.

Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen som får influensa, men i 2016 fikk 130 000 personer påvist sykdommen hos fastlege eller legevakten. Samme år døde 1 700 personer av sykdommen, en dobling fra 2015.[1]

SymptomerRediger

Symptomene kommer plutselig, og de vanligste er:

SmitteRediger

Influensa smitter dagen før symptomene bryter ut, også mellom 5 og 7 dager (noen personer smitter i en lengre periode). Barn blir lettere smittet enn voksne, og smitter i omkring to uker etter infeksjonen. Influensa smitter lett, enten ved direkte kontakt, luftveiene eller håndkontakt (for eksempel hånd-til-munn eller hånd-til-øye). For å hindre spredning bør man derfor vaske hender jevnlig i influensasesongen for å hindre smitte.

Større epidemierRediger

Det har vært tre større epidemier, såkalte pandemier, i Norge i forrige århundret;

  • Man er i dag også redd for at en influensavariant som smitter mellom mennesker, skal utvikle seg fra fugleinfluensaen. Mange har fryktet at smitten reiser rundt i verden med trekkfuglene, men det kan se ut som at smitten følger handelsveiene, dvs at den fraktes rundt verden med fjørfe som handelsvare.
  • Høsten 2008 og vinteren 2009 kom en ny type influensa kalt svineinfluensa. Det var en pandemi som forskere tror har kommet fra griser i Mexico-området. Influensaen viste seg å være relativt mild, men et stort vaksinasjonsprogram ble satt igang rundt om i verden.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Influensadødsfallene doblet seg i fjor». ABC Nyheter. 18. oktober 2017. Besøkt 18. oktober 2017. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.