Åpne hovedmenyen
Muslimske demonstranter bærer tegn som leser «Islam vil dominere verden» og «Til helvete med demokrati» i Maldivene, september 2014.

Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerne mener bør innføres. Tilhengere av islamisme vil styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok, Koranen. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Koranen foreskriver dem.

Islamismen har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater.[1] Islamister kan arbeide for sitt mål med fredelige midler, men det finnes ekstreme retninger som bruker vold og terror.

Innhold

HistorieRediger

Islamisme-begrepets historieRediger

Historisk sett ble begrepet islamisme først brukt av franske forfattere på slutten av 1600-tallet. Den franske ordboken le petit Robert oppgir 1697 som det året man først møter på ordet.[2] Opplysningsfilosofen Voltaire var en av de første forfatterne som brukte begrepet islamisme for å beskrive religionen islam.[2] Dette ser man også hos andre franske forfattere på 1800-tallet. Blant annet kan Caussin de Perceval, Comte de Gobineau og Ernest Renan nevnes. Felles for de tre forfatterne var at de i ulike sammenhenger brukte begrepet islamisme som et annet ord for islam.[3]

Utover mot slutten av 1800- og 1900-tallet ble det mer vanlig blant vestlige forskere og forfattere å bruke «islam», og ikke «islamisme» når det omtalte religionen. Det var ikke før den islamske revolusjonen i Iran i 1979 at begrepet islamisme for alvor ble aktuelt igjen.[4] Islamismen som ideologi fikk nå sitt store politiske gjennombrudd.[5] Revolusjonen sørget for at Iran ble den første moderne islamistiske stat. Dette fenomenet førte til en rekke nye ord og uttrykk som skulle beskrive særegenhetene ved dette fenomenet. Blant disse uttrykkene var «islamsk fundamentalisme», «radikal islam» og «politisk islam».[4] Disse uttrykkene gjorde det tydelig at dette var en annen retning av islam enn det man hadde sett tidligere. På tross av dette var det fortsatt ingen klarhet rundt akkurat hva som lå i begrepet islamisme.[4] Det var ikke før etter terrorangrepet 11. september 2001 at bruken av begrepet «islamisme» økte blant journalister og politikere verden rundt. Den økte bruken av begrepet har ført til at det nå har blitt en større konsensus rundt begrepet.[6]

Den militante islamismen som er mest synlig, er historisk sett en frigjøringsideologi med røtter i 1920-årene og dannelsen av Muslimbrødrene i Egypt i 1928.[7][1]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b ntnu: Gemini, nr 2, 2005 Intervju med bl.a. Torbjørn Knutsen, Turid Smith Polfus og Anne Sofie Roald «Vi ser en kamp mellom makthaver og utfordrer, hvor islamistene står i opposisjon og utfordrer sentralmakta i muslimske land.» og «Islamismen er en moderne bevegelse som oppsto som en protest mot det moderne»
  2. ^ a b Mehdi Mozaffari (2007). «”What is Islamism? History and Definition of a Concept”» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 17. 
  3. ^ Mehdi Mozaffari (2007). «”What is Islamism? History and Definition of a Concept”» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 17–18. 
  4. ^ a b c Mehdi Mozaffari (2007). «”What is Islamism? History and Definition of a Concept”» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 18. 
  5. ^ Sørensen, Øystein (2011). Drømmen om det fullkomne samfunn. Fire totalitære ideologier – En totalitær mentalitet?. Aschehoug. s. 175. 
  6. ^ Mehdi Mozaffari (2007). «What is Islamism? History and Definition of a Concept» (PDF). Totalitarian Movements and Political Religions vol 8, No. 1: 18–19. 
  7. ^ Jacob Høigilt: Islamisme i Palestina-konflikten Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.. I 1928 stiftet skolelæreren Hasan al-Banna organisasjonen Det muslimske brorskap, som arbeidet for å bevisstgjøre egyptere om islam og dens potensial og betydning i den moderne verden. På denne tiden var europeisk imperialisme fremherskende i regionen. De arabiske og muslimske landenes nasjonale og religiøse stolthet ble utfordret av det sekulære Europas militære og teknologiske overlegenhet. Islamismen var på mange måter et forsøk på å bli med i den moderne verden uten å miste egen identitet.»

LitteraturRediger

Av islamister
Om islamismen

Eksterne lenkerRediger