Åpne hovedmenyen

Statens pensjonsfond (også kalt Oljefondet, Pensjonsfondet, eller SPU) er et norsk statlig fond som ble etablert i 1990, og endret navnet til Statens pensjonsfond utland i 2006. Dette var en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Virksomhetene i de to fondene ble videreført, og de to har ingen felles organisasjon eller administrasjon, bare et felles navn. De to delene av Statens pensjonsfond kalles Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene i samsvar med retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM) står for den operative forvaltningen av fondet, mens hovedstyre i Norges Bank har rollen som styre. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.

Verdien på oljefondet var 8 256 milliarder kroner ved utgangen av 2018, ned fra 8 488 milliarder kroner ved utgangen av året før.[1]

Innhold

Statens pensjonsfond utlandRediger

Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond, ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte den norske finansielle formuen som stammer direkte fra petroleumsvirksomheten. Knut Kjær ledet Statens pensjonsfond utland frem til nyttår 2008, da Yngve Slyngstad tok over.

Fondet tilføres hvert år inntekter som tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, samt avkastningen av fondets formue. Fra fondet blir det trukket et beløp som går med til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet skal i henhold til handlingsregelen tilsvare forventet realavkastning, anslått til 4 prosent av fondet ved inngangen til budsjettåret. På grunn av økonomiske vurderinger, som tilsier en noe lavere avkastning fremover, settes anslaget for fondsavkastningen ned til 3 prosent i 2017.[2]

Tanken om å opprette et petroleumsfond kan spores minst tilbake til utvalget som forfattet NOU 1988:21 «Norsk økonomi i forandring. Perspektiver for nasjonalformue og økonomisk politikk i 1990-årene», også kjent som «Steigum-utvalget». Det norske oljefondet er i internasjonal særstilling når det gjelder forvaltning av fellesskapets formue, og har høstet internasjonal anerkjennelse for sin åpenhet når det gjelder de faktiske investeringer fondet foretar.[3]

Finansdepartementet er den formelle eier av Statens pensjonsfond utland og har det rettslige ansvaret for forvaltningen av fondet, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen (i samsvar med retningslinjer gitt av Finansdepartementet), og det er Norges Bank Investment Management som har dette arbeidet. Fondets midler anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.

Det er staten ved Finansdepartementet som formelt tar de overordnede beslutningene om strategi, som hvor store deler av fondet som skal plasseres i ulike eiendeler som aksjer, obligasjoner og eiendom. Dette valget vil over tid bestemme mer enn nitti prosent av fondets avkastning og risiko. Alle fondets midler er investert i utlandet. Sommeren 2007 vedtok Stortinget at 60 prosent av fondet skal investeres i aksjer mens 40 prosent skal settes i rentebærende verdipapirer. I mars 2010 fikk fondets forvaltere et mandat til å investere i eiendom. Målsetningen er å redusere renteinvesteringene med 5 prosent av fondskapitalen, og sette dette i eiendom. Statens pensjonsfond utland har oversikt over hvor stor andel av investeringene som blir foretatt i grønne fond.[trenger referanse]

Første innskudd i fondet ble gjort i 1996, og i løpet av de første 20 årene ble det overført nær 3 500 milliarder kroner til fondet. Siv Jensen ble i 2016 den første finansminister som foretok et uttak fra fondet. Uttaket på 6,7 milliarder ble offentliggjort i statsregnskapet og ble begrunnet med reduserte inntekter til staten som følge av den lave oljeprisen.[4]

Historiske tallRediger

 
Verdi av fondet i milliarder (Juni 2017)
År Verdi 1 Økning Overføring 1 Avkastning2
1996 47,8
1997 113,4 137,2 % 60,9
1998 171,8 51,5 % 32,8 9,3 %
1999 222,4 29,5 % 24,2 14,5 %
2000 386,4 73,7 % 149,8 2,5 %
2001 613,7 58,8 % 251,2 -2,5 %
2002 609,0 −0,8 % 125,4 -4,7 %
2003 845,3 38,8 % 103,9 12,6 %
2004 1 016,4 20,2 % 138,2 8,9 %
2005 1 399,1 37,7 % 220,3 11,1 %
2006 1 784,0 27,5 % 288,3 7,9 %
2007 2 019,0 13,2 % 313,6 4,3 %
2008 2 275,0 12,7 % 384,0 -23,3 %
2009 2 640,0 13,9 % 169,0 25,6 %
2010 3 077,0 16,4 % 182,0 9,6 %
2011 3 312,0 7,6 % 271,0 -2,5 %
2012 3 816,0 13,42 % 276,0 13,4 %
2013 5 038,0 15,95 % 239,0 16,0 %
2014 6 431,0 7,58 % 147,0 7,6 %
2015 7 475,0 16,23 % 43,0 2,7 %
2016 7 510,0 0,46 % -105,0 6,9 %
2017 8 488,0 13,02 % -61,0 13,7 %
2018 8 256,0 -2,73 % 33,8 -6,1 %
  1. i milliarder kroner.
  2. Økt markedsverdi målt i internasjonal valuta; Kilde: Norges Bank

MilepælerRediger

Angir første dato når fondets verdi har passert angitt verdi, og tar ikke hensyn til om verdien senere har sunket under denne verdien igjen. Norges folketall er angitt for nærmeste kvartal, som angitt av Statistisk sentralbyrå.

Dato Milliarder NOK Folketall (mill) Per capita (mill) Ref
5. desember 2004 1 000 4,60 0,220 [5]
31. oktober 2007 2 000 4,75 0,430 [6]
19. oktober 2010 3 000 4,85 0,620 [7]
25. februar 2013 4 000 5,06 0,790 [8]
2. desember 2013 5 000 5,10 0,980 [9]
27. november 2014 6 000 5,16 1,16 [10]
18. mars 2015 7 000 5,18 1,35 [11]
2. mai 2017 8 000 5,27 1,5 [12]
2. april 2019 9 000 5,34 1,7 [13]
1. august 2019 9 500 ca 5,341 1,8 [14]

1Folketall 2. kvartal 2019 offentliggjøres 20. august 2019.[15]

InvesteringeneRediger

Pensjonsfondet består av internasjonale aksjer, obligasjoner og eiendom. Fondet er spredt ut over de fleste land, markeder og valutaer for å oppnå en bred eksponering mot global vekst og verdiskapning. Ved utgangen av 2018 var 66,3 % av fondet investert i aksjer, 30,7 % i rentepapirer og 3,0 % unoterte eiendomsinvesteringer.[1]

Finansdepartementet har besluttet at aksjeinvesteringene skal gradvis økes til 70 % av fondets verdi, og fondet har mandat til å investere opptil 7 % av fondets verdi i eiendomsmarkedet.[16]

Av investeringene i obligasjoner var 70 % lån til stater og relaterte institusjoner og 30 % lån til bedrifter. USA er den største lånetakeren, og per 30. september 2017 skyldte den amerikanske staten 570 milliarder kroner.[17]

AksjerRediger

Aksjer er en eierandel av en bedrifts egenkapital. Sammenlignet med bankinnskudd så gir aksjeinvestering vanligvis høyere avkastning, men også høyere risiko. Siden oppstart av fondet har man økt eksponeringen mot aksjer jevnt og trutt fra å ha null aksjer før 1998 til å ha et mål om å ha 70 % av fondet i aksjer i 2017. Fondet er en betydelig global aktør, og eide per 1. november 2017 1,3 % av alle børsnoterte aksjer i verden og, 2,3 % av alle børsnoterte aksjer i Europa.

StatsobligasjonerRediger

Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Land utsteder statsobligasjoner for å stabilisere finansmarkedene, finansiere investeringer, betale ned gjeld, bygge opp valutareserver eller finansiere regjeringens aktiviteter. For et utviklingsland vil det å utstede statsobligasjoner være et viktig tegn på internasjonal kredittverdighet.[18]

I starten ble nesten hele SPU investert i statsobligasjoner. Aksjeinvesteringer ble introdusert i fondets portefølje i 1998. I 2006 ble det vedtatt at 60 % av fondet skal investeres i aksjer og 40 % i verdipapirer, deriblant statsobligasjoner.[19]

Ved utgangen av 2008 hadde SPU investert ca. 555 milliarder i 45 lands statsobligasjoner. 19 av disse landene var utviklingsland. Dette utgjorde i underkant av 1/4 av SPUs totale investeringer.[20] Investeringer i statsobligasjoner er ikke underlagt de etiske retningslinjer som styrer resten av fondets investeringer. Det har siden 2006 vært mulig for Finansdepartementet å stoppe NBIM fra å kjøpe statsobligasjoner fra et land, men dette må baseres på bred internasjonal konsensus. Et land har blitt eksludert fra fondets investeringsunivers, og det var Burma i 2007. Frem til 2010 var SPU styrt av et eneste etisk krav: «Fondet kan ikke plasseres i rentebærende instrumenter utstedt av følgende stater: Burma. »[21]

I 2010 kom Finansdepartementet med et forslag om å endre retningslinjene til å kunne gjelde andre land enn Burma. Kravet for utelukkelse er imidlertid så strengt at Burma fremdeles er det eneste landet som i praksis blir berørt: «Utelukkelse av statsobligasjoner utstedt av bestemte land bør bare besluttes der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene.»[22]

Oljefondet som del av innbyggernes formueRediger

I et notat fra tenketanken Civita har økonomen Steinar Juel argumentert med at formuen i Statens pensjonsfond (oljefondet) bør sees som en del av norske borgeres formue, følgelig er inntektsfordelingen betydelig mindre skjev enn hva den ellers blir.[23] Juels argumentasjon har blitt imøtegått av forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene,[24] sistnevnte hevder at de to (borgernes private formue og hver enkelts andel av oljefondet) må sees adskilt, og om de regnes sammen så «legger vi sammen epler og pærer».[25] Videre argumenterer Moene at om en skal se oljefondet slik, så kan en like gjerne se dets bidrag tilbake til samfunnet som en koppskatt, dvs. svært ulikt fordelt.[26]

EtikkrådetRediger

Etikkrådet i Statens pensjonsfond utland har som oppgave å vurdere om selskaper som det blir investert i, er i samsvar med fondets etiske retningslinjer. Rådet sender tilrådninger til finansdepartementet, som fatter beslutninger om selskaper som det ikke skal investeres i. I sin vurdering av hvilke selskaper som skal utestenges, brukes informasjon fra selskapenes hjemmesider eller de er bekreftet av andre kilder. Selskapene blir også anmodet om å offentliggjøre detaljer rundt sin virksomhet.[27] Etikkrådet evaluerer eller uttaler seg ikke om investeringer i statsobligasjoner.

Den 9. september 2008 fortalte HegnarOnline hvordan Statens pensjonsfond utland hadde plassert 270 milliarder kroner i aksjer notert på de amerikanske børsene.[28] Det viste seg blant annet at mye penger var plassert i volatile amerikanske banker og finansinstitusjoner, deriblant både Lehman Brothers (nå konkurs[29]), Fannie Mae og Freddie mac (begge kjøpt opp av den amerikanske staten[30]). Den 25. september 2008 ble det skrevet en artikkel i Dagbladet som hevdet at Statens pensjonsfond – utland per 31. desember 2007 hadde store eller små investeringer i minst 22 internasjonale gamblingselskaper, i alt verdt 1,85 milliarder kroner.[31]

Følgende selskaper er utelukket fra fondet (2008)[32]:

Klasevåpen
Kjernevåpen
Antipersonell landminer
Salg av militært materiell til Burma
Menneskerettigheter
Miljøskade
Kull

I 2016 utelukket Norges Bank 52 kull-selskaper fra fondet.[33]

Statens pensjonsfond NorgeRediger

Statens pensjonsfond Norge (SPN), tidligere Folketrygdfondet, er et norsk, statlig fond som forvalter de økonomiske ressursene til folketrygden, med det til hensikt å gi størst mulig avkastning. Fondet ble opprettet i 1967 av Borten-regjeringen med hjemmel i lov om folketrygd 17. juni 1966. Forvaltningsreglene vedrørende fondet legges av Stortinget. Fondet ledes av ni styremedlemmer (oppnevnt av Kongen i statsråd), som sitter i fire år hver. Fondets midler er plassert i en lang rekke forskjellige former for verdipapirer. Fondets midler anbringes som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet.

Administrerende direktørerRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

StyreledereRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Hovland, Kjetil Malkenes. «Første minus på åtte år for Oljefondet: – Resultatene i 2018 var svake». E24. Besøkt 27. februar 2019. 
  2. ^ Finansdepartementet (16. februar 2017). «Økt aksjeandel i pensjonsfondet og justert anslag for fondsavkastningen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. oktober 2017. 
  3. ^ «IMF advarer mot Frps oljepengebruk» (norsk). E24. 24. mai 2013. Besøkt 7. desember 2013. 
  4. ^ «Første uttak fra Oljefondet». Dagens Næringsliv. 3. mars 2016. Besøkt 3. mars 2016. 
  5. ^ Sigurd Bjørnestad (9. desember 2004). «Oljefondet har rundet 1 billion kroner» (norsk). Aftenposten. Besøkt 2. april 2019. 
  6. ^ «2000 milliarder i Oljefondet» (norsk). RA. 14. november 2007. Besøkt 2. april 2019. 
  7. ^ «Oljefondet har passert 3000 milliarder kroner» (norsk). Nrk. 19. oktober 2010. Besøkt 2. april 2019. 
  8. ^ Ida Hanstad (25. februar 2010). «Oljefondet har passert 4.000 milliarder» (norsk). E24. Besøkt 11. oktober 2013. 
  9. ^ Marius Lorentzen (2. desember 2013). «Oljefondet har nådd 5.000 mrd.: Nå er nordmenn nesten oljemillionærer» (norsk). E24. Besøkt 2. desember 2013. 
  10. ^ Jostein Nissen-Meyer (27. november 2014). «Oljefondet har passert 6.000 milliarder kroner» (norsk). E24. Besøkt 5. desember 2014. 
  11. ^ E24 - Oljefondet over 7.000 milliarder kroner (13.3.2015)
  12. ^ «Oljefondet passerte 8000 milliarder». www.dn.no (norsk). Besøkt 3. mai 2017. 
  13. ^ «Oljefondet setter ny rekord - passerer 9000 milliarder milliarder». www.dn.no (norsk). Besøkt 2. april 2019. 
  14. ^ «Oljefondet verdt over 9.500 milliarder». www.e24.no (norsk). Besøkt 1. august 2019. 
  15. ^ Mal:Tittel=Norges befolkning kvartalsvis, ssb.no
  16. ^ «Investeringsstrategien». www.nbim.no (norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  17. ^ «Renteforvaltningen». www.nbim.no (norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  18. ^ Brynildsen, Øygunn S., 2009. Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16 (PDF)
  19. ^ Brynildsen, Øygunn S., 2009. Borrow My Pension - The Norwegian government Pension Fund - Global: A responsible lender?:16 (PDF)
  20. ^ NBIM, 2009: Government Pension Fund – Global Fixed income securities at 31 December 2008. http://www.norges-bank.no/upload/73982fi_holdings_spu_sorted.pdf[død lenke]
  21. ^ St.meld. nr. 20 (2008-2009), Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-20-2008-2009-/8.html?id=553299
  22. ^ Meld.St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009. Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine.
  23. ^ Steinar Juel (12. april 2019). «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev». Civita. Besøkt 6. mai 2019. 
  24. ^ Kalle Moene, Rolf Aaberge (23. april). «Civitas useriøse beregninger». Aftenposten. Besøkt 6. mai 2019. «Civitas ny-regning endrer imidlertid ikke på realitetene. Statens finansformue eller finansinntekter dukker ikke opp på husholdningenes bankkonti. Ulikheten i husholdningenes formuesfordeling blir selvsagt ikke mindre. De eksisterende forskjellene i norske familiers muligheter til å hjelpe barna sine med å kjøpe egen bolig forsvinner heller ikke. Det eneste Civita oppnår, er å tilsløre formuesforskjellene og å så tvil om offisiell statistikk og ulikhetsforskningen.»  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  25. ^ Kalle Moene (30. april 2019). «Tankeløst om formuesfordeling». Dagens Næringsliv. Besøkt 6. mai 2019. «Juel legger sammen privateide og statseide formuer. Hver husholdning får like eierandeler i statens formue. Ved å legge de to formuene sammen for å finne fordelingen av den samlede Juel-formuen må vi tro at: det er det samme for folk om de har formuen sin på egen eller på statens hånd, folk kan omgjøre de to typene formue til privat forbruk og investering på en måte som kan sammenlignes, avkastningen på fellesformuen er den samme til alle husholdninger. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, legger vi sammen epler og pærer. Vi vet at ingen av de tre vilkårene er oppfylt. Da blir det meningsløst å spørre om ulikheten i den samlede Juel-formuen går opp eller ned så lenge viktige deler av denne formuen disponeres under helt ulike vilkår.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 209 (hjelp)
  26. ^ Kalle Moene (26. april 2019). «Varsellamper bør lyse rødt når noen sier «som økonom mener jeg»». Dagens Næringsliv. Besøkt 6. mai 2019. «For å illustrere, la oss tenke som om avkastningen på Oljefondet er inntekter til oss alle som i hovedsak går til offentlig forbruk og velferdsstaten. I fjor var avkastningen omtrent 85.000 kroner per innbygger. Dette betyr at en familie med tre personer og en samlet inntekt på cirka 500.000 måtte «bidra» med 255.000 kroner til offentlige budsjetter fra disse midlene i tillegg til vanlige skatter og avgifter. En advokat og to andre medlemmer av en husstand med la oss si fire millioner kroner i inntekt ville også «betale» det samme fra formuesinntekten til staten. Slik sett fungerer fellesbetalte utgifter via avkastningen på Oljefondet som en «koppskatt», en skatt med likt skattebeløp uavhengig av inntekt. Dette betyr at skattesystemet blir betydelig mindre progressivt enn det vi har på papiret. Kanskje vi burde gå inn for et for mer progressiv skatt av de private inntektene for å rette opp denne utilsiktede effekten? Regjeringen og stortingsflertallet har som kjent i stedet brukt deler av avkastningen av oljeformuen til å gi de største skattelettelsene (redusert selskaps- og formuesskatt) til de rikeste.» 
  27. ^ http://www.dep.no/fin/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/006071-070715/dok-bn.html
  28. ^ http://www.hegnar.no/bors/article312104.ece
  29. ^ http://www.commondreams.org/newswire/2008/09/16-5
  30. ^ http://www.guardian.co.uk/business/2008/sep/07/freddiemacfanniemae
  31. ^ http://www.dagbladet.no/sport/2008/09/25/548050.html
  32. ^ Statens pensjonsfond utland: Årsmelding 2008 (PDF)
  33. ^ «Første kulleksklusjoner fra Statens pensjonsfond utland». Norges Bank. Arkivert fra originalen . Besøkt 15. april 2016. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger