Robert Eriksson

norsk politiker
Robert Eriksson
Robert Eriksson.jpg
Født23. april 1974[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Levanger[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1]Rediger på Wikidata
Parti Fremskrittspartiet[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Norges arbeidsminister
16. oktober 2013–16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerAnniken Huitfeldt
EtterfølgerAnniken Hauglie
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–30. september 2013
ValgkretsNord-Trøndelag

Robert Eriksson (født 23. april 1974 i Levanger) er en norsk lobbyist og tidligere politiker (Frp). Han var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 2005–2013 og var leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité 2009–2013. Mellom 2013 og 2015 var han arbeidsminister i Erna Solbergs regjering.[2] Etter at han sluttet i politikken i 2015 har han jobbet som PR-konsulent i firmaet MSLGROUP og som lobbyist for sjømatindustrien, og ble i 2017 leder i bransjeforeningen Norske Sjømatbedrifters Landsforening.

Familiebakgrunn og yrkeskarrièreRediger

Han vokste opp på Lysthaugen i Verdal som sønn av sjåfør Gjermund Eriksson (1955–) og kontorsjef Rita Helene Musum (1956–). Eriksson fullførte videregående skole ved Verdal videregående skole i 1993. Etter førstegangstjenesten studerte han bedriftsøkonomi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han var daglig leder ved Vesta Salgssenter i Levanger 2001–2005. Han har også vært styreleder i Innherred Finans & Forsikring AS.

Politisk arbeidRediger

LokalpolitikkRediger

Eriksson var formann i Nord-Trøndelag FpU 1991–1994, medlem av Fremskrittspartiets Ungdoms sentralstyre 1995–1996 og 1998–2000, samt politisk nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom 1998–2000. Lokalpolitisk var han formann i Verdal Fremskrittsparti 1992–1993, medlem av Verdal kommunestyre 1992–2011, gruppeleder 1995–2006, medlem av formannskapet 1999–2005 og medlem av Innherred samkommunestyre 2003–2005.

Eriksson var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995–2005, gruppeleder 1997–2006, medlem av fylkesutvalget 1999–2003 og formann i Nord-Trøndelag Fremskrittsparti 2002–2008. Før han ble innvalgt på Stortinget i 2005, fungerte Eriksson som 1. vararepresentant 1997–2005. Han stilte til gjenvalg ved stortingsvalget i 2013, men Fremskrittspartiet fikk ikke nok stemmer i Nord-Trøndelag til å få en representant derfra.

ArbeidsministerRediger

Eriksson ble i 2013 utnevnt til arbeidsminister i Erna Solbergs regjering. Han måtte forlate regjeringen mot sin vilje 16. desember 2015 etter at Fremskrittspartiet bestemte at han skulle byttes ut.[3][4] Ifølge valgforsker Anders Todal Jenssen skyldtes avskjedigelsen at de «svakeste statsrådene [ble] byttet ut med nye sterke politikere» i forkant av stortingsvalget i 2017.[5] I en bokutgivelse rettet Eriksson, etter at han måtte gå av som statsråd, sterke beskyldninger både mot embetsverket i Arbeids- og sosialdepartementet, Statsministerens kontor, ledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Frps ledelse, og hevdet de stod i «ledtog» mot ham, og tok et oppgjør med beslutningen om å fjerne ham fra regjeringen; Dagsavisen skrev at Eriksson «hadde en ekstremt dårlig tone med sitt embetsverk».[6] Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad, utnevnt av den forrige rødgrønne regjeringen, var en av mange embetsmenn Eriksson kom på kant med, og som han erstattet med Sigrun Vågeng kort før han selv måtte forlate regjeringen. I den forbindelse uttalte Eriksson at han skulle "gjenreise A-en i NAV" (NRK-klipp 10. april 2015). Vågeng måtte selv gå i 2020 som følge av Trygdeskandalen og etter at hun hadde mistet tilliten hos Erikssons etterfølger Anniken Hauglie (H).[7]

PR-konsulent og lobbyistRediger

Etter tiden som arbeidsminister startet han 1. august 2016 i jobb som konsulent i PR-byrået MSLGROUP og ga beskjed om at han ikke ville stå på Frps liste til neste stortingsvalg.[8]

12. juni 2017 tok han over som leder i bransjeforeningen Norske Sjømatbedrifters Landsforening.[9]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger